Mariell er 37 år i år, melkebonde med familie, mann og to barn, og har ansvar for landbruksforvaltninga i kommunen. I tillegg er hun student innen grovfôrbasert husdyrproduksjon gjennom Fagskolen innlandet, med studiested Kleiva. Hun ønsker å bidra med faglig tyngde, ryddighet og gjennomføringsevne i et fylkeslag som jobber tett på det medlemmene er opptatt av i Nordland. - For meg betyr det å bygge et robust lag, at flere får en rolle, at ansvar deles, og at lokallagene kjenner at de ikke står alene. For jeg tror vi blir sterkere når flere føler eierskap, og når stemmer blir hørt og tatt på alvor, forteller hun ivrig.
Hun vil prioritere kontakt med lokallagene og besøke flest mulig av dem. Ambisjonen er å bygge lag, å lytte, ta tempen og sørge for at flere opplever at stemmen deres blir hørt. - Jeg tror dette er noe vi alle ønsker, og at det er slik vi bygger et mer robust fylkeslag over tid.
- Jeg brenner for inntekt og forutsigbarhet, fordi det er grunnmuren i alt annet. Når økonomien er uforutsigbar og marginene små, blir det vanskelig å investere, rekruttere og utvikle drifta og det påvirker både dyrevelferd, HMS og livskvalitet. I Nordland forsterkes dette av avstander, logistikk, vær og risiko. Derfor trenger vi rammevilkår som tar nordnorske driftsvilkår på alvor.
- Jeg vil gjerne arbeide for rekruttering og en bærekraftig hverdag i næringa, fordi landbruk ikke bare handler om produksjon av mat, men også om mennesker. Skal flere komme inn og flere bli værende, må det være mulig å ha et liv ved siden av drifta, med velferdsordninger som fungerer og en arbeidsbelastning som er til å leve med. Her henger også psykisk helse tett sammen med økonomi, arbeidspress og ansvar, og jeg ønsker at dette skal kunne løftes på en ryddig og konkret måte.
- Videre kjenner jeg et ansvar for å belyse tema beredskap og matproduksjon i hele fylket. Landbruk i Nordland er mer enn en ordinær næring, det er en del av samfunnets robusthet og beredskap. Når transportlinjene er sårbare og avstandene store, blir verdien av lokal produksjon, kompetanse og fungerende verdikjeder ekstra synlig. Derfor er jeg opptatt av at vi må bygge på ressursene vi faktisk har her, blant annet grovfôr- og beitebasert produksjon på premissene som er her.
- Som person er jeg opptatt av faglig tyngde og ryddighet, både i sak og prosess. Jeg har også erfaring med å bygge lag, fordele ansvar og skape gode samarbeidsrelasjoner med andre miljø, aktører og etater, avslutter hun. Det mangler ikke på energi og pågangsmot.
Som styremedlemmer ble Paul Birger Hansen fra Velfjord i Brønnøy og Ole-Martin Bolstad fra Hattfjelldal begge valgt for to år. Paul Birger og Ole-Martin driver med melkeproduksjon, Ole- Martin med bevaringsverdige husdyrraser.
Gerbrand Vink fra Vestvågøy og Kjersti Bergquist fra Misvær i Bodø var ikke på valg. Gerbrand driver med geit og Kjersti driver med sau.
Som varamedlemmer ble Angelica Svarto fra Hattfjelldal, Rakel Nystabakk fra Sørfold og Marita Olsen fra Steigen valgt.
Jann Nordstrand og Astrid T. Olsen ble valgt som revisorer for ett nytt år.
Fylkesleder Mariell Christin Hansen ble også valgt som medlem i representantskapet og fylkesledermøtet i NBS, med nestleder Paul Birger Hansen som vara.
Alle valgene på årsmøtet var enstemmige.
Årsmøtet vedtok denne uttalelsen enstemmig:
Styrk utmarksbeitebruken i Nordland!
Årsmøtet i Nordland Bonde- og Småbrukarlag ser med stor bekymring på nedgangen i antall gårdsbruk og husdyr i fylket. I løpet av de ti siste årene er antall lam på utmarksbeite i Nordland redusert med 20%. Dette er en svært dramatisk utvikling.
Utmarka har vært brukt til matproduksjon i uminnelige tider, og utmarka er potensielt en evig fornybar ressurs. Nordland har noen av landets rikeste utmarksressurser, så utmarka vår er helt grunnleggende for matproduksjonen vår. Dette forutsetter imidlertid at vi verner om utmarka som beiteressurs, og ikke bygger den ned bit for bit, verken til vindkraft, hyttefelt, eller annen bruk.
Når Nordland Fylkeskommune nå skal revidere den regionale planen for landbruk, mener vi utmarka og beitebruken må ha en helt sentral plass. Kommunale beitebruksplaner må være en forutsetning for en helhetlig forvaltning av utmarka. Matjorda vår er en ikke-fornybar ressurs, både dyrka jord, og utmarksbeiter. Derfor må matproduksjon og beitebruk prioriteres over andre hensyn i utmarka.