Enighet i jordbruksoppgjøret: - Kampen fortsetter, men vi er et viktig skritt nærmere rettferdig for bonden

– I 2021 startet vi et bondeopprør som krevde positiv endring i tallgrunnlaget for beregning av bondens inntekt. Å stå her i dag å se resultatene av denne kampen viser både at det nytter, men også at vi fortsatt har en god vei å gå for å oppnå nødvendig 50% sjølforsyning, i tråd med Stortingets vedtak, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Jordbruksavtalen har en ramme på 3,660 mrd. kroner, hvorav 233 mill. kroner er økning i målpris og 3 237 mrd. kroner er budsjettmidler. Avtalen legger opp til økte inntektsmuligheter på 91 341 kroner (normerte tall) i 2027, i tråd med jordbrukets krav.

– Vi har kjempet lenge for at bonden skal være jamstilt med andre grupper. Forutsatt at kostnadene utvikler seg slik vi har prognosert, vil jordbruket kunne oppnå inntektsmuligheter og en mulig sammenligningsinntekt på nivå med andre yrkesgrupper neste år. Å få staten med på prinsippet om at jordbruket skal være jamstilt på sektornivå i 2027 er en enorm seier, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Det har vært avgjørende å sikre denne jamstillinga i årets forhandlinger, legger han til.

Prioritering av sau og ammeku

I årets forhandlinger har partene prioritert et løft i inntekta til sau og ammeku. Disse produksjonene har i en årrekke ligget lavest på inntektsnivå.

- Sau og ammeku er avgjørende for å utnytte grasressursene våre til matproduksjon, særlig utmarksbeite. Beitebrukerne er ryggraden for et landbruk i hele landet, og de har ventet lenge på et reelt løft, sier Solberg.

Inntekta i sauenæringa har primært blitt løftet gjennom en styrking av lammeslakttilskuddene, i tillegg til en økning i husdyrtilskuddet for 1-75 sau. For ammeku har inntekta blitt løftet gjennom tilskudd til storfeslakt og en økning av driftstilskuddene. Det har vært en vesentlig prioritering av beitetilskuddene for begge produksjonene.

- Utover jamstilling i 2027, har en styrking av inntekta til sau og ammeku vært vår viktigste prioritering i årets forhandlinger. Det er jeg glad for at vi har fått til, sier Solberg.

Fjerner samordninga for svangerskap og fødsel

Et av årets viktigste gjennomslag er fjerning av samordninga for svangerskap og fødsel, noe Norsk Bonde- og Småbrukarlag har arbeidet hardt for i flere år. Fram til nå har tilskuddet til avløser i forbindelse med svangerskap og fødsel blitt avkortet mot lønn og ytelser fra NAV for arbeid utenfor jordbruket. Dette har særlig rammet kvinner med jobb ved siden av gårdsdrifta, noe mange unge har vært avhengig av for å få økonomien til å gå rundt.

- Å fjerne samordninga for svangerskap og fødsel er en enorm seier, og helt avgjørende for å sikre rekruttering til næringa. Det er ganske så spesielt at kvinner har gått i fjøset få dager etter fødsel eller har betalt avløser med foreldrepenger fra annen jobb, og nå skal de endelig slippe det, sier Solberg. Jeg vil særlig takke nestleder Marianne Lunåsmo, leder av kvinneutvalget i NBS, Iben Wermuth Kristensen og fylkesleder i Nord-Trøndelag BS, Øyvind Nesjan, for en særdeles stor innsats i dette arbeidet, sier Solberg.

- Et ryddig arbeidsliv er fundamentet for tillit i samfunnet. Jeg vil også takke LO for meget godt samarbeid om denne viktige saken, legger han til.

Satser på småskala grønnsaksproduksjon

Markedshager gir god utnyttelse av arealer, høy verdiskapning per dekar, økt forbruk av norske grønnsaker og økt biologisk mangfold. Det er god beredskap og bidrar til å styrke sjølforsyninga vår. I årets jordbruksforhandlinger har staten og jordbruket blitt enige om å innføre et tilskudd til markedshager, på inntil 50 000 kroner. Formålet er å redusere risiko for markedshageprodusentene og fremme direkte salg av grønnsaker og bær.

- Dette er virkelig god beredskapspolitikk. I Totalberedskapens år er det gledelig å også vise noen nye veier som helt klart vil utgjøre en positiv forskjell, sier Solberg.

Tilskuddet er 10.000 per dekar for de første 1-5 dekarene, og maksimalt tilskudd er på 50.000 kroner opptil 10 dekar, med en samlet tilskuddsramme på 8 mill. kroner i 2027. Ordningen er innrettet mot produsenter som dyrker minst 15 ulike kulturer og selger direkte til forbruker med et omsetningskrav på 50 000 kroner.

