Situasjonen i jordbruket er alvorlig, og mange bønder teller på knappene. For første gang ble det forhandlet med utgangspunkt i et definert inntektsgap og nytt tallgrunnlag som presentert i Meld. St. 11 (2023-2024). Årets forhandlinger handlet dermed om hvor raskt dette gapet skal tettes og fordeling av rammen på de ulike produksjonene. I tillegg ble en del viktige saker behandlet i år, herunder teigbasert tilskudd, telledato og ny prismodell for melk. Her får du en oversikt over noen viktige momenter i den fremforhandlede avtalen (saken oppdateres).
Ramme og fordeling
Statens tilbud hadde en ramme på 2,6 mrd. kroner, som gav et forhandlingsresultat på vel 400 millioner kroner. Jordbrukets krav hadde en ramme på 3,9 mill. kroner.
Av rammen på 3,015 mrd. kroner er 2,217 mrd. kroner økte budsjettmidler i 2025 og 627 mill. kroner økte målpriser fra 1. juli 2024. Utslaget av økte priser utgjør cirka 400 kroner i året for en gjennomsnittsfamilie og 0,5 prosentpoeng på prisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer.
Beregnet normert inntektsgap i 2024 på 135 900 kroner. Avtalen legger opp til en normert tetting på 60 000 kroner. Med det gjenstår et normert inntektsgap på 76 000 kroner etter årets jordbruksoppgjør. Totalt legges det opp til kostnadskompensasjon og redusert inntektsgap på 117 717 kroner (normert).
Tilsvarende tall uten 20 prosent normering:
- Inntektsgap i 2024 er 222 791 kroner.
- Avtalen legger opp til en tetting på 50 000 kroner.
- Summen av kostnadskompensasjon og redusert inntektsgap (penger på bondens konto) er 98 098 kroner.
- Med det gjenstår et inntektsgap på 172 791 kroner.
Melk
- Melk tas ut av gul boks. Endringen gjennomføres i andre halvdel av 2024. Partene tar sikte på å innføre en volumprismodell for melk fra 1. november 2024. Ansvaret for å sette planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) gis til Tine SA.
- Det innføres et pristilskudd på melk fra 1. juli på 32 øre/liter. Distriktstilskudd på melk gjøres om til et generelt pristilskudd med distriktsdifferansierte satser fra 1. juli 2024.
Korn
- Målpris matkorn økes med 18 øre og målpris fôrkorn økes med 7 øre. Matkorntilskuddet økes med 24 øre. Prisnedskrivingstilskuddet (PNS) for norsk korn økes tilsvarende prisøkning på fôrkorn.
- Det innføres et særskilt arealtilskudd for hvete, og for oljefrø, erter og proteinvekster. Det innføres tak for arealtilskudd på 3000 dekar.
- PNS for importert karbohydratråvare til kraftfôr avvikles.
- Det etableres en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere virkemidlene i korn- og kraftfôrpolitikken.
Kjøtt og egg
- Tak på husdyrtilskudd settes til 1 mill. kroner per jordbruksforetak per år.
- Produksjonsregulering skal utredes. En arbeidsgruppe settes ned etter jordbruksforhandlingene.
- En arbeidsgruppe skal utrede bruk av Husdyrregisteret eller Husdyrkontrollen som erstatning for dagens telledato-system. Gruppa skal komme med en anbefaling til partene senest 15. November 2024 og det settes av 10 mill. kroner i 2025 til å kunne starte utvikling av IKT-systemer.
- Utmarksbeitetilskuddet for småfe økes med 130 kroner og beitetilskudd for storfe økes med 150 kroner. Beitetilskudd for småfe økes med 30 kroner.
- Husdyrtilskudd til andre storfe økes med 200 kroner og til sau økes det med 150 kroner fra 1-75 vfs og med 90 kroner for 76-150 vfs. Også satsene for ammegeit økes med 184 kroner for 1-60 og 111 for 61-120.
- Grunntilskudd for sau og lam økes med 1,50 kroner og for geit og kje med 1,50 kroner. I tillegg økes satsene for kvalitetstilskudd lammeslakt med 555 kroner, og kjeslakt over 5,0 kg med 500 kroner.
- Teigbasert tilskudd skal utredes og prøves ut gjennom prosjektet Bærekraftig landbruk i Nord. Formålet med prosjektet er å forhindre gjengroing av areal.
- Reglene for tilskudd ved produksjonssvikt endres, slik at søkeren kan stryke de to dårligste og det beste året av de siste syv årene i gjennomsnittsberegningen.
Velferdsordninger
- Det er behov for å vurdere juridiske og økonomiske konsekvenser ved eventuell innføring av samordning nærmere. Samordningen fjernes derfor ikke.
- Satsene for avløsning ved ferie og fritid økes med 6 pst. og for avløsning ved sykdom og fødsel mv. økes satsen med 150 kroner per dag.
Dersom noe ikke er omtalt i sluttprotokollen, er det statens tilbud som gjelder. Er det ikke heller omtalt der, videreføres dagens ordning/praksis.