Av: Kathrine Kinn
Klima- og miljødepartementet har sendt forslag til tiltaksplaner for tre store villreinområder på høring. Bakgrunnen er kvalitetsnormen for villrein, som ble innført i 2022. Normen skal sikre livskraftige bestander og bedre forvaltning på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Villreinen har lenge vært under press, både av inngrep, ferdsel, rovdyr og sykdom. Samtidig er Hardangervidda og Setesdalsområdene viktige beite- og seterområder for landbruket.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har levert sin høringsuttalelse, og budskapet er tydelig:
– Bønder, beitebrukere og seterbrukere er en del av løsningen, ikke problemet, sier Tor Jacob Solberg om saken.
Krever respekt for rettigheter og lokal kunnskap
I høringsinnspillet understreker NBS at tiltak ikke må uthule eksisterende bruks- og eiendomsrettigheter. De ber om at alle restriksjoner på ferdsel og bruk av utmark må skje i tett dialog med grunneiere, beitelag og kommuner.
– Forvaltningen må bygge på samarbeid og tillit, ikke ensidige statlige inngrep, fortsetter Solberg.
Organisasjonen minner også om at driftsbuer, gjeterhytter og nødvendig motorisert transport i fjellet er helt avgjørende for å kunne drive tilsyn og dyrehold på en ansvarlig måte.
Utmarksbeite – en del av løsningen
I tiltaksplanene legges det opp til større oppmerksomhet rundt beitedyrs påvirkning på villrein. NBS støtter at utmarksbeite blir anerkjent som en bærekraftig og tradisjonell driftsform som gir både biologisk mangfold og økt selvforsyning:
– Villrein og beitedyr har levd side om side i århundrer. Det er viktig at denne historien ikke omskrives til at beitedyr «er problemet».
NBS viste også til at norsk seterdrift nylig ble ført opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, fordi seterkulturen representerer unik, bærekraftig bruk av fjellområdene.
Varsler om kostnadsbombe ved virtuell gjerdebruk
Virtuelle gjerder, som Nofence-klaver, kan fort bli en løsning for å styre beitedyr unna sårbare områder. NBS mener teknologien kan være interessant, men at kostnadsnivået gjør den urealistisk uten store støtteordninger.
For eksempel: Å utstyre 13 000 sau med klaver á 3 000 kroner vil alene koste rundt 39 millioner kroner. Det er før abonnement og drift er medregnet.
Savner tydelighet om rovdyr
Et av de tydeligste i NBS sitt høringsinnspill handler om rovvilt. Planen nevner omtrent ikke rovdyr som påvirkningsfaktor, til tross for at tap til jerv og andre rovdyr kan være betydelig for både tamdyr og villrein.
Organisasjonen mener at tiltakene kan bli lite treffsikre uten en mer aktiv rovviltforvaltning.
I tillegg advarer NBS mot å begrense Statens naturoppsyns mulighet til å bruke snøskuter og ATV i feltarbeid.
– SNO må kunne observere, dokumentere og eventuelt ta ut rovvilt der tapene er store. Uten praktisk tilgang vil beslutningsgrunnlaget bli dårligere, legger Solberg til.
Vil ha bønder inn i forvaltningen
NBS krever fast plass for landbrukssektoren i rådgivende organer og forvaltningsgrupper. De viser blant annet til forskning fra Telemarksforsking og Universitetet i Umeå, som konkluderer med at tiltak i utmark lykkes best når lokale aktører involveres i både utforming og gjennomføring.
Må ha kompensasjoner ved tap
Hvis tiltak reduserer bruksverdi eller fører til økte driftskostnader, må det følge med kompensasjonsordninger. NBS understreker at også beitelag, grunneierlag og enkeltbrukere må ha tilgang til midlene, ikke bare kommuner og villreinområdestyrer.
Levende bygder er en forutsetning for livskraftig villrein
NBS støtter målet om livskraftige villreinbestander, men advarer mot tiltak som svekker grunnlaget for seterbruk, utmarksbeite og lokal verdiskaping.
– Bærekraftig bruk og levende lokalsamfunn er den beste garantien for en livskraftig villreinbestand.