Takk for gode innlegg fra både statsminister og finansminister om de økonomiske utsiktene og den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå.
Jeg vil oppsummere med følgende utfordringer framover:
- Klima
- Den sikkerhetspolitiske situasjonen
- Matvaresikkerhet
12 gardsbruk ble lagt ned hver uke i 2021 (SSB). Det er omtrent 637 bedrifter. Siden 2000 er antall gårdsbruk redusert fra nær 70.000 til dagens nivå med cirka 38.000 gardsbruk i drift.
Statistikken viser at nedlegginga er økende spesielt for mjølkebruk og svin. For mjølk ligger løsdriftskravet i 2034 og tilpasningskrav i 2024 som den sterkeste driveren for videre nedleggelser. Og det kan gå fort, dessverre.
Bonde Nils Martin Seim er en av få som har søkt investeringsmidler på Vestlandet. Etter flere runder, har han og kona tvilt seg fram til at investering nå er det rette valget. De finansierer fjøsbygginga med 1,5 jobb utenom, i tillegg til leieinntekter. Det er ikke alle som har den finansieringskilden. Er det riktig?
Kjære statsminister og regjering, dere er tydelige på at dere vil tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet vårt. Dette skal gjelde alle produksjoner, alle landsdeler og alle bruksstørrelser. Dere vil øke sjølforsyninga i landet til 50%.
Det er krise i jordbruket, og det har vært det en stund allerede.
Vi har nå en kostnadsvekst vi ikke har opplevd på lenge.
Bondens inntekter er politisk styrt. Dere har tatt noen grep. Det er jeg glad for, men det er manglende likviditet hos flere etter mange år med lav lønnsomhet og store investeringeretter oppfordring fra Stortinget og Solberg-regjeringa. De som har investert står i fare for å gå konkurs, og de som ikke har investert legger ned fordi driftsøkonomien i jordbruket er for dårlig. Nå er det alvor!
Gjødselpriser, som bare har fortsatt å øke, vil påvirke hva og hvor mye en kan og vil gjødsle. I tillegg truer det satsinga på matkorn. Dette kan dere avhjelpe med for eksempel prisnedskriving. Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag har invitert landsbruks- og matministeren til å diskutere dette.
Jeg er redd for at et åpent kulturlandskap, aktive og levende bygder med mjølkebruk og husdyrproduksjon i bærekraftig størrelse, samt bruk med frukt, bær, korn og grønnsaker, blir historie. Økt sjølforsyning og en sikker matvare- og distriktsberedskap kan vi se langt etter.
Bygder med en til to bønder gir ikke mange unger på skolen, er en utfordring for veterinærordningen og en trussel mot arbeidsplasser og bosetting over hele distrikts-Norge.
Jeg tror dere ønsker disse tingene. Dessverre er kostnadsveksten for mange nå siste spikeren i kista. Da disse målsettingene noe vi kan glemme.
Vårens jordbruksoppgjør må gi full kostnadskompensasjon, og den må betales ut raskt.
Forhandlingene for 2023 må gi resultater som viser alle våre 38.076 jordbruksbedrifter at denne regjeringa vil ha både store og små gardsbruk som nytter sine arealer, våre 3% knappe dyrka arealog gode beiteressurser i inn og utmark.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil kreve det som trengs i etfireårig jamstillingsløp, slik at vi kan ha sammenlignbar inntekt med samfunnet ellers.
Årets forhandlinger må gi bønder tro på en ny retning for jordbruket, og være noe annet enn det vi har sett på lenge.