Bedre inntekt og et stort skritt nærmere jamstilling
Et av de viktigste gjennomslagene i 2026 kom i jordbruksforhandlingene. Partene ble enige om en jordbruksavtale med en ramme på 3,66 mrd. kroner, som legger opp til økte inntektsmuligheter på 91 341 kroner per årsverk i 2027. Enda viktigere: Staten er med på prinsippet om at jordbruket skal være jamstilt med andre yrkesgrupper på sektornivå i 2027.
– I 2021 startet vi et bondeopprør som krevde positiv endring i tallgrunnlaget for beregning av bondens inntekt. Å stå her i dag å se resultatene av denne kampen viser at det nytter, sier leder Tor Jacob Solberg.
I årets forhandlinger ble det prioritert et løft for sau og ammeku – produksjoner som i en årrekke har ligget lavest på inntektsnivå. Inntekta i sauenæringa er styrket gjennom økte lammeslakttilskudd og husdyrtilskudd, mens ammeku har fått løft gjennom tilskudd til storfeslakt og økte driftstilskudd. Beitetilskuddene er vesentlig styrket for begge produksjonene.
– Utover jamstilling i 2027 har en styrking av inntekta til sau og ammeku vært vår viktigste prioritering i årets jordbruksoppgjør. Det er jeg glad for at vi har fått til, sier Solberg.
Nye tilskudd styrker det mangfoldige jordbruket
Årets jordbruksoppgjør inneholder også viktige endringer for dem som driver småskala og mangfoldig produksjon – en forutsetning for verdiskaping, bosetting og jordbruk i hele landet.
Markedshager: Det innføres et nytt tilskudd til markedshager på inntil 50 000 kroner. Ordningen er rettet mot produsenter som dyrker minst 15 ulike kulturer og selger direkte til forbruker. Formålet er å redusere risiko og fremme nærproduksjon av grønnsaker og bær.
Bevaringsverdige melkekyr: Situasjonen for melkekyr av bevaringsverdige storferaser har lenge vært kritisk. Andelen bevaringsverdige kyr i melkeproduksjon har falt fra 55 prosent i 2014 til 23 prosent i 2024. Gjennom årets forhandlinger er partene enige om at Landbruksdirektoratet skal utrede et eget produksjonstilskudd til bevaringsverdige melkekyr, med sikte på innføring. Det er også vedtatt å øke satsene for bevaringsverdige raser for 2027 som et umiddelbart tiltak.
Samordninga for svangerskap og fødsel fjernes
2026 har så langt også gitt oss en svært viktig seier for bondevelferden: fjerning av samordninga for avløsertilskudd i forbindelse med svangerskap og fødsel. Inntil nå har tilskuddet blitt avkortet mot lønn og ytelser fra NAV for arbeid utenfor jordbruket – noe som særlig har rammet kvinner med jobb ved siden av gårdsdrifta. Å fjerne samordninga for sjukdom gjenstår fortsatt, men dette er en viktig seier for bondens sosiale vilkår.
Det er særlig helt avgjørende for å sikre rekruttering til næringa.
Et skritt nærmere teigbasert tilskudd
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i en årrekke jobbet for et teigbasert tilskuddssystem. Et slikt kartbasert system vil bidra til mer rettferdig tilskuddsutmåling, og kan være et viktig bidrag i å ta i bruk all tilgjengelig jord til matproduksjon.
Landbruksdirektoratet er i gang med et arbeid for å fornye sine tekniske systemer. I dagens tekniske system er det ikke mulig å bygge inn et kartbasert tilskuddssystem, men i årets forhandlinger ble det klart at et nytt PT-system (produksjonstilskuddssystem) skal integrerer kartløsninger. Systemet vil først være klart om noen år, men det er helt avgjørende for fremtidig gjennomslag for et teigbasert tilskuddssystem.
Satser på lokalmat
Lokalmatstrategien til Norsk Bonde- og Småbrukarlag setter retning for lagets arbeid for økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke i Norge. I strategien er det en rekke tiltak for å styrke lokalmatprodusentenes rammebetingelser – fra tilskuddsordninger og kompetansetilgang til markedsadgang og offentlige innkjøp.
I fjorårets forhandlinger fikk vi gjennomslag for at kompetansenettverkene nå skal tilby bredden av kompetansetjenester for lokalmatprodusentene, inkludert merkantile tjenester. Fra 1. januar 2026 har kompetansenettverkene tatt over dette ansvaret fra Stiftelsen Norsk Mat. I årets jordbruksforhandlinger har vi økt bevilgningene til kompetansenettverkene, og fått gjennomslag for en egen ystefaglig rådgiver som skal bidra til å ytterligere styrke kompetansen til ysteriene i Norge. I tillegg har vi fått gjennomslag for en økning i bevilgningen til utviklingsprogrammene for jordbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, som har sitt utspring i Verdiskapingsprogrammet for lokalmat som NBS var initiativtaker til på tidlig 2000-tallet. Økningen er en ytterligere satsing på lokalmat.
Ny rovviltstrategi på plass
I juni vedtok styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag enstemmig en ny rovviltstrategi. Strategien samler og operasjonaliserer lagets prinsipper og krav i ett dokument, og understreker at beitebruk må gis reell forrang i forvaltningen.
