Landbruket har høy ulykkesfrekvens, og sammenlignet med andre næringer, er det forholdsmessig høyere andel dødsulykker innen landbruk, skogbruk og fiske. Rapporten har analysert 21 dødsulykker og 22 dødsfall i landbruket de siste fem årene. En av ulykkene skjedde i tilknytning til annen næring. 21 av de omkomne var menn, mens én var kvinne.
- Vi ser alvorlig på funnene Arbeidstilsynet sin rapport presenterer. Omfanget og alvorlighetsgraden av arbeidsulykker i landbruket er altfor høyt. Et samlet landbruk står sammen om Nullvisjonen for dødsulykker i landbruket, og rapporten viser dessverre at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre for å nå dette målet, sier Ellen Marie Sørumgård Syse, styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
I 9 av 10 ulykker utførte den omkomne alenearbeid. 6 av 10 var gårdbrukere på egen gård, 18 prosent var nær familie av gårdbruker og 18 prosent var avløser eller utførte arbeid på en annens gård.
– Når så mange dødsulykker skjer når man jobber alene, viser det hvor viktig det er å unngå alenearbeid i særlig risikofylte oppgaver innenfor vedlikehold og dyrestell, sier Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet, i en pressemelding.
– I jordbruket er alenearbeid dessverre altfor ofte vanlig praksis selv ved farlige arbeidsoppgaver. Det må vi prøve å få endret, fortsetter Kvernmo.
Syse er enig med Kvernmo.
- Det er dessverre ikke overraskende at såpass mange ulykker forekommer ved alenearbeid. Økonomien i landbruket og manglende tilgang på andre ressurser, gir lite rom for at mer enn en person kan ha garden som arbeidsplass. En presset og travel hverdag, og mange arbeidsoppgaver utført av bare en person, gjenspeiler seg også i det som rapporten lister opp som den vanligste ulykkestypen, som var at personer ble klemt eller fanget, sier hun.
I rapporten sammenligner Arbeidstilsynet årsakene til dødsulykker i landbruket i perioden 2020-2024 med resultater fra 2014-2019. For begge periodene var de tre vanligste ulykkestypene klemt/fanget, ulykker med kjøretøy i bevegelse og kollisjon mellom person og kjøretøy. I siste periode (2020-2024), var 43 prosent av ulykkestypene at personen ble klemt eller fanget. 19 prosent av ulykkene involverte et kjøretøy, mens 18 prosent døde ved håndtering av storfe. Rapporten viser at årsak til ulykkene i de to periodene var i stor grad sammenfallende.
Menneskelige feil vanlig årsak
I 13 av ulykkene ble det funnet eller flere menneskelige årsaker. Dette inkluderer kognitive feil, brudd på gjeldende praksis og prosedyrer og glipp og slurv. Arbeidstilsynet understreker i rapporten at menneskelige årsaker ikke nødvendigvis er menneskelig skyld eller feil, men at handlinger ofte er en konsekvens systemene de er en del av. Eksempler på dette er dårlig opplæring eller lange arbeidsdager.
Forebygging er viktig for å nå landbrukets mål om en nullvisjon for dødsulykker i landbruket. Et kontinuerlig HMS-arbeid kan bidra til å forebygge ulykker, beskytte miljøet, og ivareta helsen til både bonden og arbeidere på gården. I tillegg er det viktig at den enkelte følger rutiner og praksiser som er fastlagt som en del av dette arbeidet. I flere av ulykkene identifiseres brudd på gjeldende praksis og rutine som årsak. I to av dødsulykkene vurderes for eksempel manglende bruk av setebelte i traktor som medvirkende årsak til at ulykken ble en dødsulykke.
Ingvill Kvernmo sier i pressemeldingen fra Arbeidstilsynet at setebelte i traktor er et enkelt, men livsviktig tiltak:
– Vi vet at flere dødsulykker kunne vært unngått dersom de som kjørte traktoren, brukte beltet.
I flere av ulykkene ble det avdekt dårlig teknisk tilstand på utstyr som årsak.
- Selv om andelen som bruker setebelte i traktoren har økt, er det fortsatt alt for mange som ikke bruker setebelte rutinemessig. Dette er et tema vi ved flere anledninger har tatt opp, da vi vet at bruk av setebelte er et enkelt, men livsviktig tiltak, sier Syse.
Hun peker på forebyggende HMS-arbeid som sentralt i forebygging av alvorlige ulykker.
- For å få ned tallene på arbeidsrelaterte ulykker i landbruket er det viktig å ha et fortsatt stort fokus på forebyggende arbeid. Gjennom arbeidet med Nullvisjonen for dødsulykker i landbruket, har NBS satt i gang holdningskampanjen «Ikke en bonde å miste» blant sine medlemmer. Kampanjen setter fokus på nettopp forebygging og gode rutiner.
I tillegg mener Syse det arbeidet faglaga, landbruket og politikerne gjør for å styrke de økonomiske og sosiale vilkårene for bonden er avgjørende. Hun trekker blant annet frem styrket økonomi som et indirekte tiltak for å forbedre HMS i landbruket.
- NBS har, blant annet i møte med Landbruks- og matministeren i Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket, gitt tydelig beskjed om at det å styrke økonomien i landbruket er en vesentlig forutsetning også for å styrke HMS-arbeidet på det enkelte gardsbruk. Det må være økonomisk forsvarlig å være flere om arbeidsoppgavene, og man må ha råd til å utføre kontinuerlig vedlikehold på maskiner og annet utstyr.
- HMS er noe av det viktigste bonden gjør. Skal vi nå nullvisjonen for dødsulykker i landbruket, krever det samarbeid – i landbruket, men også mellom bonden og andre relevante aktører. Rapporten fra Arbeidstilsynet er nedslående, men den foreslår en rekke tiltak som det vil være vårt felles ansvar å følge opp på en god måte, avslutter Syse.
Arbeidstilsynet foreslår følgende forebyggende tiltak
- Etablere god styring av sikkerhet. Dette innebærer blant annet å kartlegge farer, vurdere risiko og iverksette tiltak for å få tilstrekkelig sikkerhet ved arbeidet som skal utføres, ved blant annet korrektivt vedlikehold, håndtering av storfe, kjøring av traktor og andre kjøretøy, og alenearbeid.
- Sikre systematisk barrierestyring med vekt på fysiske tiltak, som lettgrinder, fanghekk, personutgang i bingen, vern og forrigling på maskiner og setebelte. Andre viktige fysiske barrierer er tiltak for å sikre at strømmen er koblet fra ved vedlikehold/reparasjon på maskiner, god merking for andre at arbeid utføres på maskiner, i silo og lignende, og markerte faresoner ved fare for fallende gjenstander og rundt maskiner.
- Sikre den tekniske tilstanden og egnetheten ved materialer og utstyr for å redusere antall avvikssituasjoner og behovet for korrektivt vedlikehold.
- Forebygge menneskelige feilhandlinger gjennom blant annet opplæring og trening, gode bruksanvisninger, prosedyrer og rutiner, tett oppfølging av uerfarne arbeidstakere, god sikkerhetskultur og å unngå tidspress.
- Ivareta sikkerheten til sårbare grupper. Denne analysen viser at aldersgruppen over 67 år har flest antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte, og er dermed mest utsatt for arbeidsskadedødsfall. Andre grupper som Arbeidstilsynet erfarer kan være sårbare, er unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og arbeidstakere med løse eller korte tilknytningsforhold.
Kilde: Arbeidsskadedødsfall i jordbruk