Landkreditt: - Må beregne kundenes klimafotavtrykk

27.03.2023 av Nora May Engeseth

Klima og miljø

Nye rapporteringskrav fra EU gjør at bankene må rapportere klimagassutslipp fra hele verdikjeden. – Vi kan trenge data fra klimakalkulatoren allerede i 2023, sier Stine Sørnæs i Landkreditt.

Av Vilde Haarsaker
Artikkelen stod først på trykk i Bonde og Småbruker 3-23

En ny lov om bærekraftig rapportering, CSRD, trer i kraft i Norge 1. januar 2025. Formålet er å legge til rette for en grønn omstilling i tråd med FNs bærekraftmål og EUs «Green Deal». Lovverket gjelder større foretak og børsnoterte foretak og trer gradvis i kraft de neste tre årene (se egen boks).

Omfattende dokumentasjonskrav

Stine Sørnæs er bærekraftansvarlig i Landkreditt, som må rapportere i henhold til loven fra og med regnskapsåret 2025.

- Slik vi leser regelverket stiller det krav til oss som bank om å ha en strategi og en forretningsmodell som er rustet for en omstilling i tråd med 1,5 gradersmålet i Parisavtalen. Dette vil innebære konkrete mål for utslippskutt og overgangsplaner for klimavennlig omstilling, sier Sørnæs.

Selv om regelverket gjelder større selskaper, vil det også ha konsekvenser for bonden når banker og næringsmiddelindustri må dokumentere bærekraft i hele verdikjeden.

- Strukturert og effektiv rapportering av data fra landbruket blir viktig. Det er et omfattende regelverk og utviklingen av rapporteringsløsninger for banknæringen vil kreve et stort arbeid, sier Sørnæs.

Detaljene i CSRD-regelverket er ikke klare enda. Første sett med standarder for rapportering skal besluttes i juni. Sørnæs er allikevel tydelig på at Landkreditt vil trenge data om klimagassutslipp fra kundene for å levere på de nye kravene.

- Vi må dokumentere klimagassutslipp i hele verdikjeden fra 2025. Skal vi gi lån til en traktor, må vi se på utslipp for hele livsløpet til traktoren. Dette er data som vi ser at klimakalkulatoren samler inn og kan være en effektiv formidler av, sier Sørnæs.

- For obligasjonsinvestorene våre trer kravene i kraft i 2024. Etterspørsel etter data fra klimakalkulatoren vil trolig melde seg allerede i år, sier Sørnæs.

To EU-direktiv om bærekraft vil i stor grad påvirke norsk næringsliv og jordbruk framover. – EU sin taksonomi blir viktig når det gjelder enhetlige vurderinger av hva som er bærekraftig, mens kravene om bærekraftrapportering (CSRD) legger opp til svært omfattende dokumentasjons- og rapporteringskrav, sier Stine Sørnæs, bærekraftansvarlig i Landkreditt Bank. Foto: Landkreditt Bank

Taksonomien og konsekvenser for landbrukslån

Landkreditt tilbyr i dag grønne landbrukslån til lavere rente.

- Vi gir grønne lån til tiltak som kutter klimagassutslipp. Hvis du investerer i et nytt løsdriftsfjøs vil det kun være den delen av investeringen som bidrar til reduserte utslipp som vil kunne få de grønne lånebetingelser – for eksempel anlegg for gjødselhåndtering eller biogass, sier Stine Sørnæs.

Kriteriene for grønne lån har Landkreditt utformet selv.

Men fra 1.1.23 har enda et EU-regelverk tredd i kraft i norsk lov, kalt taksonomien. Taksonomi er et klassifiseringssystem for hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Formålet er at det skal bli enklere for investorer å identifisere bærekraftige investeringer, og at kapital skal flyttes til mer bærekraftige selskap.

Taksonomien - EU-direktiv om bærekraftig finans

Lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer trådte i kraft i norsk rett 1.1.23. Loven gjennomfører EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning i norsk rett.
Gjelder børsnoterte foretak, samt alle banker og forsikringsforetak, som har over 500 ansatte og som regnes som store foretak etter EU sitt regnskapsdirektiv.
Taksonomien er et klassifiseringssystem som sier noe om hvor bærekraftig en virksomhet er. Formålet er at det skal bli enklere for investorer å identifisere bærekraftige investeringer, og at kapital skal flyttes til mer bærekraftige selskap.
Regelverket inneholder en oversikt over kriterier som må oppfylles for å klassifisere ulike økonomiske aktiviteter som bærekraftige.

Taksonomien blir særlig viktig for finansieringsinstitusjoner, men også for bedrifter som trenger finansiering fra disse finansinstitusjonene, og som da kan bli målt på om deres aktiviteter blir definert som bærekraftige eller ikke.

- Per i dag vet vi ikke hvilke konsekvenser taksonomien vil ha for grønne landbrukslån, ettersom taksonomien for landbruk ikke er klar enda. Frem til nå har vi og andre banker gjort egne vurderinger av hva som kan kategoriseres som grønt. Det er ikke sikkert bankenes vurderinger her er helt samstemte med kravene fra taksonomien, sier Sørnæs.

Selv med tiltak som reduserer klimagassutslippene fra storfehold, vil denne produksjonen fortsatt ha mye høyere utslipp enn for eksempel kylling. Vil dette kunne bety at kyllingproduksjon i seg selv vil defineres som en grønn aktivitet i taksonomien og at bygging av et kyllinghus vil kvalifisere til grønne lån?

- Nei, det tror jeg ikke. Vi forstår det slik at kravene vil gå på forbedringer i den enkelte produksjon eller at produksjonen direkte svarer opp et av de seks målene i taksonomien. For eksempel kan dette være fornybar oppvarming av kyllinghuset eller slangespreder til storfehold, sier Sørnæs.