Her er spørsmålene med hva det enkelte parti svarte:
- Hvordan mener du og ditt parti vi kan øke sjølforsyning av planter til folk og dyr i Norge til minst 50 % – basert på norske ressurser?
Svar:
DNI: Nedbygging av matjord og beiter må stoppes. Nybrottsarbeid må igangsettes. Vi trenger mer areal for både landbruk og jordbruk.
Og vi må la små gårdsbruk få leve også.
INP: Vi bør tilrettelegge for bedre tilskuddsordninger basert på naturlige forutsetninger der jordsmonn og klima er tilpasset de ulike vekster.
Det bør i tillegg snarlig legges en plan for å ivareta mindre gårdsbruk, der båsdrift kan konvertere til billigere og andre løsninger enn hva som er kravene i dag.
Dette bør baseres på en bedre sirkulærdrift, der gårdens egne ressurser, klimatiske og jordsmonns forhold er tilpasset de enkelte bruk, for å i større grad dyrke egne vekster for både husdyr og mennesker, samt tilpasse beiteforhold etter muligheter.
Partiet Sentrum: Vi vil øke sjølforsyningsgraden til minst 50 % ved å legge til rette for større produksjon av korn, frukt, grønnsaker og andre vegetabilske produkter på arealer som egner seg for det. Dette innebærer å:
- Styrke økonomien i landbruket slik at bønder kan investere i klimatiltak, bedre jordhelse og mer økologisk drift.
- Justere tilskuddsordninger for å stimulere plantebasert produksjon, karbonbinding og biologisk mangfold.
- Beskytte matjord gjennom sterkere jordvern, og sikre at dyrkbar jord prioriteres i arealplanlegging.
- Satse på forskning og teknologi som forbedrer grovfôr- og kornproduksjon, og øker norsk produksjon av råvarer til kraftfôr for å redusere import av soya.
- Utnytte norske gras- og beiteressurser slik at plantearealer som kan brukes direkte til menneskemat, faktisk brukes til det.
- Utvikle norskprodusert proteinfôr fra hav, skog og insekter for å gjøre husdyrhold mer selvforsynt med fôr.
Med disse tiltakene kan vi sikre at både folk og dyr får mer av maten basert på norske ressurser, samtidig som vi styrker matsikkerheten og beredskapen
Konservativt: 50% selvforsyning krever en helt ny landbrukspolitikk som Konservativt står for. Jordloven må tas frem og skrubbes, - vi må ta frem alle hjørner og kroker i Norge som kan dyrkes og vi må ha en annen tilnærming til verdens viktigste yrke. Det må lønne seg å produsere mat.
Høyre: Høyre har flere tiltak for å øke selvforsyningen og har fremmet en rekke forslag i Stortinget om det. Det er særlig innen frukt, grønt og korn at selvforsyningsgraden er lav i Norge. Denne våren fremmet Høyre blant annet forslag og fikk gjennomslag for å videreføre Matkornpartnerskapet, som vil være et sentralt tiltak dersom vi skal øke produksjonen av matkorn i Norge.
FOR: Her tenker jeg det er best å la bøndene styre selv hva de vil dyrke. Dersom det dyrkes planter som er i tråd med hva dyr og mennesker trenger, kan det godt subsidieres. Utfordringene i Norge er klimaet som kan redusere variasjonen av planter. Samtidig må økonomien i jordbruket må opp på nivå med industriarbeidere slik at det gir ny rekruttering til både store og små bruk
MDG vil øke selvforsyningen til 60% ved:
- Fokus på lokal produksjon (jordbruk, økologisk) - Vern av matjord - Økte inntekter til bøndene - Fossilfri omstilling i primærnæringene - Fjern MVA på frukt/grønt/bær - Redusere matkasting med konkrete tiltak - Beredskapslagre og plan for distribusjon og lagring
2.Hvordan skal disse kostnadene dekkes?
DNI: Her må det offentlige på banen med støtteordninger. Det vil si staten. For her snakker vi om forsvars beredskap og selvforsyningsgrad.
