Av: Erik Lillebakken
I årets jordbruksavtale ble det enighet om å starte opp helsetjenesten for geit, slik som for de andre dyreslaga. Helsetjenestene driftes av Animalia.
Til helsetjenesten for geit er det over jordbruksoppgjøret i satt av 1 million kroner i 2025, og ytterligere 1,4 millioner i 2026 til oppstart og drift. I tillegg vil omsetningsavgiften på melk være en viktig finansieringskilde.
Marit Smistad fungerer i en 50% stilling som spesialveterinær, og har ansvar for faglig utvikling og koordinering av tjenesten.
- Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å utvikle Helsetjenesten for geit, samtidig som jeg fortsetter i 50 prosent stilling i fagavdelingen i Tine, sier Marit Smistad.
Smistad har bred erfaring med geit, både fra tidligere veterinærpraksis på Sunnmøre og som rådgiver i Tine, hvor hun jobbet med geitebesetninger på hele Vestlandet i tillegg til å avlegge en doktorgrad.
- Som nyutdannet fikk jeg innblikk i mange store geitefjøs på Stranda og ellers i Sunnmøre, og lærte mye av bøndene der, forteller hun og legger til at hun gjerne skulle ha lært mer om geiter i løpet av veterinærstudiet.
Dagens studenter ved NMBU Veterinærhøgskolen er derfor kanskje ekstra heldige som har akkurat Smistad som foreleser om geit i faget besetningsmedisin.
Dyrevelferdsprogram for geit
Siden oppstarten etter sommerferien, har det allerede blitt satt ned et samarbeidsråd med representanter fra Nortura, Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Tine og Norsk sau og geit (NSG). Her er også faglaga representert med egen observatør.
- Vi er godt i gang med å utarbeide en handlingsplan for tjenesten og å stake ut kursen for det videre arbeidet, kan Smistad fortelle.
Hvordan vil norske geitebønder merke at helsetjenesten for geit starter opp?
- Prioriterte oppgaver den første tida er utvikling av et eget dyrevelferdsprogram (DVP) og faglige retningslinjer, samt holdningsarbeid rundt biosikkerhet for å bevare den gode helsetilstanden til norske geiter, forklarer hun.
For, nå som sauenæringa er i gang med å innlemme sin variant av dyrevelferdsprogrammet, er geita den eneste husdyrarten som ikke har dette på plass. Men Smistad ber geitebøndene smøre seg med tålmodighet.
- Vi er nok tidligst klare til å rulle ut dyrevelferdsprogrammet for geit i 2027. Først må vi se på innholdet i programmet, og ikke minst forankre dette i næringa. Her får faglaga en viktig rolle, sier hun og legger samtidig til at det er viktig at bonden får en rådgivningsverdi av besøket, utover at en setter dyrevelferd på agendaen.
I tillegg til å drifte dyrevelferdsprogrammet vil helsetjenesten blant annet bidra med fagstøtte til veterinærer og bønder knyttet til sjukdomsrelaterte spørsmål.
- Ammegeit-bøndene er kanskje de som best vil merke at helsetjenesten nå blir en realitet, da de som driver med mjølkegeit allerede er vant til denne typen rådgivende arbeid gjennom Tine, sier Smistad.
Sanering, på godt og vondt
I årets primærkrav foreslo Norsk Bonde- og Småbrukarlag å sette av 12 millioner kroner til et eget saneringsprogram for ammegeit. Målet med sanering er å eliminere eller i sterk grad bekjempe ulike sjukdommer som er spesifikke for dyreslaget.
- Vårt krav om sanering i primærkravet er basert på innspill fra næringa sjøl, hvor en frykter at mjølkegeitbesetninger som allerede har vært igjennom «Friskere geiter» potensielt kan utsettes for smittsomme sjukdommer fra ikke-sanerte ammegeitbesetninger, forklarer Marianne Lunåsmo, politisk nestleder i NBS
Fra tida som privatpraktiserende veterinær på Sunnmøre minnes Smistad saneringsprogrammet «Friskere geiter», på godt og vondt. Hun erkjenner samtidig at smittestatus hos de etter hvert mange ammegeitbesetningene ikke er grundig kartlagt.
- Det var mange ammegeitbesetninger som også var med i «Friskere geiter», men vi har kanskje ikke helt oversikten over produksjonen i sin helhet. Så det viktigste i første omgang er nok å kartlegge status, og avklare om ammegeita faktisk utgjør en smitterisiko eller ikke, sier hun.
Den nyoppstartede helsetjenesten vurderer blant annet om de skal bruke noen av oppstartsmidlene til å kartlegge fristatus i ammegeitbesetninger, noe som enkelt gjøres ved hjelp av blod- eller mjølkeprøver.
Det er slett ikke sikkert vi trenger et eget saneringsprogram for ammegeit, konkluderer Smistad og avslutter med å si at hun gleder seg til å følge utviklinga for geitehelsa i åra framover.
|
Utdrag fra primærkravet til NBS (2025): Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om at det etableres en helsetjeneste for geit, på linje med helsetjenestene for fjørfe, svin, sau og storfe. Denne bør bl.a. omfatte administrasjon av et saneringsprogram for ammegeit på linje med den som ble gjennomført for melkegeit (Friskere geiter), samt et overvåkingsprogram av melkegeit og ammegeit for å forsikre om at helsetilstanden ikke forringes over tid. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om at det settes av 2,75 mill. kroner til etablering og drift av Helsetjeneste for geit i 2026. Det settes i tillegg av 12 mill. kroner til oppstart og gjennomføring av et saneringsprogram for ammegeit. Disse midlene øremerkes i potten for LUF-midler. Videre foreslår forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at det ved nyetableringer av ammegeitebesetninger, er en forutsetning at geitene i besetninga har vært gjennom saneringsprogrammet for å motta tilskudd |