Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ventet lenge på at regjeringen skal komme med sin opptrappingsplan for inntektene i jordbruket. Sammen med planen for opptrapping har vi vært avhengig av en mer korrekt måte å måle bøndenes inntekt til konsum på – lettere sagt sammenligning av bondens lønnsevne med andre grupper.
Klikk her for å lese Stortingsmeldingen.
I Stortingsmelding 11, som ble lagt fram i dag, knyttes økt sjølforsyning til bøndenes økonomiske vilkår. Under pressekonferansen sa landbruks- og matminister Geir Pollestad at det viktigste regjeringen kan gjøre for å øke sjølforsyninga, er å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat.
- Økt sjølforsyning av mat produsert i Norge er avhengig av bønder som har råd til å produsere denne maten. Dersom regjeringas forslag blir stående, gir det ikke jamstilling av norske matprodusenter, sier leder i Tor Jacob Solberg.
- Med sitt forslag til beregning av inntekt slår regjeringa selv beina under sin egen sjølforsyningsplan, legger han til.
Norske bønder ikke ambisiøse nok
Stortingsmelding 11 er en todelt plan. Første del er plan for økt sjølforsyning, mens andre del er en opptrappingsplan for inntekta i jordbruket. Fungerende generalsekretær og tallknuser i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Bakke Klemoen, er kritisk til flere elementer i opptrappingsplanen.
- Det er bra at regjeringa tar næringa på alvor og inkluderer avkastning til egenkapital. Dessverre er det en underdekning på 20 mrd kroner i forhold til den reelle verdien. Beregningene ekskluderer blant annet all kapital bundet til jord, forklarer Klemoen.
- Egenkapital er eiendeler minus gjeld – det inkluderer også jorda, fortsetter han.
Regjeringen foreslår at bøndenes inntekter må normeres med 20 prosent.
Det betyr ikke at de bøndene med 20 prosent lavest driftsresultat tas ut. Alle inntekter og utgifter i landbruket er lagt til grunn, og deretter blåses dette nivået opp med 20 prosent.
- Det antas at ambisjonsnivået i jordbruket er 20 prosent lavere enn hva som kunne vært oppnådd dersom bøndene jobbet hardere eller utnyttet ressursene sine på andre måter. Det blir en imaginær kostnad jordbruket må stå til ansvar for, sier Klemoen.
Sagt med andre ord: Dersom jordbrukets inntekt er 100 000 kroner, legger regjeringa til grunn at inntektsmuligheten faktisk er 120 000 kroner i sektorregnskapet, dersom bonden hadde utnyttet sine ressurser bedre og vært mer ambisiøs. Dette er samme antagelser Grytten-utvalget la til grunn i sin hybridmodell, men med et høyere normeringstall.
- Normeringen baserer seg på Mann 2015, en forskningsrapport som også Grytten-utvalget benytter seg av. Rapporten var det eneste faglige belegget utvalget fant for å begrunne sine anbefalinger. Vi har tidligere vært svært kritisk til dette, da Mann 2015 baserer seg på fire sveitsiske bønder og således ikke kan benyttes som utgangspunkt for inntektsmåling i det norske jordbruket med 38 000 selvstendige enheter som driver under helt andre forutsetninger, sier Klemoen.
I tillegg til normering, må bøndene fortsatt jobbe 95 timer mer enn andre grupper per årsverk.
- Til sammen utgjør normering og flere arbeidstimer en kunstig oppblåsing av jordbrukets inntekt sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsmottaker på 25 prosent. Med andre ord foreslår regjeringen at et kvarter av bondens arbeidstime skal være gratisarbeid, forklarer Klemoen.
- Vedtar Stortinget denne normeringen kan gjennomsnittsbonden aldri bli jamstilt. Bonden har blitt lurt, verden går ikke framover, avslutter Solberg.