INP: Kostnader vedrørende å sette små og mellomstore bruk i større og endret aktivitet, bør dekkes av mere tilpasset tilskudd, samt å legge opp til en politikk for å gjøre innkjøpsledd ansvarlige for å ta imot disse produktene , og merke disse varene som det produktet det er : Bærekraftig, Rent, Sundt og godt Norsk.
Norge legger ikke mye ekstra i tilskuddsordninger til landbruket, kontra andre land i Europa, og burde således kunne spisse, og øke tilskuddsordninger for å politisk tilrettelegge for økt selvforsyningsgrad.
Partiet Sentrum: Vi mener det er avgjørende å satse på bøndene og landbruket for å sikre matproduksjon og en bærekraftig framtid. Dette krever investeringer og støtteordninger som gjør det attraktivt å drive landbruk i Norge. Vi erkjenner at detaljene rundt finansiering må skje i helhetlig samarbeid dersom vi kommer inn på Stortinget, men vår prioritet er tydelig: å styrke bøndenes økonomiske rammevilkår slik at de kan drive lønnsomt og trygt. Vi vil jobbe for å finne gode og bærekraftige løsninger i samarbeid med landbruket, myndigheter og andre aktører. Vi vil satse på å dyrke mer korn, frukt, grønt og proteinvekster der det er best jord, og bruke norske ressurser til husdyrfôr. Vi omprioriterer tilskuddene og styrker tollvernet, slik at bøndene får bedre økonomi og kan reinvestere i produksjon. Det er en investering i matsikkerhet, arbeidsplasser og beredskap – ikke bare en utgift.
Konservativt: Vi har penger, det er hvordan vi bruker dem og prioriterer bruken av dem som avgjør. Økonomer i flere leirer sier nå at det lett kan spares inn 250 – 300 milliarder på statsbudsjettet som går på sløsing, her kan jeg snakke i timevis…….
Høyre: Høyre mener deler av dagens støtte bør vris til satsing på frukt- grønt og korn innovasjon og teknologi. Samtidig som en modernisering av jordbrukspolitikken vil legge til rette for økt verdiskaping og gjøre landbruket mer attraktivt.
FOR: Det er veldig enkelt. Ikke bruke penger på våpen og krig, men på Norge og norsk industri isteden herunder landbruksindustrien. Det kan gis mye i subsidier isteden for å bruke de på krig.Det argumenteres mot dette fra stortinget, men det er partiene på Stortinget som har opphevet de økonomiske, handlingsreglene, de til nå har pålagt seg selv.
MDG mener:
Styrke bøndenes økonomi. Delvis via økt tilskudd og avgiftsendringer
Endrede tilskuddsmodeller: Premiere miljøvennlig produksjon, god dyrevelferd og lokal ressursbruk. Tak på arealtilskudd og dyretilskudd. Økt premiering av små eller brattlendte bruk og beitebruk.
- Hva tenker du om «Ærlige tall – rettferdig inntekt»?
DNI: Et årsverk i landbruket er mange flere enn for andre.
I tillegg er det div andre avkortinger i disfavør av landbruket.
Vi mener at et årsverk er et årsverk og at landbruket skal likebehandles med resten av samfunnet.
INP: For bønder uten bi-jobb må landbruket kunne gi tilstrekkelig avkastning for at man skal ha normal livsstandard.
Partiet sentrum: Det er en av grunntankene i landbrukspolitikken vår. Ærlige tall er grunnlaget for rettferdig inntekt. Vi støtter arbeidet for et nytt og korrekt tallgrunnlag for bondens inntekt, slik at tallene faktisk speiler arbeidsmengden, risikoen og kapitalen som er bundet i gårdsdriften. Bønder skal ha inntektsmuligheter på linje med andre yrkesgrupper, og jordbruksforhandlingene må bygge på realistiske tall – ikke skjønnsmessige kutt.
Konservativt: «Ærlige tall – rettferdig inntekt» i forbindelse med landbruk betyr for meg hvordan faktorene tas med når vi regner ut bondens eller småbrukerens inntekt.
Høyre: Høyre mener bønder først og fremst er selvstendige næringsdrivende, og at jordbruket må bli mer markeds- og forbrukertilpasset. Derfor vil vi gi bonden bedre muligheter til å skape egen inntekt, og drive sin gård effektivt, bærekraftig og lønnsomt.
