Denne artikkelen stod først på trykk i Bonde og Småbruker 2-26.
Som et ledd i sitt arbeid for å skape et miljøvennlig, sirkulært samfunn, godkjente EU i 2024 en ny forordning for emballasjeavfall. PPWR (Packaging and Packaging Waste Regulation) skal bidra til å håndtere den økende mengden engangsavfall i EU og EØS, fremme ombruk og sørge for at all emballasje er gjenvinnbar innen 2030.
Emballasjeregelverket tredde i kraft i februar 2025. Som med forordninger for øvrig, har medlemslandene (inkludert EØS) 18 måneder på seg til å implementere forordningen i nasjonale regelverk. Det betyr at det nye emballasjeregelverket må trå i kraft i Norge innen 26. august 2026. Det er Miljødirektoratet som har ansvar for implementeringen.
Fra direktiv til forordning
I Norge starter utrullingen etter planen 12. august i år. Regelverket skal implementeres over tid, med flere krav og innstramminger frem mot 2030 – og deretter frem mot 2040.
Marit Kvalvåg Pettersen er seniorforsker i Nofima og ekspert på emballering. Hun har fulgt emballasjeregelverket i en årrekke, fra direktiv til forordning.
- Emballasjeregelverket i EU er ikke noe nytt, men det oppdateres nå fordi det har vært utfordringer med manglende sirkularitet, forsøpling og økende plastforbruk, sier Pettersen til Bonde og Småbruker. Hun peker også på EUs arbeid med sirkulær økonomi og oppfølgingen av Green Deal som medvirkende faktorer til at regelverket nå oppdateres.
Det har eksistert et regelverk i EU siden 1994, da som et direktiv. Den nye forordningen for emballasjeavfall stiller flere krav, og berører nå også små og mellomstore produsenter, og er – i motsetning til direktivet – en bindende rettsakt medlemslandene (inkludert EØS) er pliktet til å innføre.
- Emballasjeregelverket (PPWR) gjelder all type emballasje, inkludert emballasje brukt til distribusjon, all emballasje som har vært i kontakt med mat, og all annen emballasje, sier Pettersen.
Det finnes noen unntak, men generelt er all emballasje i alle medlemsland i EU og EØS omfattet av regelverket.
Flere krav for flere produsenter
Regelverket er omfattende. Det stilles mange nye krav som rulles ut og strammes inn de neste 14 årene. Hvilke krav som gjelder for hvilke materialer varierer ut fra bruksområde, og det er ulike krav til distribusjonsemballasje og kontaktsensitiv emballasje (for eksempel emballasje brukt til mat).
Pettersen trekker frem noen av endringene i regelverket:
- Det stilles krav til å bruke materialer som kan gjenvinnes og en bruk av en viss andel av gjenvunnet materiale. Det stilles krav til ombruksløsninger, og noe som kan medføre at det vil være krav til nye logistikkløsninger. Det er et omfattende regelverk, sier Pettersen og legger til:
- Dette jobber vi med i et Grønn Plattform prosjekt, Re3-Plast (Reduce, Reuse, Recycle) som er finansiert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Her har vi med mange aktører i hele verdikjeden.
Krav om produsentansvar
Tross et omfattende regelverk, er det noen endringer som er viktig å få med seg. Tidligere var det unntak for aktører som omsatte mindre enn 1000 kg varer i markedet. Nå gjelder regelverket alle og alle som selger emballerte varer må ta produsentansvar. Det betyr at både Tine og en liten lokalmatprodusent som omsetter sine varer i to lokale REKO-ringer, må forholde seg til regelverket.
Kort oppsummert: alle produsenter, uansett størrelse, får nå et ansvar for den emballasjen de bruker – fra produksjon (materialer i emballasjen) til avfall (gjenvinning eller ombruk).
