I 100 år, og vel så det

Nordland Bonde- og Småbrukarlag reagerte kraftig mot forslagene fra Alstaheim-utvalget. Det var ingen tvil om at man håpet på og støttet Miljø-fraksjonen.

Årene fra 1980 og utover er nok de beste i lagets historie. I løpet av tre til fire år vokste medlemsmassen fra vel 200 medlemmer til over 1200. Og det ble stiftet mange lokallag. 1982 til 1992 er den perioden i fylkeslagets historie jeg kaller "gullalderen", da vi holdt oss over 1000 medlemmer og hadde to medlemmer i Representantskapet i NBS. Den mest sentrale personen i denne organisasjonsbygginga var Terje Risholm fra Vega, som vekselsvis var fylkesleder eller fylkessekretær i denne perioden.

De to første forhandlingene de nye lederne i NBS deltok i, i 1982 og 1983, ble det enighet om ramma, men brudd om fordelingen. Dette ville Bondelaget ha slutt på og sa opp Hovedavtalen. Avtalen ble endret, og fra nå av kunne den ene organisasjonen sluttføre forhandlingene, hvis den andre brøt forhandlingene.

Konflikten kom helt til overflaten på landsmøtet i Trondheim i 1981, som var det første landsmøtet jeg deltok på. Formannen Kjell G. Jakobsen stilte til gjenvalg uten motkandidat, men opplevde å få et knapt flertall av blanke stemmer mot seg. Jeg husker godt da han gikk ned på gulvet i landsmøtesalen og sa: «Æ vil gjøre det klinkende klart at dette ikke e godt nok for mæ.» 

Her fortelles historien om forholdene rundt opptrappingsvedtaket, fra utkantene var dømt til nederlag og fraflytting til folk fattet nytt mot, og mange flyttet heim igjen for å drive jordbruk.

Norge gikk til folkeavstemning 25. september 1972. Folket sa NEI. Regjeringen Bratteli gikk av. Storbritannia og Danmark ble medlemmer i EEC. Folket hadde slått tilbake forsøkene på å låse utviklinga til europeisk storpolitikk og kapitalisme ble slått tilbake, for ei stund, men det varte ikke lenge.

Den norske gården anno 1950 og 1975 er svært ulike. Den er gått gjennom en industrialiseringsprosess, fra bruk av et mangfold av naturlige og menneskelige ressurser til at produksjonsfaktorene i stor grad blir innkjøpt og drifta er mer mekanisert og forenkla.  

Da freden kom sto landbruket i en bra posisjon. Produksjonsutstyret var nedslitt og det var mangel på produksjonsmidler, men mindre produksjon. Antallet bruk hadde økt, og halvparten av brukerne hadde arbeid utenom bruket. Nå kom det første jamnstillingsvedtaket og det første bondeopprøret.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var Norge bedre forberedt enn ved første. Vi hadde matkorn på lager for 10 måneders forbruk, matproduksjonen var betydelig større. Men både jordbruk og fiske var mer sårbart fordi det var mer basert på innkjøpte driftsmidler. Regjeringen mente å klare ei avsperring i to år, uten mer rasjonering enn av mel, sukker og kaffe.

Omsetningsloven ble vedtatt i 1930. Melkesentralene og Nord-Norges Salgslag ble opprettet. I 1935 fikk vi kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet og Nygaardsvold-regjeringen. Tvangsauksjonene minka, prisene steg, mens bureising og nydyrking fortsatte som før. Nettoinntektene fra jordbruket steg, men lå fortsatt langt etter industrien. Småbrukarbevegelsen økte i størrelse og aktivitet.

Gjennom vår hundreårige historie finner vi flere paralleller. Det vekslet mellom tilbakeslag og oppsving. Vi fikk overproduksjon, avsetningsproblemer og dumping av prisene. I jordbruket ble prisfallet møtt med økt produksjon.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag ble stiftet 23. juni 1921 i Bodø Arbeidersamfunn. Representanter fra lokallagene Bodin, Fauske, Saltdal og Vik på Helgeland (nå Sømna). M. Høihilder ble den første lederen, eller formann som det hette da.