FOR: Jeg er veldig enig i at bøndenes inntektsgrunnlag må bygges på faktisk arbeid, reelle kostnader og avkastning på egenkapital.
MDG støtter NBS i kampen om ærlige tall, og har vært kritisk til regjeringens 20 % normering og 1750 timer per årsverk.
I jordbruksoppgjøret har MDG, sammen med SV, Rødt og KrF, støttet et forslag om å senke beregnet arbeidstid fra 1845 til 1700 timer per årsverk, noe som gir lavere minstegrense og potensielt høyere inntekt per time
- Vi har en stadig økende nedlegging av bruk. Hvordan mener du dette kan stoppes? Og hvordan tenker du bruksstørrelsen skal være?
DNI: Det er blitt med gårdsbruk som med matvare kjeder, man overlever ikke hvis man ikke er stor nok. Og dette blir feil. Det er plass til både store og små. Mindre gårdsbruk kan f.eks produsere nisje produkter, store gårdsbruk også.
Et gårdsbruk er ett gårdsbruk uansett størrelse. Det er snakk om tradisjoner, arbeidsplasser, og mennesker. Det må bli lønnsomt for bøndene å drive landbruk for at trenden skal snu.
INP: Vi ønsker små, middels og store bruk hvor de små får bedrede driftsvilkår for å klare seg økonomisk som HELTIDS bønder.
Partiet Sentrum: Nedlegging av bruk kan bare stoppes ved å gjøre landbruket økonomisk attraktivt å satse på, spesielt for unge og kvinner. Vi vil sikre rettferdig inntekt, bedre sosiale ordninger og stabile rammevilkår slik at flere kan ta over gårder og drive videre. Vi ønsker rom for både små, mellomstore og større bruk – tilpasset ressursgrunnlaget – slik at vi kan ha matproduksjon i hele landet og ta vare på kulturlandskapet. Variasjonen i bruksstørrelse er en styrke, ikke et problem.
Konservativt: Bruksstørrelsen er ikke avgjørende, vi trenger mangfold. Økonomien i landbruket er ikke avhengig av størrelse men av kreativitet og faglig dyktighet. Du trenger ikke mange mål for å dyrke intensivt og drive gårdsbutikk ved siden av. Det vet jeg av egen erfaring at går fint.
Høyre: Høyres viktigste mål er å gi bonden bedre muligheter til å skape egen inntekt, og drive sin gård effektivt, bærekraftig og lønnsomt. Dessverre ser vi at den rådende jordbrukspolitikken legger for mange føringer og begrensninger. Høyre vil derfor foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk for å modernisere og forenkle den.
FOR: Partiet FOR vil legge til rette for drift som bruker mer arbeidskraft og som reduserer bruk av kjemiske innsatsfaktorer og forbedrer dyrevelferden, blant annet ved bruk av gjetere til utmarksbeite, men også mer satsing på desentralisering som andre partier later til å jobbe i mot, hele tiden.
MDG satser særlig på små og mellomstore gårdsbruk ved å gi dem bedre tilskuddsordninger og rammebetingelser. Dette inkluderer bl.a. kvote- og tilskuddsordninger som er tilpasset lokal ressursbruk og produksjon.
MDG mener vi trenger mange flere bønder og gårder i drift, og vi trenger gårder i forskjellige størrelser tilpasset lokale forhold.
Det skal likevel være plass til større gårder med produksjon av store volum. Norge trenger variasjonen og produksjon basert på lokale forhold, uansett gårdsstørrelse.
- Hva mener du om jordbruk over hele landet? Og hva med beiterettighetene?
DNI: I et beredskapsperspektiv så må hele landet tas i bruk for å dyrke mat.
Vedrørende beiterettighetene uansett om det er inngjerdet eller utmark så bør dette utvides. Stat, fylker og kommuner sitter på urørte arealer som kan brukes, private områder også, samarbeid mellom gårdsbruk/private/offentlig er viktig.
INP: Vi ønsker små, middels og store bruk hvor de små får bedrede driftsvilkår for å klare seg økonomisk som HELTIDS bønder.
