Med mindre enn et år igjen til neste års kommune- og fylkestingsvalg, la regjeringa i dag frem et Statsbudsjett med betydelige kutt i tiltak som bidrar til distriktsutvikling, og til et levende landbruk i hele landet.
- Et budsjett som legger opp til kutt i regional utvikling samtidig som kostnadene øker, bidrar ikke til å styrke norsk matproduksjon og beredskap, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg
- Regjeringen er tydelige på behov for sivil beredskap, og da må matvareberedskapen følges opp med tiltak langt utover å leie kornsiloer for å øke beredskapslager av matkorn, legger han til.
Kritisk til økte avgifter
Budsjettforslaget vil legge økt press på bondens lommebok. I budsjettet foreslås det en økning i CO2-avgiften på diesel fra 4,42 til 5,13 kroner per liter, altså 71 øre eller 16 prosent.
- For jordbruket samlet betyr økningen 100 millioner kroner mer i avgifter i året, sier Solberg.
Økte kostnader håndteres ordinært som en del av jordbruksoppgjøret. Regjeringens forslag vil først kompenseres ved utbetalingen i 2028.
- Men for den enkelte bonde kjennes dette på lommeboka nå, sier Solberg.
- For et bruk som bruker 10 000 liter i året, betyr det rundt 7 000 kroner mer i økte avgifter, legger han til.
82 prosent av norske bønder har annet arbeid utenom gårdsdrifta. Mange bønder driver blant annet med brøyting på vinterstid. Økningen i CO2-avgiften vil også ramme denne gruppen.
- Dagens jordbrukspolitikk legger opp til at mange bønder må ha en annen jobb for å få økonomien til å gå rundt. Nå blir det bare trangere for dem som allerede er hardt pressa, sier Solberg.
Kommuneberedskap er avgjørende for landbruket
Bevilgningen til kommunene øker med 3,2 mrd. kroner, mindre enn forventet og langt unna behovet for å sikre gode, kommunale tilbud.
- Selv om den totale bevilgningen til kommunene øker, er det langt unna behovet for å styrke distrikts-Norge, sier Solberg.
De kommunale kuttene inkluderer blant annet en reduksjon i bevilgningen til regional- og distriktsutvikling fra 1,49 til 1,36 mrd. kroner, kutt i midler til rovvilttiltak, redusert postleveranse, og kutt i beredskapsmidler til Nord-Norge til næringsmiddelbedriftene i Troms og Finnmark.
Han mener også at svak kommuneøkonomi har konsekvenser for beredskapen.
- Det er bonden og distriktene som er førstelinjen, men som også er mest utsatt for andre kriser hvor beredskapsevnen vår settes på prøve, sier Solberg.
Jordbruket er avgjørende for matberedskapen, men er også en viktig del av totalberedskapen. Foredling, forsyningslinjer, bosetting, suverenitetshevdelse i Nord-områdene, og matproduksjon i hele landet krever bønder.
Summen av de foreslåtte kuttene kan ha store konsekvenser for matberedskapen, mener Solberg.
- Gode kommunale tjenester og tilbud er avgjørende for at folk vil bo på bygda og drive den jorda som er der, sier han.
- Det er også tiltak som bidrar direkte til både jordbrukets beredskap og til kommunal beredskap.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for levende bygder og gode lokalsamfunn. Organisasjonen mener det er en forutsetning for å sikre rekruttering til næringa og fortsatt landbruk i hele landet.
- Bonden er grunnpilaren i et levende lokalsamfunn, og et levende lokalsamfunn er viktig for å øke bosettingen. Da må grunnleggende tjenester være på plass. Unge vil ikke bosette seg en plass uten barnehage eller skole, eller hvor alle kulturtilbud legges ned for å spare penger, sier Solberg.
Han mener en stram kommuneøkonomi betyr kutt i tilbud som betyr noe for landbruket, og trekker frem behovet for å øke bevilgningen landbruksforvaltningen i kommuner, fylker og hos statsforvalterne.
- Med stadig flere krav til landbruket, trengs det midler til regional landbruksforvaltning for å følge opp dette på en god måte, sier Solberg.
Han peker blant annet på utfordringer knyttet til jordvern, forvaltning av utmarka, beiterett og gjerdeplikt, og oppfølging av bo- og driveplikten.
- Vi stiller sju krav til kommune- og fylkestingsvalget i 2027. Disse kravene er avhengig av at kommunen gjøres i stand til å følge opp sine oppgaver. Da må bevilgningen over Statsbudsjettet styrkes, avslutter Solberg.