Kvinner Landbruk Foto Villde Haarsaker

Viktig grep for bondevelferden

Jordbruksoppgjøret Velferd

Partene i jordbruksoppgjøret har vurdert landbrukets velferdsordninger og fredag kom de med sin rapport. Det er flere utfordringer med dagens ordninger.

I etterkant av jordbruksoppgjøret 2023 har en partssammensatt arbeidsgruppe gjennomgått velferdsordningene i landbruket. Politisk nestleder Vegard Vigdenes og fagrådgiver Lise Saga har representert Norsk Bonde- og Småbrukarlag i gruppa. Nå har de levert sin rapport.

Gruppa har vurdert dagens velferdsordninger i landbruket. Arbeidsgruppa kommer ikke med noen klare konklusjoner. Rapporten vil være en del av grunnlaget til vårens jordbruksforhandlinger.

Klikk her for å laste ned rapporten. 

 

Må revurdere samordningen

I dag avkortes tilskudd til avløser ved sjukdom og fødsel mv. mot annen inntekt og sjukepenger. Dersom ei bonde med inntekt utenfor jordbruket blir sjuk, må hun benytte inntekt hun egentlig skal leve av til å betale avløser ved sjukdom, fødsel mv. Denne samordningen er en stor utfordring for bøndene det gjelder, og også forvaltningen har utfordringer med å håndtere dagens ordninger.

Kun 18 prosent av alle bønder regnes som «heltidsbønder» og henter 90 prosent av inntekta eller mer fra jordbruksdrifta. Majoriteten har annet inntektsgivende arbeid ved siden av gården, og hele 69 prosent har høyere inntekt fra annet arbeid enn jordbruk. Endring av dagens samordning vil derfor ha positiv effekt for majoriteten av norske bønder.

- Å rydde opp i dagens samordning vil være et viktig grep for bondevelferden, sier politisk nestleder Vegard Vigdenes.

I rapporten har arbeidsgruppa vurdert fire alternativer til samordning av avløsertilskuddet med annen inntekt:

  • Videreføring av dagens ordning
  • Fjerne all samordning
  • Fjerning av samordning med lønn de første 16 dagene ved sykdom
  • Fjerning av samordning for tilskudd knyttet til svangerskap, fødsel mv.

- NBS mener i utgangspunktet at all samordning skal fjernes, og pekte også på dette i primærkravet til jordbruksoppgjøret 2023. Sykepenger fra NAV og annen inntekt skal ikke avkortes mot avløsertilskuddet, sier Vigdenes.

 

Vil styrke ordningen for unge bønder

Det er svært vanlig at unge bønder har inntekt ned mot 1G de første driftsårene. De opparbeider seg dermed ikke sjukepengegrunnlag, og er derfor også en spesielt sårbar gruppe. Dette har arbeidsgruppa sett på i sin rapport.

Et tiltak for å redusere personlig risiko ved oppstart, er at unge bønder får sjukepengegrunnlag og pensjonspoeng opp til 5G. Dette har også NBS foreslått i sin opptrappingsplan.

- Dette er tiltak som kan redusere økonomisk risiko ved sjukdom, og som bidrar til en trygg alderdom for bonden, sier Vigdenes.

- Det vil også kunne være et godt tiltak for å sikre rekruttering til næringa.

 

Utfordrende å ha ektefelle som avløser

I rapporten peker arbeidsgruppa på at det ikke vil være mulig å bruke avløsertilskuddet til å lønne ektefelle ved sjukdom, fødsel mv. Innenfor dagens regelverk. Det vil heller ikke være mulig å kontrollere. Det trekkes frem i rapporten at dagens praksis vil være hensiktsmessig å videreføre.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tidligere pekt på at ektefelle ofte kjenner drifta best, og at det vil være en fordel for bonden å kunne bruke hen som avløser ved sjukdom. Det er heller ikke alltid avløser tilgjengelig når behovet melder seg.

- Å kunne bruke avløsertilskudd til å lønne ektefelle er en viktig sak for organisasjonen og for mange bønder. Det er derfor skuffende at rapporten viser at dette ikke vil være mulig i dag, sier Vigdenes.

 

Kan forvente flere justeringer

I tillegg til samordningen og hvem som kan motta avløsertilskudd, har arbeidsgruppa blant annet også vurdert landbruksvikarordningen og i hvor stor grad avløserlagene vil være i stand til å levere på landbruksvikarberedskap. Rapporten viser særlig at dette vil være en utfordring i framtiden, med lavere rekruttering til landbruksyrkene.

Les også utredning fra Ruralis om avløserordningen.

Rapporten tar også for seg tidsavgrensing av tilskuddsgrunnlaget. Flere og flere kommer seg i dag etter langtidssykdom, og dagens grense på 365 dager er for kort. Arbeidsgruppa har derfor vurdert om grensen bør utvides med et helt eller halvt år.

- Det gjelder ikke så mange, men for dem det gjelder, er det helt avgjørende, sier Vigdenes.

- Vi skal nå ta en grundig gjennomgang av rapporten og arbeidsgruppas vurderinger. Det vil nok komme flere forslag til justeringer av velferdsordningene i landbruket i vårens forhandlinger, avslutter Vigdenes.