Partiet Sentrum: Vi mener at Norge skal ha jordbruk i hele landet – både i fjord, dal og fjell – fordi matsikkerhet, kulturlandskap og levende bygder krever at ressursene brukes der de finnes. Det betyr at små og mellomstore bruk må få bedre økonomiske rammer, og at vi må kompensere for driftsulemper som klima, bratt terreng og små teiger.
Når det gjelder beiterettighetene, skal de beskyttes som en viktig del av norsk matproduksjon og naturforvaltning. Utmarksbeite gir god dyrevelferd, utnytter ressurser som ikke kan brukes til menneskemat og bevarer biologisk mangfold. Derfor må vi sikre mot nedbygging, hyttepress, rovviltbelastning og andre inngrep som truer beiteområdene.
Konservativt: Konservativt har i sitt partiprogram at vi ønsker å dyrke der det er mulig over hele landet, og at beiterettigheter der det ikke går ut over naturen og miljø bør driftes skånsomt og klokt slik at vi samtidig der det er mulig kan beholde en bærekraftig stamme av rovdyr. Men, Konservativt sier også at sitat: Sette husdyrhold foran vern av rovdyr (poliske vedtak må etterfølges) Det betyr slik jeg leser det at staten må være mye rausere til rovdyrtiltak og utbetalinger enn det praktiseres i dag der bufe møter rovdyr i norsk utmark. Er «samdrift» ikke mulig må vi ta ut flytte/skaderovdyr.
Høyre: Et levende og lønnsomt landbruk er viktig for å opprettholde bygdeliv og sikre en balansert og bærekraftig utvikling over hele landet. Hver landsdel og sted i Norge har ulike forutsetninger og fortrinn, som kan legge grunnlaget for et mer mangfoldig og lønnsomt landbruk hvis vi moderniserer jordbrukspolitikken og heier på bonden som selvstendig næringsdrivende.
Høyre er opptatt av beiterettigheter, og at eventuelle konflikter som oppstår må løses på en god og tillitsfull måte mellom partene.
FOR: FOR vil øke jordbruksarealet som er i drift ved å kombinere sterkere vern av dyrka og dyrkbar jord med større satsing på nydyrking. Samtidig må økonomien i jordbruket må opp på nivå med industriarbeidere slik at det gir ny rekruttering til både store og små bruk
MDG går inn for et aktivt, bærekraftig jordbruk over hele landet — som legger til rette for spredt, økologisk og lokalt forankret produksjon med god dyrevelferd. Samtidig ønsker vi å sikre beiterettigheter og motvirke konflikter med rovdyr gjennom både forebygging og økonomisk kompensasjon. MDG vektlegger å bevare og styrke biologisk mangfold gjennom aktiv beiting.
MDGs politikk viser en klar prioritering av både næringsinteresser og økologisk bærekraft.
- Hvordan kan vi verne matjorda?
DNI: Ikke legge forurensede bedrifter eller annen forurensende ting i nærhet, stoppe nedbygging, det må kun være kritisk infrastruktur som skal være årsak til å ta arealer med matjord. Vei og husbygging samt etablering av bedrifter er ikke god nok grunn. Nybrottsarbeid for å øke arealer med matjord.
INP: Strengt!
Partiet Sentrum: Vi må ha et sterkere jordvern som gjør at matjord prioriteres i all arealplanlegging. Matjord skal bare omdisponeres i helt spesielle tilfeller, og da må det erstattes med nytt dyrket areal av tilsvarende kvalitet. Vi må også hindre utbygging, som hyttefelt og infrastruktur, på de mest verdifulle jordbruksområdene, og sikre at dyrkbar jord brukes til matproduksjon.
Konservativt: Ved å blankpusse jordlova, vi må stoppe helt utbygging av matjord og begynne å plassere installasjoner, veier og bygninger i høyest mulig grad på fjell og gjerne inni fjell/tuneller.
Høyre: Høyre ønsker et sterkt jordvern, men dette mener vi forvaltes best lokalt. Under Solberg-regjeringen ble årlig omdisponering av dyrket mark i kommunene betydelig redusert.
FOR: Vårt parti er mot utbygging på all matjord.
