I proposisjon om jordbruksoppgjøret 2021 foreslo regjeringa å sette ned et inntektsutvalg. Utvalget var et resultat av press fra næringa. Lønnsomheten i jordbruket har vært vedvarende dårlig over tid, og inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet har økt. Det er dermed stor usikkerhet knyttet til hvor stort dette gapet egentlig er.
Dette vet vi
13. august 2021 ble det nedsatt et ekspertutvalg for å vurdere grunnlag og forutsetninger for å sammenligne næringsinntekt i jordbruket med lønn for arbeidstakere. Utvalget ledes av professor og økonom Ola Honningdal Grytten.
Høsten 2021 ble det gjennomført innspillsmøter med relevante organisasjoner og personer, hvor blant annet Norsk Bonde- og Småbrukarlag deltok. Frist for skriftlige innspill var 31. desember 2021.
Klikk her for å lese Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt innspill til Inntektsutvalget.
Inntektsutvalgets arbeid skulle opprinnelig ferdigstilles 1. juli 2022. 3. juni ble det derimot klart at fristen ble utsatt til 1. oktober.
Utvalgets utredning skal leveres som NOU (Norges Offentlige Utredninger) innen 1. oktober. Deretter skal NOU-en sendes på offentlig høring. Det er ikke kommet opplysninger om høringsfrist og eventuell politisk behandling, men i henhold til statens utredningsinstruks skal høringsfristen normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Etter høring vil en NOU-rapport vanligvis bli gjenstand for en politisk bearbeiding i det departementet som har hatt det overordnede ansvaret for utredningsarbeidet, i dette tilfellet Landsbruks- og matdepartementet. Normalt ender denne politiske bearbeidingen med utformingen av en stortingsmelding. Det er i så fall denne meldingen Stortinget vil ta stilling til, ikke selve NOU-en.
Vi vet lite om konklusjonene i rapporten, men i utvalgets mandat er det klart beskrevet hva rapporten skal inneholde:
- Drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.
- Gjennomgå hvordan inntektsmålet har vært formulert over tid, hvilke betingelser som har vært knyttet til det, og hvordan disse betingelsene har vært operasjonalisert.
- Dokumentere inntektsdannelsen, inntektssammensetning, inntektsvariasjon på foretaks- og husholdningsnivå og inntekts- og kjøpekraftsutviklingen i jordbruket sammenlignet med ulike grupper av lønnsmottakere.
- Vurdere hvordan varierende driftsmål og respons på insentiver kan påvirke mulighetene for oppfølging av inntektsmålet i jordbrukspolitikken.
- Vurdere hvordan Totalkalkylen som sektorregnskap er egnet for å bedømme inntektsutviklingen, samt muligheter og begrensninger ved å modifisere Totalkalkylen til å bli et regnskap for aktive produsenter/foretak.
- Vurdere muligheter for og konsekvenser av alternative måter å regnskapsføre kjøp/leie av ikke avskrivbar kapital som jord og melkekvoter.
- Vurdere dagens resultatmål «Vederlag til arbeid og egenkapital», og måten det er beregnet på, avhengig av om hensikten med beregningen er å sammenligne resultatet med ulike lønnstakergruppers lønnsnivå eller utvikling.
- Drøfte hensikt og konsekvenser av å evt. splitte resultatet i vederlag til arbeid og avkastning til egenkapital. I tilfelle også hvordan egenkapitalen som skal gis godtgjøring skal beregnes/fastsettes.
- Vurdere om forutsetningene for inntektsmålet er tilfredsstillende operasjonalisert og evt. foreslå metoder for operasjonalisering.
- Utredningsinstruksen utrede samfunnsøkonomiske, markedsmessige og budsjettmessige konsekvenser av ev. forslag til endringer av inntektsmålingssystemet.
Her kan du lese utvalgets fullstendige mandat.
Knapt med tid
Det er svært usikkert om nytt tallgrunnlag vil være klart til jordbruksoppgjøret 2023. Det er Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) som hvert år legger fram tallgrunnlaget i forkant av jordbruksoppgjøret. Deres arbeid starter i februar. Dersom NOU-en skal gjennom ordinær behandling, er det stor sannsynlighet for at vårens forhandlinger må foregå på grunnlag av eksisterende beregninger. Det er dermed også stor usikkerhet knyttet til om regjeringa vil legge frem en plan for opptrapping av inntekta i jordbruket slik det ble vedtatt i Statsbudsjettet for 2022.
Lars Johan Rustad er avdelingsleder for Landbrukspolitisk analyse i NIBIO som er sekretariat for BFJ. Han tror tiden kan bli knapp.
- Jeg er jo litt redd at det kan bli lite tid å innarbeide, at en ikke får fulgt opp alt utvalget kommer med i alle fall. NOU-en skal jo på høring, og den skal vel behandles politisk også. Innen vi er kommet dit så er jo arbeid med ny sesong i full gang i BFJ, og må gå sin gang. Så litt avhengig av hva NOU-en anbefaler, så tror jeg det kan bli lite tid, sier Rustad.
Les hele saken Tidsnød kan hindre endringer i tallgrunnlaget før jordbruksoppgjøret 2023.