For å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet, og forhandle videre om forpliktelser og nye klimaavtaler, møtes partene (land) møtes til årlige partskonferanser (COP) og flere mellommøter gjennom året. Møtene er tematisk inndelt med egne agendapunkt som det forhandles på, og det forhandles i mange parallelle møter. Forhandlingene om jordbruk og klima heter Koronivia Joint Work on Agriculture.
Koronivia Joint Work on Agriculture
I 2017 ble det opprettet et eget workshop-løp på tilpasning i landbruk i FNs klimaforhandlinger, kalt Koronivia Joint Work on Agriculture (KJWA). Formålet var å konkretisere videre arbeid med landbruk under FNs klimakonvensjon. Ønsket om forhandlinger som gikk temaspesifikt på landbruk kom fra land i det globale Sør. Disse landene opplevde at landbruk i møte med klimaendringer var et av de viktigste temaene, men at det likevel ikke ble prioritert under klimaforhandlingene.
Flere land ble dermed enige om å jobbe sammen for å sikre at utviklingen i landbruket gir både økt matsikkerhet og økte utslippskutt.
I forhandlingene blir det diskutert hvilke tiltak som fungerer som klimatilpasning i landbruket. Dette inkluderer temaer som jordhelse, forbedring av gjødsling og mineralbruk, og husdyrproduksjon, samt de sosioøkonomiske delene av matsystemet. Land og internasjonale organisasjoner legger frem forslag til løsninger. En viktig del av forhandlingene går på å sikre finansiering av klimatilpasningstiltak i landbruket i de landene som er hardest rammet av klimaendringene.
I solidaritet med verdens småbrukere
Koronivia og bærekraftige løsninger for landbruket i møte med klimaendringene handler om solidaritet mellom bønder og mellom land. Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider med internasjonal solidaritet gjennom blant annet European Coordination Via Campesina (ECVC), den europeiske grupperingen i den internasjonale småbrukerorganisasjonen La Via Campesina.
La Via Campesina har lenge kjempet for agroøkologi, et tema det internasjonale sivilsamfunnet nå kjemper for under Koronivia. Ønsket er at agroøkologi skal anerkjennes av FN som en løsning i møte med klimakrisa. Et landbruk som er tilpasningsdyktig i møte med klimaendringene er viktig både i Norge og internasjonalt. Uten tilstrekkelig finansiering for klimatilpasning av landbruket særlig i det globale Sør, så kan matkrisen vi står overfor bli enda større.
Forhandlingene i Koronivia er ikke konkludert. Det er derfor ikke lett å si hva resultatet vil bli og hvordan konsekvensene vil se ut for Norge.
Det er likevel viktig at den solidariteten som går på tvers av grenser mellom bønder og mellom land er med på å drive frem nødvendig finansiering til landbruket, og særlig småskala landbruk i det globale Sør, og at denne finansieringen går til tiltak som er rettferdig og bærekraftig.