Resultatene fra driftsgranskningene 2022 ble publisert 13. desember 2023. I en pressemelding skriver NIBIO at «Jordbruksinntekten økte med 89 800 kroner per årsverk fra 2021 til 2022, og endte på 492 900 kroner, viser de årlige driftsgranskningene utført av NIBIO».
Driftsgranskningene er tuftet på en årlig regnskapsundersøkelse, som omfatter rundt 1000 gårdsbruk. Disse er valgt ut slik at de representerer ulike landsdeler, størrelsegrupper og driftsformer. Om lag 100 av brukene inngår i skogbruksdelen av driftsgranskningene.
Driftsgranskningene danner også basis for referansebrukene, som er en del av materialet til jordbruksforhandlingene.
Anders Bakke Klemoen i NBS sier følgende om de ferske tallene fra driftsgranskningene:
«For de grovforbaserte produksjonene har vi fått signaler om at flere rapporterer negative resultater før statusendring, men på grunn av de nye satsene ihht. til takseringsreglene ender man opp med et svakt positivt resultat. Disse effektene kan ikke direkte overføres til resultatene fra driftsgranskingene, da dette gjelder skatteregnskapene, men vi har forespurt om NIBIO redegjør for deres verdsetting av særskilt grovfor og buskap for å kunne sammenligne dette. I utgangspunktet verdsettes balanseverdiene i driftsgranskingene med utgangspunkt i prisutviklingen på annet fôr (kraftfôr). Den tekniske beregningen på dette er ikke for oss fullt ut klart, og vi kan derfor ikke konstatere at balanseverdiene slår ut med like stor effekt som i skatteregnskapene på inntektssiden. Denne spørsmålstillingen er spesielt interessant for de grovfôrbaserte produksjonene, som er avhengig av å ta ut denne verdi-/kostnadsøkningen i økt melk- og kjøttpris. For øvrig er melkeprodusentene sine inntekter også påvirket av etterbetaling utbetalt i 2022, som baserer seg på hvordan kapitalen har prestert i Tine fra 2021. Denne var sterkt påvirket blant annet av pandemien, og 2022 drar sånn sett med seg den positive inntektsvirkningen fra 2021 inn i 2022.
Først og fremst viser resultatene i driftsgranskingene effekten av forhandlingene i 2021, men med ny regjering høsten samme år, viser også 2022 tallene effekten av tilleggsforhandlingene 2021. 1,450 mrd. eller ca. 36 000 kr per årsverk i ekstra produksjonstilskudd ble utbetalt høsten 2022, som følge av inntektssvikt i 2021. Ellers ser man målprisøkninger fra 2. halvår 2022, som følge av forhandlingene med den nye regjeringen våren 2022.
Relativt høye priser på svin og gode kornavlinger drar inntektene opp. Dette er snudd helt på hodet i 2023 med en situasjon med store lager med svin(side) og dårlig kornavlinger på grunn av en svært krevende vekstsesong.
Driftsgranskingene melder også om uendret arbeidsforbruk i de ferske tallene. Med stigende renter vil dette slå ut i lavere arbeidsvederlag dersom man skal behandle egenkapitalen på en korrekt måte. Dersom en produksjon skulle ha 3 MNOK mer gjeld enn snittet i driftsgranskningene vil 1 % alene i renteøkning beslaglegge 30 000 kr av inntektsøkningen og egenkapitalen ytterligere 30 000 pluss risikopåslag – gitt at kapitalstrukturen fordeler seg på 50 % gjeld og egenkapital. Når rentene nå øker og arbeidsforbruket er likt vil andel av VEAK være høyere til EK enn når rentene faller. Andelen av vederlaget som skal gå til arbeid vil derfor falle.»
Lenke til NIBIO sin presentasjon finner du her:
Lenke til mer utfyllende beskrivelse av tallene finner du her: