Rammen på 2 mrd. kroner fordeler seg på 1,651 mrd. kroner i budsjettoverføringer og 288 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler i 2024 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget. Innenfor de gitte rammene har faglagene prøvd å fordele pengene etter beste evne, med mål om å jevne ut inntektsforskjellene mellom de ulike produksjonene.
Klar prioritering av de som har minst
Med en begrenset ramme ligger harde prioriteringer til grunn i det felles kravet. Faglagene har vært enige om at økonomien for ammeku- og sauebøndene, som er de produksjonene i næringa med svakest økonomi, står høyt på prioriteringslista.
- Det har vært naturlig å prioritere brukene med dårligst økonomi i årets krav. Vi trenger å få med alle bønder videre, og med svært begrensede midler til fordeling, har det vært nødvendig å løfte ammeku- og sauebruk spesielt, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
- Dette er produksjoner som utnytter grasarealer og utmarksbeiteressurser. Det er et viktig prinsipp å styrke grovfôrbasert matproduksjon når vi skal øke norsk matproduksjon på norske ressurser, sier Solberg.
Jordbrukets krav inneholder også et forslag til et nytt tilskudd til melkeku av bevaringsverdige raser, tilskudd til kastrater, og et tilskudd til markedshageproduksjon. I tillegg foreslås det å fjerne avkortninga av driftstilskudd til produsenter som leverer både ku- og geitemelk.
- Dette er saker som handler om å legge til rette for et mangfoldig jordbruk, kjernesaker som mange av NBS medlemmer er opptatte av, sier Solberg.
Nytt kalkingstilskudd for økt sjølforsyning – men ramma er ikke stor nok
Det nye tallgrunnlaget, vedtatt av Stortinget 8. april, ligger til grunn for årets krav. Dette innebærer blant annet at timetallet for et årsverk i jordbruket skal reduseres til 1700 timer, det samme som i resten av samfunnet.
- Det er positivt at timetallet i jordbruket nå er på linje med resten av samfunnet, men NBS har vært tydelige på at konsekvensene av det nye tallgrunnlaget fortsatt ikke reflekterer realiteten i næringa. Det betyr at bønder ikke vil kjenne seg igjen i utviklinga i resten av samfunnet, sier Solberg.
Solberg sier at kravet ikke er tilstrekkelig for å ta oss langt nok på vei mot 50 prosent sjølforsyning innen 2030, men understreker at NBS i forhandlingene fram mot det felles kravet likevel har fått gjennom flere viktige saker. Særlig viktig for å øke sjølforsyninga, er forslaget om et nytt tilskudd til kalking på 48 mill. kr.
- Kalking er et tiltak som gir høy samfunnsøkonomisk avkastning, og er sannsynligvis det rimeligste og enkleste tiltaket for å øke sjølforsyningsgraden, sier Solberg.
Staten legger fram sitt tilbud til jordbruket onsdag 7. mai. Forhandlingene fortsetter så mellom jordbruket og staten, med frist 16. mai. Stortinget skal etter planen behandle jordbruksoppgjøret i uke 25.
Kontakt:
Leder Tor Jacob Solberg
Tlf: 91165119
Kommunikasjonsansvarlig Nora May Engeseth
Tlf: 41088785
Spørsmål om tall kan rettes til Anders Bakke Klemoen
Tlf: 99552026