Strategien er klar på at dagens tapsnivå til rovvilt ikke kan aksepteres. Tap til rovvilt skal ikke behandles som en naturlig kostnad ved drift – det er et resultat av politiske og forvaltningsmessige valg som kan endres.
Blant de konkrete kravene er lavere terskel for skadefelling, tidsfrister for vedtak om uttak, og at regionale rovviltnemnder skal ha reell beslutningsmyndighet i sine regioner.
Lettelser i avskogingsforordningen
EUs avskogingsforordning (EUDR) har lagt et betydelig press på norske storfebønder. I det nyeste forslaget fra Europakommisjonen er hud- og lærprodukter fjernet fra forordningens virkeområde – en endring NBS har jobbet for gjennom flere høringsrunder.
Dersom forslaget går gjennom, slipper norske storfebønder den tunge dokumentasjonsprosessen som det opprinnelige direktivet ville krevd. I ytterste konsekvens kunne det opprinnelige vedtaket betydd at skinn fra norske storfe måtte destrueres.
Ny anskaffelseslov åpner for mer økologisk mat og lokalmat i det offentlige
I vår vedtok Stortinget ny lov om offentlige anskaffelser. Loven inneholder viktige endringer som vil ha særlig betydning for lokalmatprodusenter og det økologiske landbruket. Blant annet heves innslagspunktet for anskaffelsesregelverket fra 100 000 til 500 000 kroner – noe som gjør det langt enklere for kommuner, barnehager og offentlige institusjoner å kjøpe direkte fra lokale produsenter.
I tillegg tas beredskap inn som et eget samfunnshensyn i loven. Offentlige innkjøpere kan bruke økologisk mat for å dokumentere bærekraft som del av klima- og miljøkravene.
NBS har vært en aktiv pådriver i dette arbeidet gjennom høringsprosessen. – Det offentlige kjøper inn mat for flere milliarder kroner hvert år. Når kommunene får bedre mulighet til å kjøpe mat direkte fra lokale produsenter, styrker vi både næringsgrunnlaget, beredskapen og mangfoldet i norsk matproduksjon, sier assisterende generalsekretær Nora May Engeseth.
Beredskapsplanen er levert
7. april lanserte Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin beredskapsplan for norsk matproduksjon. I planen krever organisasjonen at matberedskap finansieres som sivil beredskap på linje med Forsvaret, i tråd med NATOs krav om 1,5 prosent av BNP til sivil motstandsdyktighet.
Planen inneholder sju tiltaksområder og en tidslinje fra ett til ti år. Blant kravene er et nasjonalt beredskapstilskudd, reetablering av 5 000 nedlagte gårdsbruk, 13 000 nye årsverk i jordbruket og nullvisjon for nedbygging av matjord.
Arbeidet med avvikling av telledato fortsetter
Landsmøtet 2022 vedtok avvikling av dagens system for telledato. Dette er noe Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jobbet for lenge, og i jordbruksoppgjøret 2024 fikk vi gjennomslag for å starte en avvikling av telledatosystemet.
Dette arbeidet har fortsatt i 2026. I jordbruksoppgjøret ble det vedtatt en rekke forutsetninger for det videre regelverksarbeidet, hvor Norsk Bonde- og Småbrukarlag var med å sikre at en omlegging ikke skulle ramme produsenter med konsentrert kalving. Organisasjonen deltar videre i arbeidet gjennom en referansegruppe frem mot avvikling fra søknadsåret 2028.
Revidert forslag til gjødselregelverk
Nylig har Landbruks- og matdepartementet sendt et revidert forslag til nytt gjødselregelverk på høring. I forslaget foreslår departementet noen forenklinger, tydeliggjøring av overgangsordning og en mer praktisk tilnærming. Dette er noe NBS tidligere har spilt inn, og vi er glade for å bli hørt i denne prosessen. Vi har ikke fått gjennomslag for å utsette innfasingen.
Aktiv organisasjon over hele landet
Lokallagene og fylkeslagene fortsetter å skape aktivitet over hele landet. Det har vært fylkesårsmøter, deltakelse i politiske fora, lokallagsmøter, bondepub og studieringer.
I Finnmark ble arrangerte Regionalt Partnerskap for landbruk en konferanse i Alta: Jord = Beredskap, der blant annet landbruks- og matminister, Tor Jacob Solberg, Bjørn Gimming og lokale bønder deltok.
Leder i Internasjonalt utvalg, Stein Brubæk, deltok i ministermøtet til verdens handelsorganisasjon (WTO) i Kamerun i slutten av mars, på vegne av sin rolle i styret i den europeiske delen av La via Campesina (ECVC).
Østfold Bonde- og Småbrukarlag arrangerte kornkonferanse på NMBU sammen med kornutvalget, og har en pågående seminarrekke med fokus på lokalmat. Du kan se opptak fra kornkonferansen her: https://www.youtube.com/watch?v=i2VRcuxCFaI
I Sogn og Fjordane har det blitt arrangert slåttegraut, og i Hordaland har de arrangert en rekke fjøsbesøk og inspirasjonskveld for bønder gjennom KRAFT-arrangement som handler om praktisk kompetansedeling mellom bønder.