Kjære delegater og gjester. Velkommen til landsmøte i Norsk Bonde og Småbrukarlag 2022.
Vi er 160 delegater, og 100 gjester og tillitsvalgte. Her skal vi sammen videreutvikle vår landbrukspolitikk.
Norsk Bonde og Småbrukarlag er viktig – ikke fordi vi har mye penger og mange ansatte, nei – Norsk Bonde og Småbrukarlag er viktig fordi vi har rett. Og fordi vi er modige. Og fordi norsk matproduksjon trenger vårt verdigrunnlag.
Så altså: Norsk Bonde og Småbrukarlag – du treng ittno anna.
Landbruk i et beredskapsperspektiv er tema på dette landsmøtet.
Verden er annerledes nå. Verden er mer ustabil. Vi har en krig i Europa, og vi har allerede klimarelaterte naturkatastrofer som flom, tørke og hetebølger over hele verden.
Nød, død og at millioner av mennesker må flykte fra alt de eier og har, er selvfølgelig det verste, men ustabilitet er den nye normalen og den rammer alt og alle.
Verden og Norge i verden er annerledes nå. Annerledes enn det vi er vant med. Vi er vant til fred. Vi er vant til stabilitet. Slik er det ikke lenger. Derfor kan ingen stole på å få kjøpt alt man trenger billig fra andre land.
Dette er så grunnleggende, og mange har forstått dette. WTO; World Trade Organisation, har vært høy og mørk og stilt krav til frihandel – også med mat. Matsikkerhet og frihandelskrav står i motsetning til hverandre. Det ble ingen endring til det bedre på ministermøtet i juni, slik mange sivilsamfunnsorganisasjoner hadde håpet. Tvert imot fikk vi flere ønsker om eksport av mat, og lite sikring av matsuvereniteten.
Jeg mener Norge kan – og bør utfordre WTO langt mer, om det selvfølgelige i dagens usikre verden – nemlig at ethvert land må ha rett og plikt til å sikre sin egen befolkning nok og næringsrik mat, produsert på egne og fornybare ressurser.
Årets forhandlinger, den første med denne regjeringen, med mange like mål som oss, ga et bedre utgangspunkt enn på lenge. Men det var ikke mindre krevende for det. Men, både vi, Bondelaget og Regjeringen hadde stor hjelp av den nye holdningen til jordbruket i befolkningen. Våren 2022 forstod svært mange i Norge at matforsyningen vår er usikker, og at det åpenbare svaret på denne usikkerheten er å sørge for at den norske bonde og småbruker kan og vil produsere maten vår.
Bondeopprøret har også gitt et betydelig bidrag til denne nye forståelsen.
Det at folk nå forstår at norsk landbruk er avgjørende viktig for matsikkerhet og beredskap– det er meget verdifullt, den realiteten må vi bønder og småbrukere dyrke og forvalte med klokskap.
Avisa Nationen hadde en artikkel 15. oktober hvor de dokumenterer at 29 266 mennesker har flyttet fra gårdsbruk med mindre enn 100 dekar i de seks årene fra 2015 til 2021. Det ble 3942 færre jordbruksbedrifter i løpet av disse seks årene. Størst nedlegging er det av jordbruksbedrifter med mindre enn 100 dekar (SSB tall).
Hva betyr dette i et beredskapsperspektiv. Jo det betyr at Norge mister beredskap hver eneste dag. Norge blir mer sårbar for hvert eneste menneske som flytter fra bygda. Norge blir mer sårbar for hvert eneste gårdsbruk som forpaktes bort til den ene bonden som snart driver all jorda i bygda – alene. Ikke et vondt ord om de som prøver å produsere mat på den jorda som andre flytter ifra, men beredskap er det ikke når man ser på all den teknologien, all energien og ofte også utenlandsk arbeidskraft som må til for å drive disse store enhetene.
Da er deltidsbonden et langt bedre alternativ – særlig i et beredskapsperspektiv.
Inntektsutvalget ledet av Ola Grytten har gjort et viktig arbeid. De har vist at det generelt er for dårlig inntjening i jordbruket. Og det er det enten man deler inntekten på arbeidsinnsats og kapital eller om den bare skal være til arbeidsinnsats. Det er for lite penger!
