Det gir en tetting av inntektsgapet mellom bønder og sammenligningsgruppa på 60 000 kroner, som tilsvarer 50 000 kroner på bondens konto (uten normering). Inntektsnivået blir da 505 768 kroner, normert til 606 922 kroner. Viktige saker i årets oppgjør har blant annet vært melk og velferdsordningene (se oversikt over hovedtrekkene i avtalen lenger nede).
- Avtalen er ikke god nok, mener Tor Jacob Solberg. Han anerkjenner at mange bønder antagelig vil bli skuffet over avtalen.
- Det har kostet å inngå denne avalen, og vi vet at vi ved å signere har vi ofret mange bønder, sier en alvorstung Solberg og legger til:
- Denne avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen.
I forkant av årets jordbruksoppgjør leverte regjeringa sitt forslag for opptrapping av bondeinntekta, som svar på den alvorlige situasjonen i næringa. Planen fikk ikke flertall i Stortinget, men tallgrunnlaget ble likevel lagt til grunn for årets forhandlinger. Det innebærer blant annet at bondeinntekta normeres med 20 prosent og at kapitalen ikke gis avkastning.
Den store forskjellen fra i år og tidligere år er at inntektsgapet mellom bønder og sammenligningsgruppa er definert. Det betyr at jordbruket ikke kan kreve mer enn dette gapet. Det har gitt et lavere krav enn i 2023.
Klikk her for å lese sluttprotokollen.
Systemet fungerer ikke
Solberg er tydelig på at hovedutfordringen er at regjeringens jordbrukspolitikk ikke fungerer.
– Dette er ingen gavepakke for norsk jordbruk, det er samme retning som vil gi færre bønder, mer gjeld og mindre jord i bruk.
I årets jordbruksoppgjør har partene blant annet behandlet ny prismodell for melk når produksjonen nå går ut av målprissystemet, velferdsordningene, teigbasert tilskudd, ny ramme for tallgrunnlaget, produksjonsregulering, telledatosystemet og tak på korn, i tillegg til ordinær fordeling. Flere av sakene vil være retningsgivende for kommende oppgjør og utvikling i jordbrukspolitikken.
– Vi har fått inn noen viktige prinsipper som kan være starten på noe av den retningsendringen vi trenger. I sum betyr det likevel lite for bonden, avslutter Solberg.
Avtalen mellom jordbruket og staten omfatter statens tilbud med de endringer som er avtalt i sluttprotokoll.