Jord Foto: Zoe Schaeffer/Unsplash - Foto: Zoe Schaeffer/Unsplash

Jorda er vår viktigste ressurs

Beredskap og matsikkerhet Mat og produksjon

Jord er sjølforsyning, helse- og ernæring, solidaritet, arbeidsplasser og levende bygder, biologisk mangfold, rike økosystemer, en del av klimaløsningen og svært viktig for miljøet. Jorda er vår viktigste ressurs, og vi må ta vare på den.

5. desember er verdensdagen for jordsmonn. Jordsmonnet er den øverste delen av jorda hvor plantene slår rot. Jordsmonnet påvirkes av klima, vegetasjon, dyreliv og mikrobielle omsetninger.

Godt jordsmonn er viktig for økosystemene våre, og er avgjørende for kvantiteten og kvaliteten på den maten vi produserer. Det tar århundrer å lage god matjord. Jordsmonnet er i praksis en ikke-fornybar ressurs. Derfor er det særlig viktig at vi tar vare på den matjorda vi har.

 

Klimaendringer truer jorda

Klimaendringene og miljøutfordringer byr på en rekke problemer for jordsmonnet. Ekstremvær kan ødelegge avlinger, og globalt fører flom, styrtregn og hetebølger til jorderosjon og ørkenspredning. I høst stod 1/3 av Pakistan under vann som følge av ekstreme nedbørsmengder over tid. 75 000 kvadratkilometer med landbruksareal ble påvirket av flommene, hvorav 48 000 var dyrket areal. 750 000 husdyr mistet livet.

Kun 3% av landarealet i Norge kan brukes til matproduksjon. Av dette er det 1/3 som i dag brukes til produksjon av korn, grønnsaker, poteter og annen mat direkte til mennesker.

Å ivareta den norske matjorda er solidaritet i praksis når jordsmonnet trues av klimaendringene. Vi kan ikke beslaglegge store landarealer i det globale sør for å fø den norske befolkningen.  

 

Matsikkerhet og sjølforsyning

Godt jordsmonn er grunnlaget for sunn og trygg matproduksjon. Skal vi øke den norske sjølforsyninga og styrke matsikkerheten, må vi ta vare på jorda. Jordvern er derfor en sentral del av matsikkerheten, og av vårt arbeid.

I 2021 ble det vedtatt nedbygging av 2 968 dekar dyrket jord og 2 642 dyrkbar jord. Matjorda ofres blant annet for vei og samferdsel, eiendomsutbygging og parkeringsplasser. Siden 2012 har vi bygget ned dyrket jord tilsvarende 6930 fotballbaner. Dette er til tross for Stortingets mål om at maks 3000 dekar matjord skal bygges ned hvert år.

Nedbygging av matjord er en stor utfordring for vår framtidige matsikkerhet. Ett dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år. En svært liten andel av matjorda i Norge er egnet til produksjon av mathvete, men dersom vi tar utgangspunkt i at all den nedbygde matjorda kunne vært benyttet til dette, har Norge siden 2012 bygget ned jord som i samme periode kunne gitt oss korn til 3 millioner brød.  

 

Landbrukets egen nedbygging av matjord

Omtrent 1/5 av jorda som bygges ned, bygges ned av landbruksnæringa selv. I perioden 2004 til 2015 stod landbruket for 22 prosent av nedbyggingen av matjord, tilsvarende 2640 fotballbaner. I landbruket brukes matjord blant annet til bygging av nye driftsbygninger og til gårdsvei.

I anledning verdensdagen for jordsmonn arrangerer derfor Norsk Bonde- og Småbrukarlag, landbruks- og matdepartementet og Norges Bondelag konferansen «Jordvern i landbruket». På konferansen vil en si noe om omfanget, årsakene og hvordan en måler denne nedbyggingen, og noe om hvordan forvaltningen behandler denne typen saker. En vil fokusere på mulige løsninger og gode eksempler, både fra landbruksnæringen selv, rådgivningstjenesten og fra forvaltningen.

Vi må ta vare på jorda i et evighetsperspektiv. Dette er i kjernen av hva Norsk Bonde- og Småbrukarlag står og jobber for. Du kan lese mer om vår politikk her.

 

Vil du støtte vårt arbeid for jorda? Bli medlem!