MDG prioriterer vern av matjord og har en nullvisjon for tap av matjord – det innebærer sterkere nasjonalt vern og at dyrkbar jord kun bygges ned etter strenge kriterier
MDG vil at matjord skal i all hovedsak brukes til matproduksjon og ikke til for eksempel ferdigplen, juletrær eller prydplanter.
- Hvordan skal vi få unge bønder til å ta over gården – og til å drive videre?
DNI: Det må være ett grunnlag for å drive. Nedleggelse av gårdsbruk små eller ei må stoppes. Det må tilrettelegges for en drift, det må også være økonomisk grunnlag for å drive, og her bør staten/fylke/kommune kunne komme med tiltak.
INP: Lønnsomhet må bedres og investeringsordninger må forbedres. I tillegg er bondeyrket en ensom arbeidsplass så en samhandling der miljøet i bygdene kan skape fellesskap i bondeyrket bør på plass.
Partiet Sentrum: Jeg tror vi må gjøre landbruket økonomisk attraktivt, med inntektsmuligheter på linje med andre yrker og forutsigbare rammevilkår. Vi vil styrke sosiale ordninger, særlig for unge og kvinner, sikre bedre rekruttering gjennom støtteordninger, og opprettholde virkemidler som odelsrett, bo- og driveplikt. Vi må også åpne for at gårdsbruk kan ha tilleggsnæringer, slik at økonomien blir mer robust og det blir mulig å skape et helt arbeidsliv i landbruket.
Konservativt: Her er det mange veier å gå, men felles for dem alle må være å peke på en trygg investering, med mulighet for en forventet avkastning etter utgifter. Hvordan kan det skje med prisene vi har på gårdsbruk vi har i dag? Igjen her er det flere veier, men kanskje takst på gårdseiendommer burde ha andre rammer enn vi har nå, for å sikre at nødvendige investeringer blir trygge. Langsiktighet er også et viktig element, her må det skje en radikal endring. Hvor mye gjeld man tar med seg inn i et eiendomsforhold i jordbruket er selvfølgelig avhengig av salgssummen til den som selger, og salgssummen kan være fra 0 kr, til nesten ubegrenset oppover. Er det fra far og mor eller på det frie markedet?
Høyre: Det er nødvendig å styrke incentivene for at unge skal velge å satse på landbruket. Dette innebærer både å se på økonomiske rammer, velferdsordninger, og en aktiv politikk for å senke terskelen for etablering og drift av gårdsbruk.
Det bør etableres ordninger for mentorskap og nettverk, der unge bønder får tett oppfølging fra erfarne bønder og rådgivere. Noe man har god erfaring fra i andre land, blant annet Danmark og Nederland
Det må også bli enklere å kombinere gårdsdrift med annen inntektsgivende virksomhet, slik som lokalmatproduksjon, gårdsturisme eller ulike typer entreprenørskap. Regelverket og jordbrukspolitikken bør ikke stå i veien for mer fleksibel bruk av gårdens samlede ressurser.
FOR: Unge mennesker sliter ikke bare i landbruket, men i annet arbeidsliv også. Grunnen til at bønder jobber for såpass lav inntekt på så lange arbeidsdager som de gjør, mener jeg må være at de har eierskap i det de produserer og selger. Istedenfor å gå til en arbeidsplass hvor man selger seg selv. Odelsloven har blitt utvisket og likeså odelstakst på gårdene. Ingen er mer kvalifisert til å ta over et gårdsbruk enn de som har vokst opp med det siden de var barn. Ved reduserte utgifter i oppstarten kan det bli mer interessant. Det er derfor ingen grunn til at bønder skal betale hverken betale legger legge moms på sine produkter de første 10 årene av driften. Uansett hvem de selger varene sine til. Leddene som tar over produktene og foredler som f.eks møller, slakterier etc kan fint ta inn momsen i senere ledd uansett.
MDG vil sikre en stabil, forutsigbar, lønnsom og verdig arbeidsplass i landbruk over hele landet.
- Sikker inntekt, bedre vilkår for småbruk, tilskudd ved omstilling og stipend for kompetansebygging
- Vern av jord og politiske virkemidler (boplikt, konsesjon og odelslov)
- Økologisk omstilling, fossilfri drift og kretsløpstankegang
- Lokalmat, kortreist produksjon, støtte for markedsføring- og salgsmodeller
- Hva med jordbruket og klimaendringer? Hvilke tiltak kan innføres for å bidra til redusert avrenning og klimautslipp fra landbruket?
