Norsk Bonde- og Småbrukarlag ville kreve 3.79 milliarder, Bondelaget forhandlet dette ned til et felles krav på 2 milliarder, før avtalen mellom Norges Bondelag og staten endte på beskjedne 1.1 milliarder. Dette sier veldig mye om hvem som prioriterer mer enn 80 % jamstilling med andre grupper, økt sjølforsyning og økt matvareberedskap.
Nordland Bonde- og Småbrukarlag mener vi i hovedsak har to valg hvis vi skal oppfylle stortingets mål om intern utjamning i næringa, basert på det vedtatte tallgrunnlaget. Enten må vi plukke bort alle de ordningene som ikke gir direkte inntekt til bøndene, med de følger det vil få, eller vi må ta ned noen for å løfte andre, som også vil ha sine følger. Alternativt kan en betrakte vedtaket om tallgrunnlaget som et «gulv» og ikke et «tak». Dvs. at ingen skal senkes, men stå i ro inntektsmessig til de blir jamstilt med de som ligger under.
Bondelagets leder Bjørn Gimming sier til Nationen at Bondelaget aldri kommer til å gi seg i arbeidet for at bondens inntektsmuligheter skal være på linje med andre grupper i samfunnet. Dette sier han etter at han overfor stortinget, under begge behandlingene av tallgrunnlaget, brukte mer energi på å bekjempe forslagene om å fjerne normeringskravet, enn å kjempe for et tallgrunnlag som skulle sikre bøndene inntektsmuligheter skal være på linje med andre grupper i samfunnet.
Da Bonde- og Småbrukarlaget ba om avklaring på om normeringa, etter jamstilling, skulle beregnes i prosent eller faste kroner, tok Gimming parti med staten, som konkluderte med at jordbruket ikke lenger opptrådte som en part, og Norges Bondelag gikk i sluttforhandlinger med staten. Her hørte man ingen ting om behovet for at jordbruket måtte stå sammen som næring. Det er ingen tvil om at usikkerheten som er skapt etter stortingets vedtak om tallgrunnlaget, må avklares før neste års jordbruksforhandlinger. Hadde Bondelaget blitt med på å ta det inn i avtaleteksten ville stortinget fått det til behandling som del av denne avtalen.
Det er all grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Norges Bondelag fortsatt ønsker at jordbruket skal ha et inntektsmål 20 % under ei definert sammenligningsgruppe, og ikke full jamstilling, og at man hvert år skal forhandle ned kravet fra det reelle behovet for å nå stortingets målsettinger, til det man mener er mulig å oppnå, for så å akseptere en avtale på omkring halvparten av kravet, som gjør at stortingets målsettinger aldri blir oppfylt. Og at man i glede over forhandlingsinstituttets fortreffelighet sier seg fornøyd med resultatet, og ber stortinget ikke må forbedre avtalen, i respekt for nettopp forhandlingsinstituttet. I år er avtaleresultatet ikke bare det beste man kunne oppnå, men man har visst nådd et historisk mål.