Av Kathrine Kinn. Denne artikkelen stod først på trykk i BS 7-25.
Illustrasjonfoto: Roya Ann Miller/Unsplash
Forordningen ble vedtatt i 2023, men selve kravene skulle begynner å gjelde fra 2025. Det er per nå noe usikkert om det blir flyttet lengre fram i tid, etter forslag fra EU-kommisjonen. Forslaget om å utsette den praktiske implementeringer grunner i behovet for bedre systemer til å håndtere den store mengden med data som forordningen krever.
I Norge har Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet sendt forslag til forskrift på høring. Høringsfristen var 30. september i år.
Hva betyr dette for norske bønder?
- Skinn og biprodukter: Skinn fra storfe og andre husdyr blir omfattet. Produkter til salg i Norge og EU må kunne spores tilbake til gården, og det må dokumenteres at de ikke stammer fra arealer der skog er ryddet etter 2020.
- Tømmer: Mange bønder har skog. Tømmer som skal ut på markedet må dokumenteres som lovlig hogd og avskogningsfritt. Norske skogeiere har allerede systemer for bærekraft, men det kan bli mer byråkrati og økte kostnader.
- Mer papirarbeid: Forordningen stiller krav til sporbarhet og aktsomhetserklæringer. Det betyr at bønder og skogeiere vil bli nødt til å levere mer dokumentasjon, også når produktene omsettes i Norge.
Ellen Alfsen i Norsk Skogeierforbund mener kostnaden med nye systemer vil bli mindre i Norge enn i andre land. For Norge har allerede digitale systemer og erfaring, noe som gjør det enklere å møte kravene.
– Forordningen vil likevel bety mer byråkrati og økte kostnader også i Norge. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet anslår behovet for nye årsverk til henholdsvis 11 og 8–16, sier Alfsen på Skogeierforbundets egne nettsider.
For svenske bønder er konsekvensene betydelig større, gjennom at de er medlem i EU. Der får ikke kjøtt fra avskoget mark selges innen EU om avskogingen har skjedd etter 2020. Om forordningen har det svenske Lantbrukarnas Riksforbund uttalt:
«Avskogingsforordningen hemmer muligheten til å drive og bærekraftig utvikle svensk melke- og storfekjøttproduksjon, samt skogbruket i hele landet. Dette går imot vår nasjonale matstrategi om økt produksjon av matvarer.»
At kjøtt ikke innlemmes i Norge, skyldes at kjøtt ikke er en del av EØS-avtalen, slik som skinn er.
Riksforbundet setter også ord på manglende konsistens mellom politikk og nytt regelverk:
«I den grad avskoging, omdanning fra skog til jordbruksmark, har blitt utført i Sverige den siste tiden, er dette drevet av statlige tilskudd og har i mange tilfeller sitt utspring i et ønske om å øke det biologiske mangfoldet.»