DNI: jordstruktur, jordpakking, fangvekster, drenering, kalking, satse mer på kortreist mat, mindre import av mat transportert over lange avstander.
INP: Klima OG miljø: nye maskiner forurenser mindre, bedre lønnsomhet vil øke innslaget av disse. Avrenning: Her må det helt klart økt innsats, særlig rundt avrenningen til der dette ender i en fjord som er høyt belastet.
Partiet Sentrum: Jordbruket må være en del av klimakampen. Vi støtter økt satsing på klimatiltak som reduserer utslipp, for eksempel bedre drenering og vannforvaltning for å hindre avrenning, økt bruk av miljøvennlige jordbruksteknikker og mer bærekraftig forvaltning av beite- og dyrkingsjord. Vi ønsker også støtte til gårdsbruk som investerer i miljøvennlig teknologi og tiltak som karbonbinding i jord. Samtidig må bøndene sikres gode rammevilkår for at de kan gjennomføre disse tiltakene uten økonomisk tap.
Konservativt: Konservativt vil avblåse det grønne skiftet, vi tror ikke på de oppleste og vedtatte klimamodellene. Klimaet er i forandring, - men i hvor stor grad er dette menneskeskapt? Vi kommer fra en istid og går mot den neste. Hvor vi er mellom her er det ingen vitenskapsmann på jorda som kan si med sikkerhet. Dermed kan vi heller ikke si om oppvarming eller nedkjøling er naturlig. Her jeg bor på Solli i Fredrikstad var det ved forrige istid for ca. 10000 år siden 800 – 1000 meter isbre over hustaket. Det er klart at her har det vært klimaforandringer. Sola og planetenes gang er mye viktigere for livet på jorda. Konservativt er opptatt av CO2 som livets gass for fotosyntesen og alt liv på jorda, og mener at Staten ignorerer naturens naturlige prosesser og lager butikk av ikke-problemer med klimaavgiter og unødvendige avgifter for landbruk og næringsliv i Norge. Husk at bønder som drifter veksthus bruker CO2 som vekstfremmende hjelpemiddel. Dessuten er havet en utmerket regulator for CO2. Katastrofer/ varmebølger og skogbranner har vært naturens gang i hele vår kjent historie. Konservativt vil ta Norge ut av Parisavtalen og fjerne alle klimaavgifter. Vi må skille mellom Klima og miljø. Miljøet er våre barns fremtid og vi må derfor passe på at vi ikke ødelegger eller forstyrrer miljøet. Derfor vil Konservativt se etter nye energiformer som kan erstatte fossil, men olja vil allikevel være med oss der det er nødvendig i overskuelig fremtid. Konservativt vil innføre tiltak for å berge matjorda, og der er allerede mye igangsatt, men kantsoner spesielt og alt areal generelt bør holdes grønt i vekstsesongen. Konservativt vil begrense utslipp som skader miljøet for det vil i neste omgang begrense videre drift. Konservativt vil forby metanhemmere og menneskelig inngripen i naturlige biologiske prosesser. Det betyr 0 aksept for genmanipulering og tukling med naturens gang.
Høyre: Jordbrukspolitikken bør i mye større grad belønne klimavennlige valg for bonden, slik både Grønn skattekommisjon og Klimautvalget 2050 anbefaler.
Fremtidig verdiskaping i jordbruket er avhengig av fortsatt satsing på teknologi og innovasjon. Høyre fremmet et eget forslag om Agritech i Stortinget våren 2025 og fikk gjennomslag for at det må utarbeides en egen strategi for dette.
Norge har gode forutsetninger for å bli et internasjonalt forbilde innen såkalt presisjonslandbruk og agritek-teknologi. Høyre er også åpne for å se på muligheter innen bioteknologi for økt produksjon, moderne plante- og dyreavl og klimatilpassede vekster.
