Primærkravet var grunnlaget for forhandlinger med Norges Bondelag.
Årets primærkrav til jordbruksforhandlingene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble utarbeidet i en tid der stengingen av Hormuzstredet drev energi- og gjødselprisene markant opp, og der beredskapsargumentet fikk ny tyngde. Norges diesellager strekker til i 20 dager, og sjølforsyningsgraden var beregnet til 34 prosent når det korrigeres for importert fôr.
Mot dette bakteppet skulle jordbruket oppnå jamstilling innen 2027.
Ramme og inntektsgap
Primærrammen til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som vi gikk inn i forhandlinger med Norges Bondelag med, var på 7,306 mrd. kroner. Primærkravet var basert på omforent ramme med en total på 4,2 milliarder kroner for avtaleåret 2027. Av dette utgjorde kostnadsdekning i underkant av 1,7 milliarder, kronemessig likelønn med andre grupper drøyt 777 millioner, og tetting av inntektsgapet mot sammenligningsgruppen 1,75 milliarder kroner.
Inntektsgapet ble beregnet til om lag 151 600 kroner per familieårsverk før årets oppgjør, opp fra 63 300 kroner i 2026. Gapet økte blant annet fordi antall timer i et familieårsverk ble trappet ned til 1 700 i 2027, i tråd med tidligere vedtak.
Vi var tydelige på at tallgrunnlaget skulle forstås som et gulv for opptrappinga, ikke som et tak. I tillegg til en jamstilling mot sammenligningsgruppa, måtte det arbeides for jamstilling mellom produksjoner uavhengig av størrelse og landsdel.
To klare hovedprioriteringer
NBS løftet frem to saker som de to viktigste enkeltprioriterte grepene i årets oppgjør:
Et vesentlig løft for sau og ammeku. Saueholdet har lenge ligget lavest på inntektsstatistikken. NBS foreslo blant annet et nytt driftstilskudd på 56 000 kroner for sauebruk, økte husdyrtilskudd, høyere utmarksbeitetilskudd og økt distriktstilskudd i sone 4 og 5. For ammeku ble det foreslått innføring av et eget kastrattilskudd og tak på kvalitets- og distriktstilskudd for å motvirke at midlene konsentreres på store framfôringsenheter, da NBS ønsker en spredt bruksstruktur.
Fjerning av samordningsregelen for avløsertilskudd ved sykdom og fødsel. Regelen innebærer i dag at tilskuddet avkortes mot lønnsinntekt utenfor gården og ytelser fra NAV. I primærkravet viste vi til at en rapport bestilt av avtalepartene konkluderte med at fjerning ikke ville påvirke bondens rett til sykepenger fra NAV, og at usikkerheten som stoppet gjennomslaget tidligere nå var avklart. Organisasjonen anså fjerningen som et avgjørende likestillingstiltak og et rekrutteringsvirkemiddel, særlig for unge og kvinner. Kostnaden ble beregnet til 326 millioner kroner.
Korn og grønt: infrastruktur og sjølforsyning
Kravet viet mye plass til kornsektoren. NBS slutter seg til Stortingets mål om 90 prosent norsk mathveteproduksjon og 70 prosent norskandel i kraftfôret, men det måtte understrekes at målene ikke kunne nås uten store investeringer i infrastruktur for mottak, tørking og lagring. Det ble anslått et behov på minst fire milliarder kroner til fellesanlegg over en tiårsperiode, og ble skissert en tredelt finansieringsmodell der ett av tre virkemidler er et industrifradrag i målprisen som skal gi kornkjøperne marginer til egenfinansiering.
For å øke norskandelen av korn til kraftfôr ble Lena og Rindsem foreslått som basisanlegg for mottak av økologisk korn, med tilhørende fraktkompensasjon. Arealtilskuddet til korn ble økt med 35 kroner per dekar flatt, og det ble foreslått innføring av et nytt tilskudd på 150 kroner per dekar for de første 500 dekar for å favorisere små og mellomstore produsenter.
I grøntsektoren foreslo NBS et nytt trappetrinn for grønt, frukt og bær på arealtilskuddet, for å kunne premiere de første dekarene i større grad. Vi foreslo også et nytt tilskudd til markedshager – småskala grøntproduksjon for direktesalg – med inntil 50 000 kroner per bruk. Mye av de viktige tiltakene for grøntsektoren ligger i å sikre markedsavsetning for norsk vare, og vi pekte i primærkravet på behovet for å endre tollinnretningen for løk og epler fra krone- til prosenttoll, etter modell av den vellykkede omleggingen for potet i 2024, i tillegg til et forslag om en veileder for offentlige innkjøpere slik at regelverket kunne utnyttes til å øke norskandelen i offentlig sektor.
Beredskap i nord og velferdsordninger
NBS understreket at jordbruk i Nord-Norge er en forutsetning for beredskap i hele landet, og krevde økt støtte til næringsmiddelindustrien i Troms og Finnmark, økt svineproduksjon for å opprettholde slakteristrukturen i regionen, og høyere distriktstilskudd for potet og frilandsgrønnsaker i landsdelen.
I tillegg til fjerning av samordninga, ble det foreslått en økning i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid tilsvarende fem prosent, og at avløsertilskuddet bør utbetales to ganger i året for å bedre likviditeten.
Alle dokumentene fra årets jordbruksforhandlinger finner du her.