- Premisset for forordningen treffer ikke den norske virkeligheten, sier politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Marianne Lunåsmo. Rydding av skog til beite er ikke den viktigste driveren av avskoging i Norge.
- Beitebruk er bærekraftig utnyttelse av ressursgrunnlaget for å produsere mat, og overgang mellom skog og beite på norske gårder har vært flytende i mange tiår. Å likestille dette med global avskoging av for eksempel regnskog i Brasil, blir feil, sier hun.
Avskogingsforordningen (EUDR) skal sikre at varer som tømmer, kaffe, kakao, palmeolje, gummi og enkelte husdyrprodukter ikke kommer fra områder der skog er ryddet etter 2020. I Norge får dette konsekvenser for hud og skinn fra storfe, men også for tømmer som kommer fra skog som er ryddet til beite. Hvilke produkter forordningen gjelder for bestemmes gjennom EØS-avtalen.
Les også EU vil ha nye regler mot avskoging – hva betyr det for norske bønder?
EU-kommisjonen har foreslått å utsette innføring av forordningen i EU med et år. Denne tida må brukes til å tilpasse regelverket til norske forhold.
I strid med Grunnloven
Dersom forslaget trer i kraft slik det foreligger, gis den tilbakevirkende kraft. Produkter fra områder som er avskoget etter 30. desember 2020 er omfattet av forordningen. Dette er Norsk Bonde- og Småbrukarlag svært kritisk til.
- Det er uakseptabelt å innføre en forskrift som strider mot grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lover. Bønder som allerede har investert i rydding av beitearealer risikerer å få verdien av investeringene redusert og driftsgrunnlaget svekket. Det kan vi ikke akseptere, sier Lunåsmo.
Store økonomiske konsekvenser
Forordningen kan ha konsekvenser for det økonomiske grunnlaget for arealene til bønder. Storfebønder risikerer å miste omsetningsmulighet for hud og skinn fra dyr som har beitet på områder hvor skogen er ryddet. Huder fra norske storfe er ettertraktet i mange europeiske produkter i dag, men kan ikke lenger omsettes i EU når forordningen trer i kraft. I dag er huder fra norske storfe I tillegg vil ikke bønder som rydder skog til beite få omsatt tømmeret.
- Tømmer er i dag en viktig inntekt for mange bønder. Uten denne inntekta, vil omkostningene ved å rydde nye områder til beite bli store.
Det er også usikkerhet knyttet til hvordan mottaksplikten vil slå ut på dyr fra beiter som tidligere har vært skog. Dersom mottaksplikten ikke gjelder lenger, kan det ha større økonomiske utslag. Dersom bruken av skogsbeite begrenses, kan det føre til mer bruk av fulldyrket jord som beite, økt kraftfôrforbruk og mindre matkornproduksjon, sier Lunåsmo.
- Forordningen står i konflikt med målet om økt sjølforsyning, legger hun til.
I forslaget til forskrift legges det opp til at slakterier kan avvise dyr fra avskogede beiter. Det mener Lunåsmo i verste fall kan føre til at hele det økonomiske grunnlaget forsvinner for enkelte produsenter.
- Dette kan i verste fall svekke det økonomiske grunnlaget betydelig. Vi trenger en grundigere konsekvensutredning, og vi forventer at staten tar ansvar for kompensasjonsordninger, sier Lunåsmo.
Mener regelverket må tilpasses norske forhold
Lunåsmo understreker at målet om å hindre global avskoging er viktig, men at forordningen må tilpasses norske forhold.
I sitt høringsinnspill trekker Norsk Bonde- og Småbrukarlag frem følgende løsninger:
- Det må innføres kompensasjonsordning for bønder som ikke får omsatt tømmer fra områder som er ryddet til beite, utenfor jordbruksavtalen.
- Det må innføres kompensasjonsordninger for huder som ikke kan omsettes, for å unngå økonomisk tap for storfebønder, utenfor jordbruksavtalen.
- Konsekvensene for landbruket må utredes videre, og konsekvenser for markedsordningen for storfe må vurderes ytterligere.
Klikk her for å lese hele høringsinnspillet fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.