«Jordbruksproduksjonen gir i gjennomsnitt ikke markedsmessig avkastning til både arbeid og kapital», sier Inntektsutvalget – og tydeligere kan det ikke sies. Det at vi nå har en egen NOU, en Norsk Offentlig Utredning som viser at det kommer for lite penger inn til jordbruksbedriftene – det er et viktig utgangspunkt for vårt arbeid. Inntektsutvalget har beregnet og beskrevet mange detaljer. Jeg er glad for at professor Ola Grytten er her i dag for å gi oss ett innblikk i dette og de spørsmålene som er kommet opp siden NOUen ble lagt fram. Dette arbeidet og videre behandling er viktig for oss for å komme fram til et bedre beregningsgrunnlag for å kunne tette inntektsgapet med samfunnet for øvrig, for alle produksjoner og alle bruksstørrelser i hele landet, som også er Stortingets mål.
Det med inntekt er tall, men det er også noe man kan være fornøyd med eller ikke. Finansdepartementet er fornøyd med inntektsnivået i jordbruket så lenge norsk landbruk leverer varene. Mange bønder i generasjonen før meg hadde de fleste av sine venner og familie i jordbruket. Den generasjonen var fornøyd så lenge gården ble litt bedre for hvert år, og ga mulighet for et privatforbruk omtrent som de andre av venner og familie i bygda. Det var en lav inntekt, men de var fornøyd. Nå er det ingen slike lenger. Dagens bønder lever i en mobil verden. De har like mange venner i byen som i bygda si, og de fleste av venner og familie jobber mindre og tjener betydelig mer. Da blir det noen vanskelige tanker for bonden når han går i fjøset kl 06.00 på søndag eller juleaften, eller når hun parkerer traktoren i tolvtiden etter å ha fått lagt inn dagens siste kornlass på tørka, eller når det oppleves umulig å finne tid til å bli med unga på deres aktiviteter. Det er disse tankene – med rot i grunnleggende rettferdighet, som gjør bondens krav til inntektsutjevning så sterke og så riktige – ikke bare for bonden og småbrukeren, men også for folk ellers.
Forrige regjering ga jordbruket i 2021 et tilbud på 0,96 milliarder kroner, det skulle gi en mulig inntektsvekst i snitt på 18 700 kroner pr årsverk i år. Begge faglagene brøt forhandlingene og regjeringens tilbud på 0,96 milliarder ble vedtatt av Stortinget.
Jordbruksavtalen i år – 2022, ga jordbruket mer enn 10 ganger så mye – det skal dekke økte kostnader og målet om en økt inntekt på 18 700,- i år, i tillegg til inntektsvekst i 2023. Vårt landsmøte i fjor ga et tydelig krav om at inntektsgapet må tettes i denne stortingsperioden. Fylkesledermøtet i vår, ga dermed råd om at vi måtte kreve 150 000 kroner pr årsverk som første del av jamstillingsplanen. Vår forhandlingsdelegasjon fikk Bondelaget med på et felles krav om 100 000 kroner. Etter forhandlinger med Regjeringen endte vi med 40 000 kroner i tetting av inntektsgapet.
Landsmøtets vedtak i fjor, studiearbeidet i lokallagene og Fylkesledermøtet i vår ga føringer til Styret som så laget det endelige mandatet for forhandlingsutvalget: Prioritere sau, ammeku og korn da disse lå nederst i inntekt. NBS krevde tak på tilskudd og melkekvote. Bondelaget ville ikke ha det, men vi ble enige om å kreve av Staten at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe for strukturdifferensiering og tak på tilskudd, og en tilsvarende arbeidsgruppe for gjennomgang av kvoteordningen for melk. Staten gikk med på begge deler og disse arbeidsgruppene er nå i gang. Dette er en stor seier for Norsk Bonde og Småbrukarlag. Disse arbeidsgruppene gir oss nyttig dokumentasjon som vi kan bruke til beste for små og mellomstore – for familiebrukene, for ryggraden i norsk jordbruk og Bygdenorge.
Dessverre har vi hatt en personalsak i styret. Etter en lang og grundig prosess ble et enstemmig styre og Anders Norstad enige om å avslutte Norstad sin ansettelse som generalsekretær. Både jeg og hele styret er lei for at det ble slik. Vilde Haarsaker ble konstituert som generalsekretær og hun har gjort en formidabel jobb for oss dette året.
I vårt prinsipprogram er det banka fast at jordbruksavtalen og de årlige forhandlingene er en hovedoppgave for oss: «Tingingsretten er vesentleg for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Jordbrukstingingane er ein hovud-arena for utforming av den daglege landbrukspolitikken.» Slik må det fortsatt være.
Uten forhandlingsretten, og uten å fylle de forpliktelsene som forhandlingsretten gir – så er Norsk Bonde og Småbrukarlag redusert til en maktesløs privatpraktiserende studiesirkel.
