Beskriv drifta di i korte trekk?
Jeg har aldri drevet på kvote, så ysting og foredling har i all tid foregått i meieriet på gården eller på fjellet. Gården er bygget for seks-sju melkekyr av gamle raser, så har jeg 25 geiter og dyrker gras. I alt er det 20 hus fra fjord til fjell. Setra ligger sju mil unna. Vi har et bygdeslakteri, Ørevilt, der slakting og produksjon av spekemat, pinnekjøtt og fenalår foregår, mens jeg selger alt selv. Jeg kjører også dyra til slakt selv, og de blir veldig lite stressa.
Hvilke salgskanaler benytter du, og hvilken er din favoritt?
Setra er favoritten, uten tvil! På bondens marked konkurrerer du med andre produkter. På setra får du kontakt med folk og kan fortelle historier. Ofte vandrer gjestene derifra med ost til rundt 1000 kr. Vi eier også et bakeri, Bæstes bakeri, i Eidsvåg, ca. 20 min unna, hvor produktene selges. En del av salget går gjennom REKO og Bondens marked, og jeg møter så ofte jeg kan på messer, bygdedager og andre arrangementer, innimellom så langt sør som Oslo, en vår- og en høsttur. Ellers leverer vi til lokale butikker i hele Møre og Romsdal, og til Bunnpris Gourmet i Trondheim.
Om sommeren er vi kun på setra. Vi selger mye der, og litt fra gården, men det har vi gått vekk fra da det krevde at vi hele tida var tilgjengelige. Det er annerledes på setra, der er du likevel.
Det er viktig å formidle den kulturelle biten av foredlinga. Budeiekulturen har blitt stemoderlig behandla, ja definert ut som umoderne og gammeldags, men er av selve ryggraden i norsk matkultur. En høster direkte fra utmarka, foredler, omsetter og konserverer et ferskvareprodukt til noe som før i tiden skulle holde et helt år. En var sårbar og alene på setra med hele gårdens kapital. I tida vi var nesten sjølberga var det forbudt å ha drøvtyggere på innmark. På innmarka skulle dyrkes korn, grønnsaker, potet og vinterfôr.
Hva er bakgrunnen for at du driver med setring og videreforedling?
Med de små mengdene jeg skulle produsere ville jeg aldri fått tilstrekkelige inntjeninger ved å levere til Tine. Jeg begynte med ysting da det var forbudt, ble definert som illojalt og latterliggjort. Etter 2000, da NBS fikk igjennom verdiskapingsprogrammet ble det mer tilrettelagt for å drive slik som jeg driver nå, men det har vært ei utvikling fram til i dag.
Da jeg starta opp i 1986 mente jeg å se en trend på at forbrukere etterspurte mer kortreist mat, med historie, kultur. Jeg er også kritisk til industri-maten, en vet jo ikke hva som er i. Håndverksmat var noe vi burde ta vare på, mente jeg. Gjennom internasjonalt utvalg i NBS har jeg fått kunnskap om globale forhold omhandlende matsuverenitet, agroøkologi, retten til mat og bønders rettigheter. Vi må begynne å ta i bruk det norske arealet som i mange sammenhenger ikke er særlig lettstelt.
FAO, FNs matorganisasjon, ber nasjoner om å produsere sin egen mat basert på egne ressurser. Jeg har valgt å produsere ut fra agroøkologisk tankegang, med norske innsatsfaktorer. Jeg har kutta ut soya i kraftfôret, og jeg bruker dessuten lite av det. Ønsket er å produsere nok på det lokale graset.
Du har sikkert noen tanker om hvorfor folk bør handle lokalt?
Du har jo noe som heter global oppvarming, fossilt brensel og transport… Vi skal gjerne redusere metanutslippet til kua, men fortsette å transportere maten verden rundt. Med pandemien og krigen i Ukraina tenker folk plutselig at selv det utenkelige kan skje. Den internasjonale mathandelen ble ikke ramma av pandemien denne gangen, men derimot av krigen.
Hvorfor skal en besøke setra di i sommer?
For å besøke Norges vakreste fjellvei, Aursjøveien! Den er dobbelt så fantastisk som Trollstigen, bare uten å vandre i kø, gå på do i kø, eller spise i kø. Ta turen for å oppleve seterkultur, overnatte på Aursjøhytta, passere noen av verdens høyeste fossefall. Og så får du rømmegrøt og historiefortelling på setra, såklart.