Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig regnskapsundersøkelse som strekker seg tilbake til 1911. Driftsgranskingene baserte seg for 2024 på jordbruksregnskapet til 932 gårdsbruk over hele landet. Brukene som er valgt ut skal være representative for geografi, driftsstørrelse og driftsform for norske gårder.
Resultatmålet som brukes for driftsgranskingene er vederlag til familiens arbeid og egenkapital, som måler lønn til alt arbeid og rente på egenkapital per årsverk. Driftsgranskingene danner basis for referansebrukene i tallgrunnlaget til budsjettnemnda, som publiseres før jordbruksforhandlingene.
Produksjonsinntektene økte samlet med rundt 15 prosent. Kornåret 2024 var godt, og inntektene fra kornproduksjon steg med hele 38 prosent. Melkesektoren hadde også et sterkt år, med økt omsatt volum, høyere melkepris og utvidede kvoter. For melkebruk økte jordbruksinntekten per årsverk med 45 prosent, til 484 800 kroner. Husdyrinntektene, som utgjør omtrent halvparten av produksjonsinntektene, økte med 9 prosent. Tilskuddene har økt betydelig de siste åra og utgjorde i gjennomsnitt 34 prosent av produksjonsinntektene.
Kostnadsnivået fortsatte å stige, men moderat sammenlignet med tidligere år. Samlede kostnader økte med 8 prosent. Innen variable kostnader gikk kraftfôr opp med 4 prosent, mens prisene på handelsgjødsel falt med 14 prosent. Blant faste kostnader var økningen størst i avløsning og leid arbeid, som steg med 15 prosent. Også vedlikehold av maskiner og redskap samt maskinleie og leasing hadde betydelige vekst, med henholdsvis 21 og 16 prosent.
Nettoinvesteringer økte i gjennomsnitt med 12 prosent fra 2023 til 2024, og var i 2024 på 257 000 kroner per bruk. For 2024 økte investeringene for melkekvoter og maskiner ift totale investeringer. Nettoinvestering i melkekvote for alle melkebruk var 164 000 i gjennomsnitt i 2024 mot 33 592 kroner i gjennomsnitt for alle melkebruk i 2023. Det er en femdobling av investeringene i kvote, og må sees i sammenheng med de midlertidige regelendringene for privatomsetning både mtp andel privatomsetning og skatt ved salg. Gjelda økte med 7 prosent i snitt per bruk. Det betyr om lag 5,26 millioner i gjeld per bruk.
For brukerfamiliene viser tallene et tydelig inntektsløft. Den samlede nettoinntekten var i 2024 om lag 1,47 millioner kroner, en økning på 22 prosent fra året før. Jordbrukets bidrag til totalinntekten økte samtidig fra 38 til 45 prosent, altså kun 7 prosent poeng selv om de gjennomsnittlige jordbruksinntektene økte med hele 37 prosent. Tallene for økningen i brukerfamilien sine inntekter sier derfor like mye om den høye inntektsutviklingen ellers i samfunnet sett opp imot landbruket, og er ikke et tall for å si noe om lønnsomhetsutviklingen i jordbruket.
Det er store variasjoner i vederlag til familiens arbeid og egenkapital både geografisk og basert på driftsform. Det utarbeides egne analyser for Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Sauebruka ligger nederst sammen med storfekjøtt i gjennomsnittlig årsverksinntekt.
Selv om resultatene for 2024 viser en bedring sammenlignet med 2023, er det fortsatt betydelige variasjoner i inntektsnivå mellom produksjonstyper og regioner. Ikke minst så er sammenligningen med jordbruksinntekt per årsverk ikke et sammenlignbart tall mot andre lønnsmottakere sin lønn. Kapitalinnsatsen både med fremmed kapital (gjeld) og egenkapital er økende, og totalkapitalrentabiliteten* er kritisk lav. Dette synliggjør behovet for å fortsette arbeidet med økte inntekter og intern jamstilling i næringen.
*Totalrentabilitet (også kalt totalkapitalrentablitet) er et nøkkeltall innenfor bedriftsøkonomi som ser på en bedrifts lønnsomhet. Totalrentabiliteten brukes for å beregne avkastningen en bedrift har hatt på kapitalen den har anskaffet (gjeld og egenkapital) i året som har vært.