- Budsjettnemndas tall viser helt tydelig at de produksjonene som i størst grad bidrar til sjølforsyning og bruk av norske ressurser har elendig økonomi. Manglende lønnsomhet i disse produksjonene utfordrer matberedskapen vår, og viser at vi har en lang og viktig vei å gå i å bygge et matsystem som leverer på samfunnets forventinger og behov, sier Tor Jacob Solberg.
Jordbrukets inntektsnivå i 2026 er beregnet til 655 300 kroner per årsverk, inklusiv en normeringsfaktor på 20 prosent. Normeringa er beregnet til å utgjøre 109 200 kroner. Uten normering er da jordbrukets inntektsnivå i 2026 på 546 100 kroner. Sau og ammeku ligger fortsatt lavest.
- Vi ser at budsjettnemndas tall viser at det har oppstått et betydelig inntektsgap ut fra det man forutsatte i jordbruksoppgjøret 2025. Dette kommer både av for lav budsjettering av kostnader, og at kostnadene til vedlikehold og investeringer har vært høyere i perioden etter forrige landbruksundersøkelse, av generalsekretær Anders Bakke Klemoen.
Budsjettnemnda har justert ned inntektsnivåene for perioden 2022-2025. Dette kommer av nye tall fra SSBs landbruksundersøkelse, som viser høyere kostnader knyttet til investeringer og vedlikehold. SSBs landbruksundersøkelser gjennomføres med faste intervaller for hhv arbeid og investeringer, og forrige undersøkelse om investeringer var fra 2021. Utviklingen mellom landbruksundersøkelsene er noe av grunnlaget for BFJ sine beregninger av investeringer og arbeidsforbruk.
Sau og ammeku fortsatt lavest inntekt
Budsjettnemndas tall viser at sau og ammeku fortsatt er produksjonene som ligger lavest. Det er store variasjoner mellom produksjonene i jordbruket, men også internt mellom bruk innenfor hver produksjon.
Referansebruksberegningene viser en inntekt for både sau og ammeku på i underkant av 400 000 kroner. Ammeku er den produksjonen med svakest inntekt, på 373 500 kroner per årsverk.
- Vi står foran et avgjørende generasjonsskifte i norsk jordbruk, og norske bønder blir fortsatt eldre. Derfor trengs det et tydelig signal fra samfunnet om at også de grasbaserte produksjonene skal ha en framtid i norsk jordbruk, sier Solberg.
- Flere har valgt å bruke referansebruksberegningene som nivåmål på produksjoner, selv om det ikke er spesielt godt egnet til dette. Eksempelvis er det ti av referansebrukene hvor det er 20 eller færre driftsgranskingsbruk som ligger til grunn for beregningen av inntekt, sier Klemoen.
- Referansebruksberegningene er først og fremst tiltenkt å vise virkninger av endringer som følger av jordbruksoppgjørene. De er ikke tilstrekkelig for å kunne si noe om inntektsnivået i en produksjon, men med enorme forskjeller på inntekt i referansebrukene, kan det likevel si oss noe om interne forskjeller i næringa, sier Klemoen.
Stor usikkerhet fremover
Krigen i Midtøsten påvirker verdensøkonomien, og medfører også økte kostnader for jordbruket. Prisen på olje og gass har økt betraktelig på kort tid, som gir utslag på energiprisene og påvirker den norske økonomien. Økte gasspriser gir utslag på gjødselkostnadene, og økte dieselpriser har direkte påvirkning på bondens økonomi.
Usikkerhet knyttet til hvor lenge krigen vil vare, gir også stor usikkerhet i budsjettnemndas tallmateriale
- Verden er mer usikker enn før, noe som også gjenspeiler seg i grunnlagsmaterialet fra budsjettnemnda. Det er flere vesentlige endringer som har oppstått etter 1. april beskrevet i utredningen. Risikohåndtering vil åpenbart bli et stort tema i årets jordbruksforhandlinger, sier Klemoen.
- Investering i norsk matproduksjon er noe som vil gi kjempepositive ringvirkninger for samfunnet. Bønder og næringslivet kjenner de økte kostnadene på kroppen. Vi kan snu denne situasjonen til noe positivt der vi sammen sikrer sysselsetting og matberedskap i en tid med stort behov for trygghet, sier Solberg.
Partene skal nå sette seg inn i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Årets jordbruksforhandlinger begynner neste uke.
- Staten har satt som mål at bøndene i 2027 skal ha like muligheter som andre. Vårt krav kommer til å bygge på dette prinsippet, avslutter Solberg.
Budsjettnemndas grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene kan lastes ned her: https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/budsjettnemnda-for-jordbruket