Det nye fylkesstyret - Foto: Nordland Bonde- og Småbrukarlag

Nyheter fra fylkesårsmøtet

Nordland Bonde- og Småbrukarlag avholdt årsmøte i Bodø 1.-3. mars.
Her presenterer vi det nye styret, og uttalelsene fra årsmøtet:

Nytt styre

Kjersti Bergquist fra Misvær i Bodø, fylkesleder. Hun er også fylkeslagets medlem i representantskap/fylkesledermøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Rakel Nystabakk fra Sørfold, nestleder.

Angelica Svarto fra Hattfjelldal og Gerbrand Vink fra Vestvågøy som styremedlemmer.

Olaug Olsen fra Givær i Bodø var ikke på valg.

Varamedlemmer er Paul Birger Hansen fra Velfjord i Brønnøy (1), Marita Olsen fra Steigen (2) og Ann-Christine Theodorsen fra Dverberg i Andøy (3).

 

Det nye fylkesstyret: Olaug Olsen, Rakel Nystabakk,
Paul Birger Hansen, Angelica Svarto, Kjersti Bergquist;
og fylkessekretær Per-Anton Nesjan.
(Gerbrand Vink var ikke til stede da bildet ble tatt.)

 

 

Uttalelse mot nedbygging av utmark til vindkraftanlegg

Fleire vindkraftselskaper har planer om store vindkraftanlegg i Nordland, bl.a. på Nydalsheia (Ljøsenhammeren), Klettkoven og Sandfjellet i Bodø og Saltdal kommuner. I tillegg har de i Hattfjelldal hatt oppe forslag om tre store områder planlagt til vindkraftanlegg. Visuelt blir dette en forurensing, og synlig fra mange mils avstand. Støyen, lavfrekvent lyd og iskast fra anleggene vil skape plager og i verste fall fraflytting.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag er sterkt imot disse inngrepene, da de vil rasere enorme områder i utmarka, som er viktige fjellbeiter for sau, geit, storfe og rein.

  1. Reine naturbeiter

Gode beiteområder er en grunnleggende del av beitedyrs livsgrunnlag. Bønder og reindriftssamer er matprodusenter som driver med beitedyr, og er avhengige av store, varierte beiteområder. Trygg og rein fôrtilgang er avgjørende for å kunne produsere rein og trygg mat. Med et vindkraftanlegg i de tre fjellområdene skissert, vil det ikke lenger være mulig å drive med beitedyr og trygg matproduksjon i området. Trekkveier og beiteområder vil bli forstyrret av støy og omfattende inngrep.

  1. Gift og forurensing på beite

Vindturbinene har ei levetid på 15 – 20 år, og rotorbladene er laget av glassfiber som ikke kan resirkuleres.  I mellomtida flasser de av giftige stoffer, som bisfenol og mikroplast, som faller på bakken og tas opp av planter, som så blir spist av beitedyr.

Avskalling av plast og partikkelutslipp fra rotorblad utgjør en stor fare for mennesker og dyr. Utslipp av polyester, gelcoat, glassfiber, flycol, Bisfenol A og PFAS bagatelliseres av forvaltningen som lener seg på informasjon fra bransjeorganisasjonen.

  1. Rasering av landskap kan gi uegnet drikkevann og beiter

Vindkraftanlegg krever omfattende anleggsvirksomhet, som sprenging, masseforflytting, massedeponi og veibygging. Nedbør og vind kan medføre erosjon og vind- og vanntransport av knust fjell, stein, sand, humus og jord og betongstøv. «Dette kan gi blakking av nærliggende vannsig, bekker og vassdrag. Ved store mengder partikler og mye humusinnhold kan for eksempel vann bli uegnet som drikkevann.» (NVE) Beitedyr må ha god tilgang på reint vann. Uten slik tilgang blir beitet ubrukelig.

  1. Bærekraftig beiting

I Norge har vi utnyttet utmarksbeite i 6000 år.  Utmarka i Nordland har blitt brukt til næringsvirksomhet i form av beiteområder i generasjoner. Flere viktige seteranlegg ligger i disse områdene, blant annet Ljøsenhammeren, Svartvassetra og Kvannåsen. Her høster beitedyr fôr verdt mange millioner kroner hver sesong. Dette er gratis, fornybart og reint fôr som er en viktig ressurs for matproduksjon.

  1. Områder ødelagt for framtidig beitebruk

Utmarksarealer som bygges ned med industri, vil være ødelagt for all ettertid, også for våre framtidige beitebrukere. Inngrepene i naturen blir så store at de blir umulige å tilbakeføre til opprinnelig tilstand. Bønder trenger forutsigbare rammevilkår, der ett av de viktigste er gode fjellbeiter. Dersom vi i dag velger å si ja til dette, ødelegger vi livsgrunnlaget, også for våre etterkommere. Området vil få redusert beiteverdi, og matproduksjon basert på lokale fôrressurser blir begrensa.

 

 

Nordland Bonde- og Småbrukarlag og Økomelkprodusentene krever møte med Tine

Nordland Bonde- og Småbrukarlag finner det svært beklagelig at TINE ikke ønsker å anvende den økologiske melka som produseres i Nord-Norge og som leveres til TINE sitt anlegg i Harstad. Det blir ikke mulig å produsere økologisk melk i Nord-Norge når merprisen på økomelk på 75 øre pr liter fra Tine faller bort fra januar 2025. Motivasjonen for å produsere økologisk melk blir også svekka når melka ikke selges som økologisk melk.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag ber på nytt styret i TINE vurdere mulighetene for å starte tapping av økologisk melk i Harstad. Denne melka bør selges som arktisk økologisk melk. Slik det er i dag, blir den økologiske melka solgt som vanlig konvensjonell melk.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag og de økologiske produsentene krever å møte sentralstyret i Tine for å drøfte økomelk i nord.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag stiller følgende spørsmål til TINE:

Hva blir gjort fra Tines side for å øke etterspørsel i nord, etter økologisk melk fra aktører som Forsvaret, Hurtigruta og som skolemelk?

