Fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag har Kathrine Kinn (sekretariatet) og Rasmus Wermuth Kristensen, geitebonde og medlem i småfeutvalget, deltatt i arbeidet.
Klikk her for å laste ned rapporten.
Færre, men større melkebruk
Per 1. mars 2025 var det 242 geitemelkprodusenter som søkte om produksjonstilskudd. Antallet bruk har gått jevnt ned over tid, mens gjennomsnittlig kvote har økt. Fra rundt 77 000 liter i 2015 til om lag 92 000 liter i 2025. Det leveres om lag 18 millioner liter geitemelk til meieri årlig, i tillegg til rundt 1 million liter til lokal foredling. Samtidig peker rapporten på at kvotefyllingsgraden er synkende, og at om lag 65 prosent av inntektene i geitemelkproduksjonen kommer fra tilskudd.
Arbeidsgruppa mener melkeproduksjon som over tid utelukkende går til fôr bør opphøre.
– Når det gjelder geitemelka, så er det i realiteten få nye veivalg i rapporten. Hvis utviklingen i geitemelknæringa skal endres, holder det ikke å finjustere dagens system. Da må vi tørre å diskutere mer grunnleggende endringer i kvotesystem, markedsstruktur og virkemiddelbruk.
Økende ammegeithold
Antallet foretak med ammegeit har økt de siste årene, særlig blant små besetninger
Over halvparten, 492 foretak, hadde ingen registrert leveranse av kjeslakt i 2024.
Arbeidsgruppa peker på strukturelle utfordringer i ammegeitproduksjonen og stiller spørsmål ved om tilskuddsnivået har gitt for sterk stimulans til ammegeit.
– Rapporten beskriver situasjonen presist
Rasmus Wermuth Kristensen trekker fram at selve arbeidet i gruppa har vært faglig solid:
– Om jeg skal trekke frem det positive med arbeidet i denne gruppen, så er det utrolig artig å få lov å være med på det høyeste nivå som er, utenom selve jordbruksforhandlingene. Mye og veldig skarp kompetanse samlet i samme lokale, hvilket gjør at det er kort vei fra spørsmål til svar.
Samtidig er han tydelig på at rapporten stopper ved analysen:
– Rapporten beskriver dagens situasjon for norsk geitehold meget presist. Utfordringer og dilemmaer på nesten alle tenkelige tema er med, men der slutter den også.
Det mangler med andre ord gode løsninger, spesielt på melk:
– Rapporten legger i hovedsak opp til å regulere ned produksjon gjennom strukturtiltak. Den diskuterer i mindre grad hvordan vi kan øke verdiskapingen per liter melk.
Skeptisk til manglende vilje til endring
Kristensen peker på at det etter hans vurdering har vært liten vilje til å diskutere mer grunnleggende systemendringer:
– Når det er sagt, så er jeg overrasket over hvor lite vilje det er til å prøve nye ting og gjøre fundamentale endringer på systemet rundt geiteproduksjonene. Alt annet enn fortsatt, og kanskje økende tempo på strukturrasjonalisering, hvilket dagens system er en del av, er blitt avvist.
Han viser særlig til spørsmål om alternativ avsetning av geiteprodukter:
– Forslag om alternativ offentlig avsetning av produkter, og her spesielt kjøtt, er blitt blankt avvist.
Markedet for geite- og kjekjøtt beskrives i rapporten som lite og fragmentert, med liten tilstedeværelse i dagligvare og hovedsakelig omsetning gjennom direktekanaler som REKO og Bondens marked.
Foreslåtte tiltak, men begrenset effekt?
Arbeidsgruppa foreslår blant annet:
- Frivillig utkjøpsordning og nedtrapping av tilskudd utenfor satsingsområder
- Vurdering av oppheving av mottaksplikt
- Krav om momsregistrering for ammegeit
- Vurdering av minsteantall ammegeiter for tilskudd
- Vektdifferensiert tilskudd for kje
- Markedsføring og produktutvikling av geite- og kjeprodukter
- Videreføring av investeringsstøtte gjennom IBU-midler
- Styrking av helsearbeidet
Kristensen stiller spørsmål ved om dette vil endre utviklingsretningen:
– Foreslåtte veivalg, i slutten av rapporten, vil ut ifra min beste overbevisning, ha begrenset effekt på dagens utvikling i norsk geitehold. Altså status quo for geitenæringa.