De nordiske landene har i flere tiår samarbeidet om å utarbeide felles ernæringsanbefalinger (NNR). Disse anbefalingene danner grunnlaget for oppdatering av landenes nasjonale kostråd. For første gang skal bærekraft integreres i de nordiske ernæringsanbefalingene.
16. juni var det høringsfrist for den andre av fem bærekraftsartikler som danner det faglige grunnlaget for rapporten. De to første artiklene har avgrenset bærekraft til det miljømessige. Assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vilde Haarsaker, har jobbet med høringsinnspillet fra NBS.
- Det er skremmende at artikkelforfatterne tar så lett på temaer som matsikkerhet og beredskap. For eksempel står det at noen land, som Norge og Finland, legger vekt på selvforsyning i matpolitikken, men at dette ikke på noen meningsfylt måte vil føre til miljømessig bærekraft. De mener valget mellom import eller lokal matproduksjon primært skal bestemmes av miljøavtrykket, dersom miljømessig bærekraft er målet, forklarer Haarsaker.
Les mer om sjølforsyning og hvorfor NBS mener dette må være grunnlaget for et bærekraftig matsystem.
Matsikkerhet ikke en del av mandatet
Professor i klinisk ernæring ved Universitet i Oslo, Rune Blomhoff, leder hele arbeidet med NNR-prosessen. På et åpent dialogmøte 12. januar sa han at matsikkerhet ikke er en del av mandatet for komiteens arbeid.
- Mandatet på bærekraft var ikke så tydelig fra Nordisk Råd, så vi har måttet gjøre en del avklaringer på hva vi skal integrere på bærekraft. Vi har hatt dype diskusjoner med fagmiljøer. I samråd med vår oppdragsgiver har vi blitt enige om at matsikkerhet er utenfor mandatet, sa Rune Blomhoff på møtet. dialogmøtet.
Dette er en rekke organisasjoner svært kritiske til, deriblant Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
- Vi er positive til at bærekraft skal inn i kostrådene, men ikke på den måten vi ser nå. Poenget med å vurdere bærekraft er jo nettopp å veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft må med. Matsikkerhet og beredskap kan ikke være hensyn som landene må vurdere isolert sett i ettertid, slik Blomhoff pekte på i møtet. Disse hensynene må være en del av den grunnleggende analysen, sier Haarsaker.
Les felleskronikken Uten matsikkerhet, ingen bærekraft.
Forfatterne vurderer bærekraft i de nordiske landene gjennom å beregne matens «livsløpsavtrykk» og vurdere dette opp mot «planetære tålegrenser» for klimagassutslipp, arealbruk, ferskvannsbruk, nitrogen og fosfor.
- Metodikken med «planetære tålegrenser» er ikke egnet til å ivareta verdier som selvforsyning, matsikkerhet, beredskap, levende lokalsamfunn og gode liv for mennesker og dyr. Dette er helt grunnleggende verdier i et bærekraftig matsystem, men de lar seg ikke tallfeste inn i slike regnestykker.
Metodikken innebærer at matvaregrupper er utgangspunktet for analysen. Haarsaker mener at man isteden burde ta utgangspunkt i arealgrunnlaget i hvert av de nordiske landene.
- Metodikken de har brukt tar ikke godt nok hensyn til at matproduksjon er en del av komplekse naturlige og samfunnsmessige systemer. Ved å heller beregne hva som er mulig å produsere på hvert av de nordiske landenes arealgrunnlag, gitt miljøvennlige produksjonsmetoder, kunne man komme fram til produksjonspotensiale for ulike matvarer og deretter oversette dette til råd om hva vi bør spise mer og mindre av, foreslår Haarsaker.
NBS mener at alle land har plikt til å sikre matforsyningene for sin befolkning gjennom best mulig bruk av arealressursene. Dette er et grunnleggende prinsipp for et bærekraftig jordbruk og matsystem.
- I Norge betyr det et basiskosthold basert på melk og meieriprodukter, kjøtt fra beitende drøvtyggere og svin og kylling som spiser fôr som ikke er egnet som menneskemat, sjømat, samt korn, rotfrukter og andre grønnsaker det er mulig å dyrke. Særlig bygg har vi potensial for å spise mer av. Det er også potensial for å produsere mer belgvekster i de klimatisk beste områdene av landet, legger Haarsaker til.
Les mer om hva et bærekraftig jordbruk innebærer.
Kritikk av prosessen
Det har vært stor interesse for arbeidet fra flere aktører i landbruket. Kritikken av arbeidet har vært rettet mot prosessen, utvalget av eksperter, definisjonen av bærekraft og den faglige metodikken.
Audun Korsæth og Arne Bardalen fra NIBIO var opprinnelig med som fageksperter, men har trukket seg fra arbeidet. De opplevde at deres faglige innspill ikke ble tatt hensyn til.
Ikke en politisk prosess
Arbeidet med de nye nordiske ernæringsanbefalingene har pågått siden 2019 og skal ferdigstilles i juni 2023. Etter fagfellevurdering og en offentlig høring, vil rapporten ferdigstilles og leveres til Nordisk Ministerråd. Avveiningen mellom helse og bærekraft gjøres i den endelige rapporten.
- Vi vil først se på helseeffekter, og deretter integrere miljømessig bærekraft. Det er spesielt fokus på hvordan kostholdet kan bidra til klimanøytralitet innen 2050. Vi vil også diskutere sosial og miljømessig bærekraft, men i den endelige rapporten skal det tydelig framgå hvilke anbefalinger som er basert på helse og hvilke som er basert på bærekraft, sa Blomhoff på dialogmøtet 12. januar.
Etter at den endelige rapporten fra NNR er levert, vil de nordiske landene utarbeide sine egne, nasjonale kostråd. Historisk har rådene fra NNR i stor grad blitt tatt rett inn i norske kostråd.
- En stor utfordring er at den påfølgende prosessen i Norge med å oppdatere nye kostråd ikke er en politisk prosess. Dette foregår i Helsedirektoratet og i Nasjonalt råd for ernæring. Så lenge kostrådene bare dreide seg om ernæring var ikke det noe problem. Men nå som bærekraft skal inn, har politikk og ideologi blitt dratt inn i det faglige grunnlaget, sier Haarsaker.
- NBS vil følge prosessen videre tett, og vi samarbeider godt med flere andre aktører i landbruket om dette temaet. Med mindre mandatet for NNR-komiteens arbeid endres til å ivareta matsikkerhet, kan vi ikke støtte opp om arbeidet med bærekraftige kostråd, avslutter Haarsaker.