Norge må produsere mer mat selv. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har endret seg raskt. Krig i Europa, ustabile forsyningslinjer og økende global konkurranse om ressurser gjør matberedskap til et nasjonalt ansvar vi ikke lenger kan ta lett på.
Likevel står Norge i en sårbar posisjon. Vi er blant landene i Europa med lavest selvforsyningsgrad, og i praksis avhengige av import for å dekke befolkningens behov. Med en reell selvforsyning på 35 prosent korrigert for importert fôrråvare, er det åpenbart at dagens nivå ikke er tilstrekkelig i en krisesituasjon.
Jordbrukspolitikk er beredskapspolitikk.
For Norsk Bonde- og Småbrukarlag er det helt tydelig: Skal Norge stå bedre rustet, må vi både ta vare på matjorda, utmarka og styrke produksjonen på norske ressurser. Matjord er en ikke-fornybar ressurs, men bygges likevel ned hvert eneste år. Utmarka trues av utbygging, rovvilt og motstridende interesser. Med dagens jordbrukspolitikk bygges matproduksjonen ned – bit-for-bit. Jordbrukets beredskapsevne svekkes.
Samtidig er det de små og mellomstore brukene som i størst grad holder hele landet i drift. De utnytter lokale ressurser, holder kulturlandskapet åpent og sikrer produksjon i områder der alternativene er få. Uten disse brukene mister vi ikke bare matproduksjon – vi mister beredskap, kunnskap og evne til å skalere opp i krisetid.
Skal jordbruket levere på samfunnsoppdraget, må dette samfunnsoppdraget finansieres.
Tallgrunnlaget er beregninger av hva bønder faktisk tjener, og brukes som utgangspunkt i jordbruksforhandlingene. Dette må være et gulv – ikke et tak. For en vanlig lønnsmottaker ville det tilsvare at lønnsnivået brukes som et utgangspunkt for videre forhandlinger, ikke som en grense for hva du kan tjene. Slik må også tallgrunnlaget fungere i jordbruket: som et startpunkt for å tette inntektsgapet, ikke som en begrensning.
I årets jordbruksforhandlinger krever fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag derfor:
- Jordbruket må finansieres med friske midler for å styrke beredskapen.
- Små og mellomstore gårdsbruk må sikres ærlige, forutsigbare og gode økonomiske vilkår.
- Sau og ammeku må prioriteres i årets forhandlinger, og økonomien i disse produksjonene må styrkes betraktelig.
- Det må innføres et driftstilskudd på sau. Tilskuddet må gjelde fra første dyr.
- Tallgrunnlaget må være et gulv – ikke et tak. Det må fungere som ett startpunkt for å tette inntektsgapet, ikke som en begrensning.
Mat er ikke bare en vare. Det er sikkerhet, beredskap og selvstendighet. Nå er tiden inne for å samle kreftene. Det finnes ingen beredskap uten norsk matproduksjon, med små, mellomstore og store produsenter i hele landet.