Det viser grunnlagsmaterialet for årets jordbruksforhandlinger, som Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) la fram i dag.
Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i jordbruket var 426 500 kroner i 2021 og er prognosert til 386 100 kroner i 2022 av BFJ. Gjennomsnittlig årslønn i Norge var 609 600 kroner i 2021 [1] og er anslått til 632 200 kroner i 2022 [2]. Dette gir et inntektsgap på 246 100 kroner i 2022.
- Fra 2021 til 2022 prognoserer BFJ med at vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket går ned med 40 400 kroner. Dette er kritisk for norsk matsikkerhet, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
- Dette underbygger vårt krav om at årets jordbruksforhandlinger må inneholde både kompensasjon for økte priser på innsatsfaktorer og et stort inntektsløft om vi skal opprettholde et mangfoldig jordbruk i hele landet på norske ressurser, fortsetter Hoff.
Med utgangspunkt i tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket, utarbeider faglagene en økonomisk ramme før de skal forsøke å samle seg rundt et felles krav som overleveres statens forhandlere i LMD innen 27. april. Statens tilbud blir etter planen fremlagt 4. mai.
Økte kostnader
I 2021 og 2022 har norske bønder opplevd en kostnadseksplosjon på innsatsfaktorer som handelsgjødsel, kraftfôr, energi og bygningsmaterialer.
Fra 2020 til 2022 har jordbrukets kostnader økt med 6,2 milliarder kroner, mens produksjonsinntekter og tilskudd har økt med 4 milliarder kroner.
- Jordbruket har samlet sett tapt 2,2 milliarder kroner de siste to årene. Dette forsterker den allerede dårlige lønnsomheten i jordbruket, sier Kjersti Hoff.
- Vi krever full kostnadskompensasjon i årets forhandlinger. I tillegg må bøndene få samme inntektsutvikling som andre i samfunnet og det må gis et vesentlig løft for å tette inntektsgapet, sier Hoff.
Må tilbake til å forhandle om inneværende år
Budsjettnemnda for jordbruket legger fram tall til og med 2022, mens jordbruksforhandlingene dreier seg om kommende år, det vil si 2023. Dermed må faglagene selv prognosere kostnadsutviklingen i 2023 som grunnlag for å utarbeide kravet til staten.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag tok nylig til orde for at systemet må legges om til å forhandle om inneværende år, slik det gjøres i lønnsoppgjøret (LO/NHO).
- Med dagens system vil vi i årets jordbruksforhandlinger forhandle om inntektsmulighet for bonden i 2023. Det innebærer at vi må gjøre en rekke antakelser om utvikling i priser på innsatsfaktorer. Også i normale år har disse prognosene stor usikkerhet. Slik situasjonen i verden er nå, er det nærmest umulig å spå kostnadsutviklingen i 2023. Vi vet ikke hvor lenge denne usikre situasjonen vil vare, og derfor mener vi det nødvendig å nå gå tilbake til å forhandle om inneværende år, sier Hoff.
Kontakt
Leder Kjersti Hoff 971 20 960
Konst. generalsekretær Vilde Haarsaker 476 68 984
Fotnoter:
[1] Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 2022, tabell 2.1.
[2] Lagt til grunn lønnsvekst på 3,7 % fra 2021 til 2022, ihht. tabell 3 i Pengepolitisk rapport 1/22 fra Norges Bank 24.3.22.