Her følger linker til artiklene, med et utdrag av teksten:
Helgelendingen, 250426:
– Vi må ta innover oss at vi må betale mer for maten
Ole Martin Bolstad (40) gleder seg over nyetableringer og overtakelser i landbruket.
Han er styremedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag, og driver selv melkeproduksjon og sauehold på Furuheim gård i Susendal. Her har han 15 melkekyr og rundt 30 ungdyr av rasen Sidet trønderfe og nordlandsfe, et tjuetalls sauer av steigarrasen og en liten flokk høner. Om sommeren er det også et par-tre sommergriser på gården.
– Uten tilleggsnæring er det nærmest ikke liv laga å drive gård. De fleste brukene har blitt større. De brukene som er i dag var gjerne fem-seks gårder før. Det har vært ei voldsom endring sånn sett, sier Ole Martin.
Han er likevel sikker i sin sak:
– Jeg stortrives som bonde her i Susendal, og kunne ikke tenkt meg å gjøre noe annet.
Næringsliv, Hattfjelldal | – Vi må ta innover oss at vi må betale mer for maten
Helgelendingen, 250426:
Synne (32) ville hjem og fikk Morten (43) med på flyttelasset: – Det er jo dette som er livet
Sauedrift og sagbruk legger grunnlaget for satsing i Susendal.
– Det var fint. Det var jo flere unger da enn det er nå, da kunne vi dra til hverandre i besøk. Vi red på hest til hverandre, sier Synne.
Det hun kjenner mer på, er to og en halv til tre timer reisevei til sykehuset i Sandnessjøen. – Heldigvis er vi prioritert til helikopter. Såframt at værforholdene er gode, sier Synne. Døtrene ble født etter at paret flyttet tilbake til Susendal, og det gikk heldigvis smertefritt – om enn ikke bokstavelig. – Begge to kom fort, men vi rakk sykehuset. Hun eldste ble født i Sandnessjøen og hun yngste på Mo.
Helgelendingen, 220426:
Etter 16 år gjenopptar Håkon (30) en lang tradisjon på gården: – Gir bedre inntjening
Nå leveres det igjen melk fra Granmo gård i Hattfjelldal.
– Det var melkekyr her fram til 2010, og så har det vært ammekyr fram til februar i år. Da begynte vi å levere melk igjen, forteller Håkon, noen morgentimer etter at melkebilen har tømt tanken for 200 liter, som kjøres til TINE Meieriet Sømna.
– Jeg har bestandig vært glad i å holde på med dyr, sier han. Landbruksskolen i Hattfjelldal, og siden i Marka, ble et naturlig valg.
Nå starter arbeidsdagen med fjøsstell klokka seks. Så er det litt kaffe og diverse forefallende arbeid utover dagen. Med ansvar for egen gård er det bestandig noe å gjøre. Han har god hjelp i mor Bjørg, som koker kaffe og gjør det hun har lyst til å være med på.
– Det er ikke alle bønder som bruker like mye tid i fjøset, kommenterer Håkon – og go'snakker med Kvitlin. Han synes alle kyrne må ha navn. – Når jeg prater til dem, kan jeg ikke bare si «du». Det blir for dumt.
Dølehestene Snippi og Kjerkstad Svarten hører også til på gården. Kjerkstad Svarten spennes gjerne for vogn eller sluffe når anledningen byr seg. Neste oppdrag blir under Bondefrokost utenfor Fjellfolkets hus i Hattfjelldal i dag onsdag. Det er duket for en vindkraftdemonstrasjon i forkant av kommunestyremøtet, der de folkevalgte skal ta stilling til om planinitiativet fra Statkraft og Nordic Wind tillates eller stoppes.
Helgelendingen, 120426 og 200426(oppdatert):
Simon (28) flyttet fra byen til bygda: – Jeg arvet gården og fikk tilbud om jobb på saga
Simon Johansen har 100 sau i fjøset. I løpet av de neste ukene kommer det 203 nye til gards.
Vi er på Solhaug i Susendal, det nedlagte gårdsbruket som fikk nytt liv da Simon flyttet til bygda i 2021. – Det var litt tilfeldig. Jeg arvet gården og fikk tilbud om jobb på saga, forteller Simon.
Hva med Simon, savner han bylivet? – Nei, det gjør jeg ikke. Sånn som det ser ut i dag, så har jeg tenkt å bli her.