Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, fagansvarlig Lise Saga og fagrådgiver Ole Dolmseth deltok i høringa.
Jamstillinga må realiseres og videreføres
Et sentralt punkt i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt høringsinnspill er gjennomføringen av Meld. St. 11 (2023-2024), som setter klare mål om 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og inntektsjamstilling for bønder innen 2027.
- Vi slår fast at prinsippet om jamstilling nå er etablert, og at det må ligge til grunn også for kommende jordbruksoppgjør, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Solberg mener jamstillinga må være et minimum for kommende oppgjør.
Under høringa advarte Solberg mot at vilkårslisten i jordbruksoppgjøret brukes som en exit-mulighet fra vedtaket om jamstilling. Han understreket at listen må forstås som retningslinjer for jordbrukspolitikken, ikke som betingelser som fritar staten for ansvar.
- Det er umulig å balansere produksjonen fult ut etter markedssvingninger i en biologisk produksjon. Derfor er det avgjørende med en helhetlig forståelse når man skal forholde seg til en vilkårsliste i fremtiden, sier Solberg. Han trekker særlig frem behovet for produksjonsregulerende virkemidler, når jordbruket selv skal ta kostanden ved overproduksjon.
Samordninga må fjernes
I årets jordbruksoppgjør er partene enige om at samordninga for svangerskap og fødsel fjernes.
- Dette er en stor seier, sier Solberg, men legger til at det bare er første steg.
Samordninga rammer særlig bønder som må ha annet arbeid utenom gårdsdrifta for å få økonomien og hverdagen til å gå rundt.
- Vårt krav om at samordninga må fjernes i sin helhet står. Det er en urettferdig ordning, sier Solberg.
Må ivareta de små
I årets jordbruksoppgjør har Norsk Bonde- og Småbrukarlag fått gjennomslag for en styrking av tilskuddet i bunn for flere produksjoner. Det er derimot også gjennomført noen grep som vil ha konsekvenser for små produsenter: en heving av bunnfradraget til 11 000 kroner og innslagspunkt på 20 ammegeiter for å motta husdyrtilskuddet.
Solberg er tydelig på at Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt primærstandpunkt fortsatt er at bunnfradraget må fjernes.
- Å heve bunnfradraget til 11 000 kroner, slik årets avtale legger opp til, rammer de minste produsentene hardest og bidrar til at flere faller utenfor tilskuddssystemet og dets kontrollfunksjoner, sier Solberg.
- Etter vårt syn er det stikk i strid med fokuset på blant annet totalberedskap, legger han til.
Solberg er også bekymret for hvilke utilsiktede konsekvenser innslagspunktet for på 20 ammegeit for å motta husdyrtilskuddet vil ha. Han trekker blant annet frem ull:
- Vi har blitt varslet om at det nå at det kan bli mangel på fiber fra geit, som mohair og kasjmir. Besetningsstrukturen i disse produksjonene er annerledes enn for kjøttproduksjon, sier Solberg.
Innslagspunktet er et forslag som kom fra arbeidsgruppa som gjennomgikk geiteholdet i Norge. Forslaget er ikke konsekvens-utredet:
- Det er ikke tilstrekkelig vurdert om innslagspunktet på 20 ammegeiter er det mest hensiktsmessige virkemidlet, om nivået er riktig, og om alternative innretninger eller lavere innslagspunkt vil gi bedre balanse mellom de politiske målene og hensynet til ulike produksjonsformer, sier Solberg.
- Vi foreslår derfor at innslagspunktet konsekvens-utredes før innføring i 2027.
Peker på offentlige innkjøp
Et viktig grep for å stimulere til økt produksjon av særlig norsk frukt og grønt, er å sikre et marked hvor produsentene kan få avsetning for disse produktene. I dag kjøper skoler, sykehus, offentlige kantiner og institusjoner 80 prosent av sitt frukt- og grønnsaksbehov fra utlandet. Ifølge NIBIO, er norskandelen i frukt og grønt i offentlig sektor halvparten av det vi finner i dagligvare og privat sektor.
- Å øke norskandelen av frukt og grønt i offentlige anskaffelser er et viktig grep for å styrke matsikkerheten, folkehelsen og tilrettelegge for økt produksjon i tråd med sjølforsyningsmålet, sier Solberg.
I Stortingsmelding 11 (2023-2024) står det at: «regjeringa vil sjå nærare på om det er grunn til å vurdere og setje måltal for kva for norskandel offentleg sektor kan eller bør oppnå for frukt og grønt for å oppnå auka sjølforsyning» (s. 39).
Under høringa pekte Norsk Bonde- og Småbrukarlag på at dette forslaget må følges opp.
- Det er på høy tid at Stortinget fastsetter et slikt mål som de selv har foreslått, sier Solberg.