Av Vilde Haarsaker
Denne artikkelen stod først på trykk i Bonde- og Småbruker 4-23. Klikk her for å abonnere på avisa. Foto: Siri Rasmussen.
Bartmann, som er daglig leder i GMO-nettverket i landbruket, ble personlig oppnevnt til å sitte i genteknologiutvalget som leverer sin NOU 6. juni. GMO-nettverket jobber for regulering og sak- til sak-vurdering, mer uavhengig forskning og at forbrukere og bønder sikres retten til å velge GMO-frie alternativer.
- Det er forventet at vi noen år fram i tid vil se større bredde og variasjon av GMO-er. Dette stiller både oss som nettverk og de enkelte medlemsorganisasjonene overfor en mer krevende situasjon når det gjelder kunnskapsbygging og konkrete bruksområder. Vi er også åpne for at medlemsorganisasjonene kan innta ulike holdninger til fremtidige produkter eller metode, sier Bartmann.
- Vi i GMO-nettverket utelukker ikke at nye GMO-er kan bidra positivt i fremtiden, men enhver teknologi må vurderes i forhold til den politiske og økonomiske konteksten den skal brukes i. Og kontrollspørsmålet bør alltid være hvilke alternative løsninger som finnes, sier Bartmann.
Bioteknologirådet vil endre loven
GMO-nettverket mener at det er viktig å oppdatere genteknologiloven, men at noen hovedtrekk i loven bør videreføres. Det var GMO-nettverket som ba om en NOU i 2017, og i 2020 ble det satt ned et utvalg.
- På den tiden var Bioteknologirådet veldig offensive på å foreslå endringer i loven, men vi mente det var på et veldig svakt faglig grunnlag. Derfor ba vi om at det skulle settes ned et offentlig utvalg. Bioteknologirådets vurdering var blant annet at svært små endringer i genomet ikke medfører stor risiko, og at det derfor bør innføres en ordning med meldeplikt istedenfor sak-til-sak behandling av denne typen genredigerte organismer. I dag ser det ut til å være bred enighet om at et slikt resonnement ikke kan legges til grunn, sier Bartmann.
Et annet argument fra Bioteknologirådet var at mutasjoner skjer i naturen hele tiden.
- Det er et dårlig argument. Veldig få av mutasjonen overlever i naturen. Og selv om du skulle greie å finne samme mutasjon i naturen som den du har laget i laboratoriet, ville den ikke blitt oppformert i samme omfang som hvis du bruker genredigering i matproduksjon. For eksempel steril oppdrettslaks, sier Bartmann.
Sprøytemiddelresistens
Utvalget ferdigstilte arbeidet sitt i starten av mai 2023.
- Jeg kan ikke si noe om innholdet enda, men jeg håper NOUen blir et godt grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt om GMO. Det haster, for akkurat nå løper den teknologiske utviklingen foran den demokratiske debatten. Et argument som brukes for de nyere GMO-teknikkene er at det går raskere og er billigere, men nettopp dette er et argument for å opprettholde streng regulering. Nå risikerer vi at veldig mange matplanter og husdyr kan bli genredigerte, sier Bartmann.
Hun understreker samtidig at norsk landbruk ikke har dårlig tid.
- EU-kommisjonen anslår at de kun vil få inn rundt 30 søknader fram mot 2030. Og det gjelder i stor grad sprøytemiddelresistente planter, sier Bartmann.
GMO-ene som er tatt i bruk de siste 30 årene er i all hovedsak sprøytemiddel- og insektresistente planter som det er bred enighet om i Norge at vi ikke ønsker.
- Norske bønders nei til GMO på 90-tallet, var et ja til en annen retning enn det som ble valgt i USA. I USA satset man på GMO for at man skulle sprøyte mindre, men det stikk motsatt har skjedd. Man sprøyter mer enn noen gang og det er problemer med resistens mot midlene, sier Bartmann.
Golden Rice og tørråteresistent potet
Genredigering presenteres som et verktøy for å utvikle mer samfunnsnyttige GMO-er, som for eksempel å utvikle planter som er bedre tilpasset klimaendringene. Så langt er få samfunnsnyttige GMO-er er tatt i bruk. De har så langt ikke vist overbevisende resultater, mener Bartmann. Et eksempel er Golden Rice, ris som er genmodifisert for å innholde betakaroten, en forløper til vitamin A og en mulig løsning i områder der folk mangler vitamin A.
- Vi har vært positive til Golden Rice fordi den har skilt seg ut fra de sprøytemiddel- og insektresistente produktene som har dominert markedet i 30 år. Det har blitt forsket på Golden Rice i over 20 år og med tilgang på svært mye ressurser. Golden Rice er i ferd med å bli godkjent tre forskjellige steder i Asia, men fortsatt leverer ikke denne ristypen bedre enn lokale sorter og hybrider verken på bruksegenskaper, avlingsnivå eller vitamininnhold. Det er stor motstand mot Golden Rice lokalt og regionalt. Representanter for bønder og forbrukere sier at alternativene til Golden Rice er langt bedre, og at de vil kjempe for å ta vare på sitt plantegenetiske mangfold og beskytte sin egen matkultur, sier Bartmann.
En mulig GMO som potensielt kan ha stor nytte i Norge, er tørråteresistent potet. Tørråte fører hvert år til avlingstap hos norske potetbønder, og det medfører bruk av store mengder sprøytemidler, som både er kostbart og uheldig for miljø og helse.
- En tørråteresistent potet ville ha potensiale til å løse et reelt problem. Forskningen har foregått i mange år og det er fortsatt utfordringer. Det er viktig at vi forsker på mulighetene ved bruk av genredigering, men tørråte er et eksempel på hvor komplekse mange sykdommer er, og et godt eksempel på at vi ikke må legge alle egg i en kurv når vi leter etter løsninger, sier Bartmann.
Landbrukets GMO-policy
Organisasjonene i norsk landbruk utarbeidet en felles GMO-policy i 2005. Policyen slår blant annet fast at landbruket i Norge ikke vil delta i utviklingen av, eller ta i bruk genmodifiserte husdyr i matproduksjon. Landbruket vil heller ikke dyrke genmodifiserte planter til mat eller fôr, eller bruke genmodifiserte råvarer i fôr. Det er nedfelt i policyen at ingen organisasjoner skal foreta endringer i egen GMO-praksis uten at dette drøftes med de andre organisasjonene.
- Det har også vært en klar forståelse av at faglagenes stemme veier ekstra tungt. GMO-nettverkets budskap har hele tiden vært at vi har tid til å vente på NOUen som felles kunnskapsgrunnlag for en eventuell oppdatering av policyen, sier Bartmann.
- Alle GMO-er må omfattes av loven
Bartmann kan ikke referere fra det interne arbeidet i genteknologiutvalget, men på generelt grunnlag trekker hun fram to forhold hun mener er viktige for å ha en forsvarlig forvaltning av GMO:
- Det aller viktigste mener jeg er at alle GMO-er fortsatt må omfattes av loven, og at det er offentlige myndigheter som skal ha ansvar for risikovurdering og godkjenning.
- Det er også viktig at hver enkelt GMO blir vurdert i forhold til risiko og bruksområde. I dag har vi en sak-til-sak og trinnvis godkjenning, fra laboratoriet, til feltforsøk til eventuell godkjenning for dyrking eller omsetning. Dette er viktige prinsipper som må videreføres, sier Bartmann.