Onsdag legger regjeringa fram forslag til neste års Statsbudsjett. Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverte innspill til budsjettet i januar og i september. Organisasjonen peker her på tiltak for økt matvareberedskap, både som sikkerhetspolitisk trygghet og for nødvendig klimatilpasning.
Klikk her for å lese innspillet.
Statsbudsjettet må styrke jordbrukets beredskapsevne
I sitt innspill til Statsbudsjettet peker NBS på flere tiltak som vil bidra til beredskap. Organisasjonen trekker blant annet frem tilskudd til beredskapslagring av korn, og til næringsmiddelindustrien i Nord-Norge. Dette er konkrete tiltak som er avgjørende for å sikre beredskapen ved en eventuell krise – og ved krig.
- Beredskap i jordbruket er todelt: det handler om jordbrukets evne til å sikre matvareberedskap gjennom løpende matvareproduksjon, og bidraget til totalberedskapen med matproduksjon i hele landet, tilstedeværelse, kunnskap, kompetanse, maskiner og utstyr, forklarer politisk nestleder i NBS, Marianne Lunåsmo, og legger til:
- Det handler også om en tillitt til de tiltakene som gjennomføres for å opprettholde denne beredskapsevnen.
For å sikre jordbrukets beredskapsevne, foreslår organisasjonen et beredskapstilskudd på totalt 3 mrd. kroner. Tilskuddet skal styrke drift på eksisterende bruk, stimulere til nyetablering og reetablering av jord i drift, legge til rette for desentraliserte foredlingsanlegg, lagerkapasitet for mat, drivstoff og reservedeler, og bygge opp kompetanse i landbruket i samarbeid med kommuner og beredskapsmyndigheter om beredskapspotensialet på gårdsnivå.
- For jordbrukets del må vi tenke beredskap i et langsiktig perspektiv. Det handler om å ha bruk i drift over hele landet som kan utnytte ressursene. Da må vi styrke økonomien på eksisterende bruk, men også sørge for at mer av jorda tas i bruk, sier Lunåsmo.
- Flere bønder og flere gårdsbruk er et viktig beredskapstiltak. Dette vil beredskapstilskuddet bidra med å oppnå, legger hun til.
- Du skal ikke gå sjuk i fjøset
Et annet viktig grep Norsk Bonde- og Småbrukarlag trekker frem i sitt innspill er fjerning av samordningsregelen ved sjukdom. Tidligere i år fikk Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjennomslag for å fjerne samordningsregelen ved fødsel og permisjon.
- Dette er en stor seier og et svært viktig velferdstiltak for unge bønder, sier Lunåsmo.
- Fjerninga av samordningsregelen hadde ikke skjedd uten Norsk Bonde- og Småbrukarlag og våre tillitsvalgte som har stått på, ringt politikere, skrevet debattinnlegg, og holdt et kontinuerlig trykk over tid.
Men mye gjenstår, ifølge Lunåsmo.
- Vi er bare delvis på vei. Fjerning av samordningsregelen for sjukdom gjenstår. Du skal ikke gå sjuk fjøset, men mange bønder tvinges til det i dag, sier hun.
Jordbruk er et yrke med høy risiko for ulykker, langvarig sjukdom og psykiske helseutfordringer. Når behovet ved sjukdom eller skade egentlig er hvile, økes bare restitusjonstida for bønder når de tvinges til å gå i fjøset ved sjukdom.
- Det henger ikke på greip. Argumentasjonen fra regjeringa om arbeidslinje og at bonden da tjener dobbelt stemmer ikke, og det har de også innrømmet ved å fjerne samordninga for fødsel, sier hun.
- Dette handler om vilje. Og vilje kan endres, det har Norsk Bonde- og Småbrukarlag bevist gjennom flere viktige seiere de siste årene, fortsetter hun, og legger til:
- Friske bønder er også en del av beredskapen.
Styrket rovviltarbeid
I Statsbudsjettet for 2026 kuttet regjeringa bevilgningen til tilskudd til rovvilttiltak med totalt 20 mill. kroner. 10 mill. kroner ble kuttet fra de kommunale og interkommunale skadefellingslagene, mens 10 mill. kroner ble overført for å finansiere tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein.
- Er det noe sommeren i år har vist oss, er det at det er behov for et styrket rovviltarbeid og økte bevilgninger, sier Lunåsmo.
- Fjorårets kutt i den såkalte FKT-ordningen, altså tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader, innebærer at det nå er færre midler tilgjengelig til tiltak som direkte kunne ha forebygget tap og redusert konfliktnivået.
Hun viser til en sommer med blant annet mye tap til bjørn i Trøndelag og utfordringer med skadefellingstillatelse av ulv i Innlandet. . I innspillet til Statsbudsjettet krever Norsk Bonde- og Småbrukarlag at bevilgningen til FKT-ordningen settes til 100 mill. kroner.
- En styrking av FKT-ordningen er nødvendig for bedre dyrevelferd, for å redusere tapene til rovvilt, bidra til lavere erstatningsutbetalinger og sikre at bønder kan bruke beiteressursene på en tryggere måte. De kommunale og interkommunale skadefellingslagene er et effektivt tiltak for å følge opp rovviltforliket, og må sikres midler til videre drift, sier Lunåsmo.