Av Vilde Haarsaker
Foto: Håvard Zeiner
Denne teksten stod først på trykk i Bonde og Småbruker
I dag er landet delt inn i åtte soner for arealtilskudd. Det betyr at arealer med vidt ulike driftsforhold får det samme tilskuddet per dekar, så lenge de ligger innenfor samme tilskuddssone.
- Dagens soner for arealtilskudd er for store og for generelle, og det gjør at arealtilskuddet treffer for dårlig. Med dagens kartgrunnlag bør det være mulig å vurdere hver enkelt gård og hver enkelt teig med tanke på størrelse, klima, topografi, og andre forhold som påvirker produksjonsforholdene, sier Vegard Vigdenes, politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Teknisk mulig med bratthet og teigstørrelse
Det har i mange år vært jobbet med problemstillinger rundt treffsikkerheten i arealtilskuddet. En rekke rapport har vært utarbeidet, blant annet i 2010, 2013 og 2014. Til jordbruksoppgjøret 2018 utredet en partssammensatt arbeidsgruppe kriterier, tekniske forutsetninger og kostnader for driftsvansketilskudd. Utgangspunktet var at formålet med et driftsvansketilskudd er å hindre areal å gå ut av drift fordi det er knyttet merkostnader til driften ut over det som det allerede er kompensert for. Arbeidsgruppa vurderte at det er teknisk mulig å innføre et driftsvansketilskudd knyttet til bratthet og teigstørrelse, men at det gjenstår mye utviklingsarbeid.
- NBS har i de to siste jordbruksoppgjørene spilt inn at Landbruksdirektoratet og NIBIO må få i oppdrag å foreslå en definisjon av teignivå og skissere en teknisk infrastruktur for et teigbasert arealtilskudd, basert på dagens tilgjengelige kartdata. Vi trenger ikke ta med alle parametere i første omgang. For eksempel vet vi at veldig mye av jordbruksarealet ennå ikke er jordsmonnkartlagt. Den tekniske løsningen for et nytt arealtilskudd må derfor ta høyde for at en på sikt kan videreutvikle tilskuddet og få inn flere parametere, sier Vigdenes.
I dag er landet delt inn i åtte soner for arealtilskudd. - Med dagens kartgrunnlag bør det være mulig å vurdere hver enkelt gård og hver enkelt teig med tanke på størrelse, klima, topografi, og andre forhold som påvirker produksjonsforholdene, sier Vegard Vigdenes, politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Illustrasjon: Landbruksdirektoratet
- Må innføres samtidig med opptrapping
NBS har foreløpig ikke fått gjennomslag for kravet om å videreutvikle arealtilskuddet, men Vigdenes er optimistisk.
- Dette er det mange bønder som er opptatt av. Vi vet også at NIBIO har spilt inn til Landbruks- og matdepartementet at et av de viktigste kunnskaps- og innovasjonsbehovene for norsk landbruk er økt geografisk differensiering av virkemidlene, sier Vigdenes.
Han mener at de som har vært skeptiske til å endre på dagens tilskuddsordning, i hovedsak er det fordi de er redde for å tape økonomisk på det.
- Derfor er det viktig å innføre dette tilskuddet samtidig som vi gjennomfører en økonomisk opptrapping. Da vil ingen tape på omlegging av tilskuddet, men noen vil vinne mer enn andre. Ingen tilskuddssystemer vil noen gang bli 100 % perfekte, men et teigbasert arealtilskudd vil være mye mer treffsikkert enn dagens arealtilskudd. Vi ser også for oss at det slikt system vil kunne brukes til å målrette tilskudd mot arealer som ligger brakk, for eksempel teiger i Nord-Norge på under 10 dekar, sier Vigdenes.
