Tidligere var ingen gård verdt noe uten utmarksressursene. Setra og beite i fjellet var selve grunnlaget for livet i bygdene. I dag har vi fortsatt sterke tradisjoner for utmarksbeite her i Fron, men det er krevende. Arealendring, rovdyr og hyttebygging innskrenker beiteretten, og dermed svekkes både naturgrunnlag, matsikkerhet og lokal bosetting.
Vi må huske: beitedyr er ikke bare husdyrhold – de er en nøkkel til biologisk mangfold. Et moderat beitetrykk gir de mest artsrike landskapene vi har, og til og med insekter og sopp er avhengige av møkka i beitemarka. Visste du at 200 sopparter er avhengig av husdyrmøkk for å eksistere? Uten beitedyr mister vi naturmangfold, kulturlandskap og matproduksjon på egne ressurser.
Mat er ikke bare et spørsmål om økonomi – det er selve grunnmuren i samfunnets beredskap. Vi ser hvordan mat blir brukt som maktmiddel internasjonalt og senest nå i Gaza. Finland har hatt beredskap i 80 år og er 70 % sjølforsynt. Norge har en sjølforsyningsgrad på 30-tallet. Det er ikke godt nok. Når NATO sier at mat er en del av sikkerheten, burde vi lytte.
Vi trenger små og mellomstore gårder, spredt bosetting, fødetilbud og sykehus i distriktene. Vi trenger tryggere rammevilkår for bønder, og vi trenger en politikk som forstår at uten norsk matproduksjon står beredskapen vår på spill.
Matberedskap er ikke et ord for politikere – det er et ansvar for oss alle. Vi må ta vare på kunnskapen om å dyrke, foredle og ta vare på maten. «Bruke hele grisen». Hermetisering, jordkjellere og beredskapshager er ikke gammeldags – det er framtidsretta.
Konferansen ble avsluttet med et viktig spørsmål: Hva er god matberedskap?
Svaret er egentlig enkelt: Trygg og nok mat produsert i hele Norge, av bønder som har rammevilkår til å gjøre jobben.
Det er på tide å handle – før vi mister både naturgrunnlag, beredskap og framtid. Dette må politikerne forstå og vi velgere. Godt valg!
Arrangementskomiteen i Nord-Fron Bonde- og Småbrukarlag v/Jørn Skoe