Et av de mest sentrale kravene som stilles er medlemskap i et produsentansvarsselskap. Et produsentansvarsselskap er forpliktet til å samle inn og gjenvinne definerte andeler av emballasjemengdene som blir satt ut i markedet. Som medlem i et slikt selskap betaler du et vederlag for din emballasje, som bidrar til å finansiere returordningen for emballasje og sikrer gjenvinning.
- Disse produsentansvarsselskapene bidrar også med rådgivning, som kan være nyttig for produsenter som har spørsmål knyttet til regelverket og konsekvenser for sin egen drift, sier Pettersen.
Kravet om medlemskap i et produsentansvarsselskap gjelder fra 12. august 2026. I Norge er det to slike selskap: Grønt Punkt og Norsirk.
Flest krav til plast
Plast er det materialet det stilles flest krav til i det nye regelverket. Allerede i august vil det være forbud mot bruk av PFAS i emballasje. PFAS er en gruppe fluorerte stoffer som kalles «evighetskjemikalier», ettersom de ikke brytes ned i naturen.
- Innen 2030 kommer det krav om en viss type gjenvinningsgrad for all plast, og dette kravet strammes gradvis inn over tid. Dersom emballasjen ikke oppfyller kravet, vil du ikke få levert varen i markedet. Basert på gjenvinningsgraden for emballasjen, så vil du motta en score. Tanken er at du betaler en avgift basert på denne scoren, forklarer Pettersen.
- Men hvordan dette skal løses er ikke avklart enda, legger hun til. Hvordan gjenvinnbarhet skal defineres, ventes det også at det kommer en standard på.
I løpet av året er det forventet at det kommer en veileder til emballasjeregelverket, og innen 12. august skal EU-kommisjonen gi ut harmoniserte retningslinjer for merking.
Forbud mot unødvendig tomrom
Flere av endringene som lokalmatprodusentene bør være oppmerksomme på trer i kraft i 2028. Da er det krav om at all emballasje merkes med informasjon om hvordan emballasjen kan kildesorteres, og det blir forbud mot bruk av unødvendig tomrom i emballasjen.
- Det stilles etter hvert større krav til hvordan emballasjen skal se ut, sier Pettersen, og trekker frem et eksempel:
- Du kan ikke ha større bunn i en kasse for at det skal se ut som om det er mer innhold i den. Skal du transportere en liten kjøttbit eller en flaske eplemost, kan du ikke pakke en stor kasse med masse isopor. Unntaket er hvor tomrommet påvirker holdbarheten, som ved bruk av gass i en pakke med for eksempel kjøtt eller fisk, sier Pettersen.
Pettersen mener likevel at det er viktig å huske at emballasje har en funksjon.
- Emballasjen er der for å ta vare på maten. Når kravene strammes inn, er det viktig å finne løsninger som gjør at man ikke bidrar til økt matsvinn, sier hun.
Start planleggingen allerede nå
Selv om det er noen år til de fleste regelverksendringene trer i kraft, mener Pettersen det er viktig å starte nå.
- Det er noe som skjer frem mot 2030, og da kommer det svært mange krav. Da er det viktig å være forberedt. Skal du bruke emballasje, må du kunne dokumentere at det er gjenvinnbart. Emballasjen skal både være teknisk gjenvinnbar – altså teknisk mulig å gjenvinne – men materialet må også kunne gjenvinnes i praksis i større skala, sier Pettersen.
Et godt sted å starte er å melde seg inn i et produksjonsansvarsselskap så tidlig som mulig. Der kan du få rådgivning underveis i prosessen.
- Det finnes ingen quick-fixes i denne sammenhengen. Regelverket kommer, og da er det viktig å være forberedt. Det er dumt å vente, avslutter Pettersen.
Nyttige lenker
Nyttig informasjon om emballasjeregelverket (Grønt Punkt).
Tidslinje for innføring av emballasjeregelverket: Disse datoene må du ha kontroll på (Grønt Punkt).
Guide for gjennomføring av emballasjeregelverket (Grønt Punkt).