FOR: Når politikere snakker om klimautslipp fra jordbruket og innfører bovaer i kuforet står oljebransjen å heier og klapper i hendene. Vårt parti er ikke for å straffe befolkningen med avgifter, fordi de å ha fulgt retningslinjer som staten har lagt for dem. Vi vil heller belønne de som faktisk gjør tiltak. Derfor vil vi blant annet at all kollektivtransport i hele Norge skal være gratis. Bønder bør blant annet få støtte til fangvekster ved bekker og elver og alle tiltak som hindrer avrenning.
MDG: Landbruk må tilpasses klimaendringene og være aktive i å forebygge avrenning og klimautslipp.
- Økologisk intensivering og redusert sprøytemiddelbruk Ved å styrke økologisk produksjon som spydspiss, stimulere SMIL-tiltak og avhenge mindre av syntetiske sprøytemidler kunstgjødsel, kan avrenning av næringsstoffer og kjemikalier redusere betydelig
- Gjødselregulering og resirkulering Flytting av overskuddsgjødsel fra husdyrtunge områder til vekstdistrikter, kombinert med fangvekster og redusert jordbearbeiding, kan redusere både erosjon og CO₂-utslipp
- Karbonbinding i jord Ved bruk av fangvekster og regenerativ jordbruksteknikk, særlig i klimautsatte områder, fremmes karbonbinding og reduserer erosjon ved mer ekstremvær
- Bevaring av kantsoner og beiteressurser.
- Tilskuddsstyring for miljøvennlig jordbruk Ved å vri støtteordninger bort fra volumproduksjon, over på skjøtsel, arealbruk og miljøtiltak, stimuleres praksiser som tar vare på jord, vann og biologisk mangfold
- Utbygging av urbant og nærbasert matproduksjon Kople folk tettere til natur og matproduksjon
- Fossilfri maskinpark og CO₂-avgift Overgang til null- og lavutslippsmaskiner og CO₂-avgifter for å redusere utslipp fra drivstoff og drift
- Hvordan kan vi bygge opp matberedskapen – trygg mat i urolige tider?
DNI: Øke produksjonen av grønnsaker, korn, frukt, for, beredskapslagre for korn, bonden bør ha drivstoff for 1 år i beredskap, øke arealer for alle typer mat produksjon, her må det offentlige trå til med støtteordninger…. Vi mener at landbruket, matvareproduksjon er en viktig integrert del av det totale forsvaret.
INP: Dette handler om lagerkapasitet av mat og såkorn som INP ønsker å gjenreise, samt fryselager av kjøtt.
Partiet Sentrum: Vi må styrke produksjonen av norske matvarer ved å øke sjølforsyningsgraden, blant annet gjennom støtte til lokale bønder og småskalaproduksjon. Det er viktig å sikre lagring av matvarer og frø for å kunne håndtere kriser. Videre må vi ha gode beredskapsplaner som inkluderer kortreiste løsninger og robuste distribusjonskjeder. Samtidig må vi verne matjorda og sikre at landbruket kan levere nok mat, også under vanskelige forhold.
Konservativt: Vi må tenke helt nytt og bygge opp matlagre/kornlagre og reserver med såmidler og knollvarer minst for ett år og helst mer. I tillegg må vi intensivere arbeidet med å finne naturlig resistente såvarer og poteter slik at vi kan møte fremtidens dyrking med minst mulig sprøyting og redusert kunstgjødsling. Dessuten ønsker Konservativt å oppfordre til hjemmedyrking og husdyrhold/kjøttproduksjon/egg osv. på små -arealer som kan gi gress og dyrkeforhold, -og få premiering for dette.
Høyre: Det er svært viktig å sikre god matberedskap, både gjennom egenproduksjon og avtaler med gode allierte. Høyre har i Stortinget fremmet en rekke forslag for å styrke norsk selvforsyning. Høyre vil også ha “matsikkerhet” som et av to mål for landbrukspolitikken. Ned fra dagens fire hovedmål som trekker i ulik retning og bidrar til lav måloppnåelse.