Når det er sagt, så er det ingen tvil om at alt vi gjør mellom forhandlingene er avgjørende viktig. Jordbruksforhandlingene avgjøres av klokskap og makt. Antall medlemmer er avgjørende for makta vår, men at Norsk Bonde og Småbrukarlag sin ledelse nasjonalt og lokalt, er frampå i media med gode og kloke utspill og historier om virkeligheten i jordbruket – det øker forhandlingsmakta vår.
Vi har grunnverdier. Prinsipprogrammet vårt sier: «Norsk Bonde– og Småbrukarlag arbeider for en samfunnsutvikling som fremmer sosial og økonomisk utjevning. Solidaritet og likeverd skal være bærende prinsipp i landbruket.» Dette er hjertet vårt. Og når jeg leste hva Tor Jakob Solberg sa i Nationen 10. oktober – da ble jeg sikker på at den mannen har hjertet på rett sted. Han sa: «Jeg ville heller drevet mindre enn større i dag». Og: «Jeg er veldig motivert for å arbeide for at bønder skal kunne leve av gårder som er tilpasset ressursgrunnlaget». Og «Den som kan leve av tolv kuer er ikke mindre verdt enn den som har 440 kuer».
I morgen skal landsmøte velge ny leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag. Jeg kan gi mange råd til den som blir valgt, men det er ett råd som jeg vil gi her og nå, og det lyder slik:
Gode ideer er bra, men i møte med Statens forhandlingsleder må man være 100 % etterrettelig og faktabasert.
Det har vært mye snakk om bærekraft i jordbruket de siste årene. Jeg syns det var en fin erkjennelse av at vi i Norsk Bonde og Småbrukarlag har tenkt riktig i alle år - når NMBU og Nibio kom med rapporten «Bærekraft i det norske matsystemet – kriterier for bærekraftig produksjon.»(april 2021)
Her sier forfatterne at bærekraftig utvikling for jordbruket må måles i tre dimensjoner: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. I tillegg har forfatterne lagt til styringsmessig bærekraft, som en fjerde dimensjon.
Norsk Bonde og Småbrukarlag jobber jo nettopp med alle disse bærekraftmålene. Økonomisk bærekraft har hatt hovedfokus i året som har gått. Det var helt nødvendig, og det bør vi fortsette med. Men, vi må huske de to andre også: Sosial og miljømessig bærekraft.
Vi har alltid ment at sosial bærekraft er viktig. Vi har det som grunnverdi i vårt prinsipprogram. Her står det: «Norsk Bonde– og Småbrukarlag ser det som ei overordna oppgave å skape et produksjons- og næringsliv som legger grunnlaget for trygge og gode lokalsamfunn». Det er sosial bærekraft det, folkens.
Alle trenger naboer. Alle trenger et fagmiljø. Gjeldstyngede ensomme bønder som driver alle gårdene i bygda si – er ikke sosialt bærekraftig. Det var en del bønder som lot seg friste av Sylvi Listhaug sin illusjon om at det bare er stordrift som gir inntekt. Mange av disse er blitt nettopp gjeldstyngede ensomme bønder.
Vi vil ha lys i husan. Fiskerbonden er både sosialt og økonomisk bærekraftig. Det samme er databonden, regnskapsbonden, kubonden, deltids-kornbonden, den nøysomme småbrukeren, markedshagebonden, mangesyslerbonden, og alle andre som driver gården sin – liten eller passe stor - basert på det naturlige ressursgrunnlaget. Dette er både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
Og miljømessig bærekraft – det er Norsk Bonde og Småbrukarlag tuftet på. Vår visjon er: «Med kunnskap og kjærleik til jorda og naturen skal vi saman skapa verdiar». Holder vi denne fanen – vår visjon, høyt hver dag – da jobber vi for og vi driver et jordbruk og et husdyrhold som har tillit hos den moderne forbruker.
Og så var det den fjerde dimensjonen – styringsmessig bærekraft. Hva betyr det for Norsk Bonde og Småbrukarlag? Jo det betyr at vi er og skal være, en ekte, demokratisk og pålitelig organisasjon. Vi er styringsmessig bærekraftige når våre styrer og ledere er lojale med hverandre, overfor landsmøtets vedtak og våre styringsdokumenter: Vedtektene, Prinsipprogrammet, vår politiske plattform, og vår Strategi 2021-2025. Da trekker vi i samme retning. Da er vi demokratiske. Da er vi pålitelige. Vi skal håndtere forskjellige synspunkter saklig, klokt og vennlig. Organisasjonens framdrift og utvikling er også avhengig av nye ideer og nye meninger. Men, det er ikke styringsmessig bærekraftig å utnytte et tilfeldig flertall til å banke gjennom ny politikk før dette er behandlet demokratisk og organisasjonsmessig og ført til klare vedtak om endring av styringsdokumentene.
