Jordbruket blir stadig mer kapitalintensivt. Arbeidskraft har blitt erstattet med maskiner, og gjeldsgraden i jordbruket har blitt betydelig høyere de siste tyve årene. I dagens totalkalkyle beregnes ikke kostnaden knyttet til denne kapitalen. I over ti år har fagorganisasjonene pekt på at kapitalkostnaden må synliggjøres i Totalkalkylen. Dette var også et av hovedargumentene til Bondeopprøret.
Alle er enige i at egenkapitalen har en kostnad, men ingen har sagt noe om størrelsen på denne. Før nå.
- Det er gjennomgående enighet om at kapital har en kostnad. Låner du kapitalen er kostnaden lånerenta. Dersom du tar kapitalen fra egne eller andres oppsparte midler (egenkapital) følger det også en kostnad, men det er ikke like lett å fastslå denne kostnaden. Riktig håndtering av kapitalkostnader blir stadig viktigere for totalkalkylen og jordbruket som sektor, rett og slett fordi jordbruket blir stadig mer kapitalintensivt, sier Leo A. Grünfeld i Menon Economics.
Menon Economics anbefaler i sin rapport å tallfeste kostnaden til kapitalen i jordbruket med 8,5 prosent. Det tilsvarer 5,6 mrd kroner.
Klikk her for å laste ned rapporten.
- Vi ønsker å presisere at det knytter seg stor usikkerhet til dette anslaget, men at mange av forutsetningene er konservative. Det er rom for diskusjon om avkastningskravet, sier Grünfeld.
Seniorrådgiver i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Bakke Klemoen, er fornøyd med at kapitalkostnaden nå tallfestes.
- Størrelsen på kapitalen (summen av alle eiendelene) representerer det vi i dag kjenner som norsk matproduksjon. Verdien av alle eiendelene/produksjonsenhetene er tallfestet i dagens kalkyle. Inntil noen bestemmer at norsk matproduksjon skal foregå på en annen måte, så viser Totalkalkylen for jordbruket verdien av alle eiendeler, sier Anders Bakke Klemoen.
Han minner om at summen av disse eiendelene er faktiske produksjonsenheter for norsk mat slik vi kjenner det i dag.
- Menon har nå knyttet en kostnad til disse eiendelene, fortsetter Klemoen.
- Når Menon nå tallfester denne kostnaden, er vi et steg nærmere å forstå hva som er det reelle arbeidsvederlaget eller muligheten for konsum, som igjen er sammenlignbart med lønnsinntekt for arbeidstakere, understreker han.
40 prosent lavere inntekt
I tillegg til et avkastningskrav på 8,5 prosent, anbefaler Menon Economics i sin rapport å ta høyde for risiko og likviditetsutfordringer i Totalkalkylen. Dersom denne metoden for inntekstberegning legges til grunn, gir det et fall i bondeinntekten på 40 prosent sammenlignet med det som ble lagt til grunn i årets jordbruksoppgjør.
- Det er viktig å understreke at disse tallene gjelder for jordbruket på sektornivå, sier Klemoen.
Grünfeld påpeker at dagens metode for inntekstberegning fører til at store endringer i renter og priser, slik samfunnet har opplevd det siste året, har store utslag for beregnet inntekt i jordbruket.
- Metoden baserer seg på en prisvekst som ikke er direkte knyttet opp til prisveksten på kapitalvarer. De siste årene har det gitt en beregnet inntekt som er høyere enn inntektsvekst beregnet med andre metoder, sier Grünfeld. Det betyr færre kroner på konto for den enkelte bonde.
- Over lang tid har vi hatt fallende renter og nullrenter, og derfor har ikke utslagene ved feilberegnede renter og priser vært så store. Feilberegningen gir derimot større utslag når rentene nå stiger. Dette har mye å si for den faktiske inntekten i jordbrukssektoren målt opp mot beregningene i Totalkalkylen, sier Klemoen.
Klikk her for å laste ned rapporten.
Kontakt:
Anders Bakke Klemoen
Seniorrådgiver i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Tlf: 995 52 026
Leo A. Grünfeld
Partner (PhD), Forskningsleder i Menon Economics
Tlf: 411 05 133