Av: Kathrine Kinn
Målet er å oppdatere rammeverket for en mer helhetlig forvaltning av hjort, elg og rådyr Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) mener strategien undervurderer de store skadeomfangene som hjorteviltet påfører jordbruket.
Ubalanse mellom naturforvaltning og matproduksjon
I høringssvaret skriver NBS at strategien i sin nåværende form «viser en betydelig ubalanse mellom hensynet til hjortevilt og hensynet til matproduksjon». Selv om høringsnotatet anerkjenner at hjortevilt kan forårsake store skader på eng og innmark, mener NBS omtalen er overflatisk og tiltakene for svakt utformet.
– I mange områder er dette et reelt produksjonstap, ikke en teoretisk konflikt, slår Tor Jacob Solberg fast.
Tydelig dokumenterte tap, men lite om tap i strategien
NBS viser til en rekke fagmiljøer som de siste årene har dokumentert store skader:
NIBIO har vist at hjort som beiter i eng kan redusere avlingsnivået betydelig og gi økte kostnader til grovfôr og leiejord, ofte i de beste og mest produktive engene.
Norsk Landbruksrådgivning (NLR) melder om store tap p Vestlandet og peker særlig på grovfôrkostnader som en direkte konsekvens av hjortepress.
Faun Naturforvaltning dokumenterte i Agder (2023) at både skog og innmark påføres betydelig økonomisk skade, mens forvaltningen mangler oversikt.
I tillegg trekker NBS fram konkrete erfaringer fra bønder. Blant annet melkebonde Ole Torevik fra Sør-Trøndelag, som i Nationen fortalte om avlingstap på opptil 50 prosent og store flokker på over 100 dyr.
«På fire år kosta hjorten meg ein kvart million kroner i leige av ekstrajord og kunstgjødsel», uttalte han.
Dette er langt fra enkeltstående tilfeller.
Feilslutning å legge skylden på strukturendringer
Strategien antyder at strukturendringer i jordbruket kan være en del av årsaken til økte skader. Det er NBS sterkt uenig i.
– Det er ikke driftsstruktur eller jordbrukspolitikk som er hovedproblemet. Det er for store bestander og manglende lokal bestandskontroll. Mange bønder står maktesløse når store flokker beiter daglig på dyrka mark, fortsetter Solberg.
Etterlyser konkrete og forpliktende tiltak
Særlig reagerer NBS på at strategiens tiltak knyttet til skade og konflikthåndtering er formulert svært generelt.
NBS ønsker også et eget kapittel i strategien som handler om hjortevilt og landbruk, samt et nasjonalt mål om å halvere skadene på jordbruksareal innen 2030.
Et levende landbruk må veie tyngst
En hovedbekymring for NBS er at jaktinteresser veier tyngre enn skadebegrensning i flere kommuner. Organisasjonen mener forvaltningen må ta et tydelig standpunkt om at matproduksjon må være en hovedprioritet i all forvaltning av hjortevilt.
Hjorteviltet er en ressurs, men når bestandene blir så store at de undergraver grunnlaget for landbruket, må vi tørre å regulere dem. Det er ikke bærekraftig å basere norsk matproduksjon på at bønder skal dekke kostnaden for en ubalansert forvaltning.