Hva bør så Norsk Bonde og Småbrukarlag gjøre med de gjeldstyngede ensomme bøndene med gårdsdrift langt utover det naturlige ressursgrunnlaget? De har blitt Sylvi Listhaug sin personifiserte brekkstang for å presse jordbruket til å flytte penger til de store – og ta pengene fra de små og mellomstore – fra de bærekraftige. Det bør vi ikke gå med på.
Jeg har vært leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag i fire år. Mye moro, særlig turene ut til lokallag og fylkeslag, og besøk hos medlemmer, men også heftig mye arbeid og nervepress. Jeg vil rette en stor takk til alle som har bistått og støtta meg i dette arbeidet. Som leder skal man fronte organisasjonens synspunkter og mål utad – ofte til de som vil og mener noe helt annet, og til de som ønsker Norsk Bonde og Småbrukarlag dit peppern gror, eller til enda varmere steder.
Dette er krevende, men det som tærer mest på energien og prestasjonsevnen for en valgt eller ansatt leder, det er kritikk fra sine egne – om kritikken er uten konstruktive forslag.
Samarbeid gir suksess. Norsk Bonde og Småbrukarlag er gode på samarbeid med andre organisasjoner med tilsvarende verdigrunnlag. Det bør vi fortsatt være. Vi har et godt samarbeid med store deler av fagbevegelsen og LO. Norsk Bonde og Småbrukarlag har en historisk plass innenfor arbeiderbevegelsen. Den plassen bør vi holde på.
Vårt samarbeid med miljøbevegelsen gjennom Broen til framtiden og Grønt Spatak, er også verdifullt for oss i likhet med Globaliseringskonferansen, Handelskampanjen.
Verden er annerledes nå. Stabiliteten er borte. Hvor lenge – det vet ingen. Da må systemene våre håndtere ustabilitet. Det viktigste systemet for jordbruket er og blir jordbruksforhandlingene. Hovedavtalen for jordbruket regulerer det hele. Hovedavtalen sier at Staten og faglagene kan gjøre to typer forhandlinger: Enten forhandle om en jordbruksavtale, eller forhandle om endringer i eller tillegg til en løpende jordbruksavtale, på grunnlag av vesentlige forandringer i viktige forutsetninger for avtalen, altså tilleggsforhandlinger. Det står ingenting i Hovedavtalen om hemmelige møter eller delforhandlinger for en produksjon, eller en spesifikk kostnad som for eksempel strøm. Jeg mener at hovedavtalen er god og at den er tilpasset også dagens uforutsigbare situasjon, hvis og bare hvis faglagene er ryddige og krever ordinære tilleggsforhandlinger når det har skjedd vesentlige endringer i forutsetningene for den gjeldende avtalen og vi kan utvide bruken av virkemidler slik at de blir mer målretta.
Jeg var glad da Bondelaget ble med oss på å kreve tilleggsforhandlinger sensommeren 2021. Den forrige regjeringen kom med ingenting, men så kom Sandra Borch på banen og det ble tilleggsforhandlinger med et godt resultat.
Men prisene fortsatte å stige og det var ingen tvil om at viktige forutsetninger var endret igjen – og det mye. Norsk Bonde og Småbrukarlag krevde tilleggsforhandlinger i januar, men for å få det til må Bondelaget være enige – og det var de ikke. Jeg mener at det var en alvorlig feilvurdering fra Bondelagets side.
I dagens Norge er det ikke mulig – ei heller riktig, å snakke om jordbruk og mat uten å si noe om de tre dagligvarekjedene; Norgesgruppen, Rema 1000 og COOP. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Dagligvarekjedene har et eneste mål med alt de gjør, og det er å tjene mest mulig penger til seg sjøl. Og når de har tjent sine milliarder så ser det ut til at de ikke har noen skrupler med å ta med seg pengene og flytte til Sveits.
Regjeringen har nå kjøpt Meråker Bruk og tar grep om utenlandsk eierskap av jord og skog, det er jeg veldig glad for.
Kjære Sandra Borch – nå må dere også ta skikkelige grep for å endre dagligvarekjedenes monopolistiske makt. Er det noen som kan få røsket opp i dette så er det du.
Sandra - du kommer jo fra et småbruk. Jeg ble ikke overrasket når du etter at jordbruksavtalen var landet i våres, sa at til neste år – da vil du prioritere de små og mellomstore brukene. Det lover godt for flertallet av norske gårder. Det lover godt for alle dimensjoner av bærekraft, og det lover godt for norsk beredskap.
Kjære Norsk Bonde og Småbrukarlag: Godt landsmøte.