Mandag 12. mai deltok Norsk Bonde- og Småbrukarlag på høring til Klimameldinga 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. I høringa pekte politisk nestleder Marianne Lunåsmo på at helhetlig bærekraft må stå sentralt i klimakampen.
Klikk her for å lese hele høringsinnspillet.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener hovedfokuset i jordbrukets klimaarbeid må være de jordnære klimatiltakene, som handler om god agronomi, redusert åpen åker, fôringsstrategier, dyrehelse og avlsarbeid, og ikke minst å kutte de fossile utslippene der det er teknisk mulig.
- Dette kan alle bønder være med på. Vi trenger en skikkelig satsing på å ruste opp norske jordbruksarealer. Det er helt avgjørende for å kunne drive mer klima- og miljøvennlig, for å øke sjølforsyninga og for å bedre økonomien, sier Lunåsmo.
Kostholdstiltak mot bærekraftig jordbruk
Norsk jordbruk skal levere på en rekke mål fastsatt av Stortinget. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i flere år pekt på at helhetlig bærekraft må stå i sentrum. Det handler for eksempel om at kostholdstiltak må baseres på ressursgrunnlaget og bidra til økt norsk sjølforsyning. Nibio har estimert at rundt 30 prosent av jordbruksarealet som i dag er i bruk, kan gå ut av drift dersom de nye kostrådene følges.
- Det er umulig å produsere mat uten å slippe ut utslipp fra biologiske prosesser. Som Klimautvalget 2050 slo fast, vil være utslipp knyttet til matproduksjon også i framtiden, sier Lunåsmo.
Klikk her for å lese NBS sin klima- og bærekraftsplan.
Klimatiltak krever midler
Lønnsomheten i jordbruket er dårlig. Bøndene er hardt presset på likviditet og vil derfor vanskelig kunne prioritere tiltak som ikke gir umiddelbar økonomisk gevinst. Det er derfor avgjørende at bonden kompenseres for klimatiltak. Dette påpekte Norsk Bonde- og Småbrukarlag i høringa.
- Klimatiltak må lønne seg – ikke bare for klimaet, men også for bonden som skal gjennomføre dem, sier Lunåsmo.
- Vi trenger tid og økonomi til å gjøre rett ting til rett tid, avslutter hun.