 

 

Vi støtter det europeiske bondeopprøret

Bønder i flere europeiske land har gjennom hele vinteren demonstrert mot kutt i bønders inntektsmulighet og strengere miljøkrav uten kostnadskompensasjon. Generelt dårlig lønnsomhet i landbruksnæringa som følge av billige importerte matvarer har ført til store protester. Kravene til de europeiske bøndene er høyere tollvern, økte subsidier, lavere skatt og bedre priser på produktene til bønder.

Dette kravet støtter vi i årsmøte for Nordland Bonde- og Småbrukarlag. Vi mener at hvert enkelt land må ha rett til å beskytte egen matproduksjon i møte med internasjonal konkurranse. I vårens jordbruksforhandlinger må norske bønder vise vei, slik at inntekta til norske bønder økes. Dette kan også ha virkning for de europeiske bøndenes situasjon.

Det er et være eller ikke være for norske bønder og for matproduksjonen globalt. Vi er kommet til et kritisk punkt når det gjelder landbruket i Norge. Prisen på råvarer må opp, tallgrunnlaget må være riktig og inntektsutjevning må til for å bedre bønders økonomiske situasjon.

 

 

Uttalelse om skogbruk

Vi foreslår at skogbruksutvalget gjenopprettes, og gis et konkret og vidt mandat.

Vi foreslår at det rettes fokus på skogressursene gjennom årets arbeidsplan med prioritet høgt på lista. Redaksjonskomitéen bemerker at skogbruksutvalget også tenker på muligheten for småskala produksjon i gårdsskogbruket, som for eksempel produksjon av materialer, ved og annet.

 

 

Innspill til jordbruksforhandlingene 2024

Økt sjølforsyning

Hvis vi skal klare å øke sjølforsyninga av mat i Norge må vi øke planteproduksjonen, basert på norske ressurser.

Da må vi prioritere planteproduksjon, korn, poteter, grønnsaker og gras.

Virkemidlene må vris til å stimulere til optimal drift, og vi må ta i bruk større jordbruksarealer. Da trengs det investeringstilskudd til reetablering av tidligere dyrka jord og til nydyrking, i tillegg til drenering og profilering for å øke kvaliteten på jord i drift.

For Nord-Norge er det nødvendig å innføre et beredskapstilskudd på 250 000 pr bruk for at bøndene igjen skal få trua på framtida, og sette i gang med gjenoppbyggingen av jordbruksarealet i landsdelen.

Utfordringen på gårdsbrukene i dag er at arbeidsomfanget er for høyt. Derfor må økonomien på små og mellomstore bruk styrkes, sånn at det blir levelig uten at arbeidsomfanget og gjeldsbyrden blir for stor.

Arealtilskuddet må omformes til et poengsystem som stimulerer til optimalt plantevalg og kompenserer for driftsulemper. Det er nødvendig at vi øker kornproduksjonen, og da må vi ha en økonomisk stimulans som gjør at den jorda som er egnet for korn blir brukt til det. Det samme gjelder poteter og grønnsaker. På samme måte er det nødvendig å utnytte all dyrkajord, enten teigene er små eller det er bratt, for å produsere mest mulig norsk gras.

 

Økonomi og struktur

Mens bruksnedleggingen maler videre, med mellom et og to bruk hver eneste dag, så er landbruks- og matministeren bekymret for å avkastning på egenkapitalen kan gi økt strukturrasjonalisering. Det er liten grunn til denne bekymringen, hvis pengene fordeles på det første årsverket. Da vil en ikke øke presset på å bli større, og dermed vil bekymringen være grunnløs. Et driftstilskudd, som er like stort til hvert bruk, er den beste tilskuddstypen for å oppnå dette. (Det er samme prinsipp i vårt forslag om beredskapstilskudd i Nord-Norge).Det største problemet i fht økonomi er at regjeringen enda ikke har starta gjennomføringen av opptrappings- og utjamningsplanen, basert på rett tallgrunnlag. Treneringen av dette må slutte, og planene utarbeides og gjennomføres snarest.

 

Prisnedskriving kraftfôr

Dette tiltaket må gjennomføres med kløkt, sånn at utgiftsøkningen blir kompensert med annen inntekt.

 

IBU-midlene

Etter endringene i regelverket i Nordland, ser vi at Innovasjon Norge (og andre) er mest opptatt av å få brukt opp pengene. Når taket på tilskudd ble fjernet og tilskuddsprosenten økt til 50 % får bøndene bygge så stort de vil, samtidig som gjeldsbyrden blir større enn de fleste klarer å forrente. De som får utarbeidet driftsplaner etter fjorårets avtale får fortsatt røde tall på bunnlinja i driftsplanen.

Det er viktig at det her satses på de små og mellomstore brukene, og at størrelsen på driftsbygningen blir holdt i fht grovfôrressursene på bruket.

 

Velferdsordningene

Alle velferdsordningene trenger å styrkes for å gi bønder samme mulighet til ferie og fritid som andre. I tillegg gir det flere arbeidsplasser, fordi disse pengene må brukes til innleie av folk.

Hele regelverket må harmoniseres med øvrig regelverk i samfunnet. Det er på høy tid at bønder blir behandlet som andre, både når det gjelder avløsning ved ferie og fritid, sykdom, fødsel, pensjonsordninger og foreldrepermisjon.