Kan du fortelle litt om deg selv og om ditt forhold til jordbruket?
Jeg har vokst opp på gård i Inderøy i Trøndelag, og kommer fra en familie med mange bønder, så landbruket har vært en naturlig del av oppveksten. I løpet av tjueårene har jeg lært mye om lokale og globale matsystem, solidaritet og miljø, spesielt i Latin-Amerika og i Norge. Selv om det fins store globale utfordringer og uenighet i verden, ønsker de aller fleste, uansett hvor, å spise trygg, sunn og gjerne lokalprodusert mat. Jeg har også høstet mais og sesamfrø i Guatemala, og vært i Gjøvik og i Nord-Østerdalen på Grønt Spatak, og lært hvor viktige bønder kan være for et aktivt og kunnskapsrikt lokalmiljø.
Kan du fortelle litt om din bakgrunn innen organisasjonsarbeid, og om hvordan du kom inn i organisasjonslivet?
I oppveksten var jeg mye aktiv i 4H og i korps, og i tjueåra har jeg vært mye frivillig i solidaritetsorganisasjoner. Det starta med et engasjement for studentrettigheter med SAIH, så ble jeg aktiv i Latin-Amerikagruppene i Norge og dro til Guatemala på solidaritetsbrigade. Begge organisasjonene løfter grasrotas stemmer, minoriteter, og andre grupper som står opp mot urett.
De siste årene har jeg vært aktiv i matutvalget til miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire og i sentralstyret. Jeg har fått jobbe med andre organisasjoner som jobber med lignende tema, som FIAN, Landbruksalliansen, og NBS, for å nevne noen.
Kan du fortelle om noen hyggelige opplevelser i organisasjonssammenheng?
De hyggeligste opplevelsene i alle organisasjoner er når folka i organisasjonen samles, for eksempel på seminar eller landsmøte. Der vi skjønner at vi organiserer oss for å stå sammen for det vi mener er viktig, og har det hyggelig sammen. For eksempel sommersamlingene til Latin-Amerikagruppene i Norge, der vi bor sammen en helg på en øy i Oslofjorden, eller hytteturen der vi landa handlingsplanen med styret i Spire.
Jeg hadde også en fin opplevelse i Palestina-campen utenfor Stortinget, under bøndenes aksjon i april i fjor med en fra internasjonalt utvalg i NBS, en aktivist fra Guatemala og de som bodde i campen i den perioden. Vi drakk te sammen rundt bålet, og delte erfaringer og tanker. Selv om det var folk fra fire ulike organisasjoner, kunne vi lære av hverandres kamper.
Hva ser du frem til i rollen som organisasjonsrådgiver i Norsk Bonde- og Småbrukarlag?
Jeg ser aller mest frem til å bli kjent med de som utgjør organisasjonen. Folka som i tillegg jobber med å produsere eller foredle mat, men som også organiserer seg for en mer rettferdig mat- og landbrukspolitikk.
Hva blir det viktigste du skal gjøre fremover, og på sikt?
Det viktigste arbeidet blir å sørge for at alle i Norsk Bonde- og Småbrukarlag fortsatt blir godt ivaretatt, og videreutvikle og gjennomføre et godt organisasjonsarbeid. Organisasjonen er ikke sterkere enn grasrota den lener seg på, og arbeidet med å fremme aktivitet og tilhørighet for medlemmer blir viktig for meg fremover.
Hvordan håper du å bidra til å utvikle organisasjonen videre?
Jeg håper å bidra til å styrke grasrota til NBS enda mer, sånn at vi får lokallag og fylkeslag det er sosialt og trivelig å være med i, der det òg er kort vei til å påvirke det politiske arbeidet.