- Samfunnet ønsker at flere skal spise mer frukt og grønt. At flere får mulighet til både å dyrke, kjøpe eller å selge grønnsaker fra markedshager er et betydelig steg for et nytt fokus på nærprodusert mat på norske ressurser. Vi importerer i dag store mengder grønnsaker som vi kunne produsert selv. Dette er et spennende bidrag for å få flere unge til å prøve seg som matprodusenter, sier Solberg.

Nytt tilskudd til melkekyr av bevaringsverdige raser

Situasjonen for melkeproduksjon på bevaringsverdige storferaser har vært kritisk. Gjennom årets forhandlinger har jordbruket fått gjennomslag for et eget produksjonstilskudd til disse melkekyrne:

“Partene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utrede, med sikte på å innføre, en egen tilskuddssats for melkekyr under tilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Arbeidet skal baseres på at det nye forvaltningssystemet for utmåling av husdyrtilskudd for storfe får funksjonalitet som gjør det mulig å skille mellom bevaringsverdige storfe som melkekyr og andre storfe.

I påvente av denne endringen er partene enige om å øke satsene for bevaringsverdige raser for 2027 i tråd med statens tilbud.”

- Disse rasene har overlevd i hundrevis av år. Det ville vært en skandale om de forsvant på vår vakt fordi vi ikke klarte å redde egenskapene som gjør dem aktuelle som melkekyr, sier Solberg.

Det nye tilskuddet er særlig rettet mot å styrke de 269 besetningene som i dag har melkekyr av bevaringsverdige raser – og ikke minst de 29 besetningene som utelukkende melker kyr av disse rasene. Bakgrunnen er en vedvarende og alvorlig utvikling der andelen bevaringsverdige kyr i melkeproduksjon har falt fra 55 prosent i 2014 til 23 prosent i 2024. Dekningsbidraget per ku har ligget om lag 22 500 kroner lavere enn for kyr av norsk rødt fe, og tiltakene i tidligere oppgjør har i liten grad truffet melkeprodusentene. Det nye tilskuddet er et direkte svar på denne utviklingen.

- Neste generasjon fortjener å arve ei ku som kan leve av norske ressurser, sier Solberg.

Solberg er likevel tydelig på at ikke alt er løst:

- Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener fortsatt at bunnfradraget må fjernes.

I forhandlingene er partene blitt enige om å heve bunnfradraget til 11 000 kroner. Denne endringen følger utviklingen i tilskudd siden 2014.

- Vi har gjort alt i vår makt for å hindre at bunnfradraget skulle øke til 12 000 kroner. Dette var så langt vi kom, sier Solberg.

I tillegg stilles det krav om 20 ammegeiter for å få utbetalt husdyrtilskudd. Jordbruket har fått gjennomslag for å utsette denne endringen til søknadsåret 2027.

- Endringer vi gjør i tilskuddsutmåling kan ikke ha tilbakevirkende kraft. Det var avgjørende å sikre at endringen i antall ammegeit gir rom for at produsentene kan tilpasse seg, sier Solberg.

- Det er heller ikke tvil om at det gjenstår en vei å gå for å sikre intern jamstilling mellom produksjonene, at brakklagte arealer må tas i bruk igjen, og at sjølforsyningsmålet på 50 prosent krever langt mer enn ett enkelt jordbruksoppgjør, sier Solberg.

Han er likevel tydelig på en ting:

- Gjennom hele prosessen har vårt mål vært å sikre best mulig gjennomslag for bøndene og for vår politikk, men jordbruksforhandlingene er forhandlinger, og som forhandlingsutvalg har det vært vår oppgave å ivareta helheten, sier Solberg.

- Det er fortsatt mye som må løses for å sikre norsk matproduksjon i et evighetsperspektiv, men i dag feirer vi to store seire: jamstilling på sektornivå og fjerning av samordninga for svangerskap og fødsel. Årets forhandlinger har vært et prinsippoppgjør. Vi har vunnet noe som betyr noe, avslutter Solberg.

Viktige seire i årets jordbruksoppgjør:

• Jamstilling på sektornivå i 2027
• Fjerning av samordninga for svangerskap og fødsel
• Sikret kostnadskompensasjon for produksjonene som rammes hardest av økte gjødselpriser
• Tilskudd til markedshager
• Tilskudd til bevaringsverdige melkekyr: Landbruksdirektoratet skal utrede et slikt tilskudd med sikte på innføring parallelt med overgang til ny utmåling for tilskudd til storfe (avvikling av telledato).
• Ekspertgruppe som skal vurdere infrastruktur på korn
• Utsetting av avgrensning av tilskudd for ammegeit til 2027

Sammenligning av krav, tilbud og avtale

 Inkluderer kostnadsdekning for overproduksjon, estimert 50 mill. kroner. 

Statens tilbud med de endringer som forekommer i sluttprotokoll er utgangspunkt for proposisjonen som sendes til Stortinget.