FOR: For å sikre oss best mulig mot katastrofer, kriser, sanksjoner og krig, bør Norge øke selvforsyningsgraden. Som tidligere nevnt vil FOR øke jordbruksarealet som er i drift ved å kombinere sterkere vern av dyrka og dyrkbar jord med større satsing på nydyrking. Samtidig må økonomien i jordbruket må opp på nivå med industriarbeidere slik at det gir ny rekruttering til både store og små bruk
MDG mener fremtiden er ren mat, produsert lokalt, på lokale ressurser. Vi trenger lokal foredling og lagring. Vi trenger å ivareta lokale arter og ha lokale såkorn- og frølager.
MDG mener vi må ha en matproduksjon i størst mulig grad uavhengig av internasjonale forsyningslinjer.
- Hva mener du og ditt parti om utmarksbeite og rovdyrpolitikken?
DNI: Vi mener at ordningen med rovdyrsoner videreføres. Dette innebærer at innenfor disse forvaltningssonene er det rovdyrene som har prioritet. Utenfor disse sonene eller i andre soner skal det prioriteres husdyr på utmarksbeite.
Der rovdyr truer buskap/beitedyr, eller der folk føler seg truet, ønsker vi at rovdyret først forsøkes flyttes - før det ev. avlives.
For å begrense konfliktene mellom rovdyr og husdyr, så vil det trolig være forebyggende om uttak av rovdyr i tråd med rovdyrforliket faktisk blir fulgt opp.
Vi mener også at forvaltningen må justere uttak av rovdyr i takt med vekst eller nedgang i de ulike rovdyrbestandene.
INP: Streng regulering og et særlig fokus på uttak av skadedyr, og nei til ulv i Norge!
Partiet Sentrum: Vi mener at utmarksbeite er en viktig ressurs for norsk landbruk og dyrehold, og det må sikres gode og forutsigbare beiterettigheter for bønder. Når det gjelder rovdyrpolitikken, må det finnes en balanse mellom vern av rovdyr og hensynet til beitebrukerne. Vi støtter tiltak som reduserer konflikter, for eksempel bedre forebygging, kompensasjonsordninger og en forvaltning som tar både naturmangfold og landbruksinteresser på alvor.
Konservativt: Jeg er sauebonde og vil selvfølgelig beskytte dyra mine mot rovdyr. Jeg aksepterer å miste dyr hvis staten raust erstatter alt tap fra hund, gaupe Jerv Ulv Ørn eller hauk. Konservativt sitt prinsipp er at bufe, som er vår matsikkerhet skal vernes frem for rovdyr. Hvordan dette skal praktiseres må bestemmes i hvert enkelt område. Matvaresikkerheten kommer først. Norge må ta i bruk utmarka igjen av samme grunn.
Høyre: Det er viktig at vi tar i bruk våre utmarksbeiteområder. Da utnytter vi våre naturgitte fordeler, og om vi gjør det riktig, kan vi produsere mer spesial- og lokalmat. Slike produkter og råvarer har ikke bare verdi i det nasjonale markedet, men kan også egne seg godt for eksport. Norsk natur og råvarekvalitet har et godt omdømme internasjonalt.
Høyre legger rovdyrforliket, og den todelte målsettingen om beitedyr og bærekraftige rovdyrbestander, til grunn for forvaltningen av rovdyrbestandene, og vi vil jobbe for å forbedre dialogen mellom lokalsamfunn og myndigheter.
FOR: Rovdyrpolitikken har ikke vårt parti noen spesifisert mening om ennå. Forstår at det kan være i konflikt med utmarksbeite.
Det bør finnes tiltak som holder rovdyr utenfor og vårt parti er villige til å diskutere ulike tiltak som kan hjelpe bønder med det. Dersom rovdyr angriper beitedyr bør de selvsagt få full erstatning for det.
MDG ønsker sikre, levedyktige bestander av alle rovdyr og rovfugler som hører naturlig hjemme i norsk natur. Vi ser rovdyrene som viktige for økosystemet.
MDG vil ha mer forebyggende tiltak og støtte til bøndene som tar hensyn til bosetting, bruk av naturen og beitenæring.
MDG legger vekt på å styrke ikke-dødelige tiltak som gjeting, gjerding, overvåking, bruk av forsvarsinstinkt-hunder, og forebyggende systemer for å oppdage skadde dyr. Det skal også gis rimelig kompensasjon til bønder som mister beiterettigheter på grunn av rovdyraktivitet.