Sterke anbefalinger om setersatsing fra tre direktorater

24.03.2023 av Nora May Engeseth

Mat og produksjon Jordbruksoppgjøret

Setertilskuddet bør økes til 210 000 kroner dersom antall setre i drift skal økes fra 750 til 900, foreslår Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren. – Det er gledelig å se at direktoratene er så konkrete på hva som skal til, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Av Vilde Haarsaker
Artikkelen stod først på trykk i Bonde og Småbruker 3-23

I jordbruksoppgjøret i 2022 var partene enige om at det skulle utarbeides en utredning med forslag til satsing for fortsatt seterdrift. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren fikk oppdraget. NBS og flere andre aktører i jordbruket har deltatt i en referansegruppe. Rapporten «Forslag til satsing for fortsatt seterdrift» ble publisert 1. mars.

Halvering på 20 år

De siste 20 årene er antall setre i Norge omtrent halvert. Hvis nedgangen fortsetter med samme takt som de siste 20 årene, vil det om 20 år knapt være setre igjen. Direktoratene skriver at nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta antakelig forklarer mye av nedgangen i antall setre i drift, og at det er sannsynlig at antall setre vil fortsette å falle dersom ikke innsatsen styrkes.

- Rapporten har vært avgrensa til å gjelde virkemidler som direkte gjelder seterdrift, men det er bra at arbeidsgruppa peker på de generelle rammebetingelsene for melkeprodusenter som avgjørende for å videreføre seterdrifta. De peker også på at det blir utfordrende med seterdrift når besetningene blir store. Dette underbygger viktigheten av en driftsøkonomi i melkeproduksjonen som gjør det mulig å legge om til løsdrift uten å måtte utvide produksjonen, sier Solberg.

Seterdrift og setertilskudd

I 2022 var det var det 865 melkebruk som fikk tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre.
I 2022 var det melkegeit på omtrent 100 av de 742 setrene. På noen få setre var det begge dyreslag.
51 % av seterbrukerne har mindre enn 20 melkekyr, mens 35 % av alle melkeprodusenter har mindre enn 20 melkekyr.
Setertilskuddet ble innført i 1989 som en del av det ordinære produksjonstilskuddet. I 2005 ble det flyttet til regionale miljøprogram, som forvaltes av fylkene.
I jordbruksoppgjøret i fjor ble setertilskuddet satt til 50 000 kroner for 4 uker og 70 000 kroner for 6 uker. Fem fylker har valgt å gi høyere satser enn minstesatsene.
Trøndelag har i tillegg et besøkssetertilskudd til setre som har lavere produksjon enn minstekravene for setertilskuddet, men som driver foredling og formidling. Fylkene Agder og Vestfold og Telemark har i sine forslag til forskrift for perioden 2023-26 også tatt inn ordningen.

Rapporter og utredninger til jordbruksoppgjøret 2023 legges fortløpende ut her.

Bidrag til matsikkerhet

Direktoratene peker på at en fortsatt nedgang i antall setre vil gjøre det vanskeligere å nå flere av de landbruks- og miljøpolitiske målene, og at seterdrifta representerer fellesgoder for hele befolkningen. «Konkret innebærer dette gjengroing av åpne beitelandskap og viktige naturtyper, tap av artsmangfold og forfall av bygninger – eller endring av setrene til hyttegrender, samt at beiteressurser vil stå utbrukte. Ikke minst fører fortsatt nedgang til tap av driftsformer og kunnskaper som tar fôrressurser i utmarka i bruk, et svært aktuelt tema knyttet til matvaresikkerhet og bærekraftig bruk av lokale ressurser i matproduksjon i en urolig verden», skriver direktoratene.

Les mer om fordelene ved seterdrift.

- Dette er en veldig god beskrivelse av verdiene ved seterdrifta. Direktoratene er også tydelige på at det fortsatt er matproduksjon som skal være fundamentet for en setersatsing, og ikke bare museumsdrift. Det er vi helt enige i. Seterdrift handler om å utnytte beiteressurser og det er et bidrag til økt sjølforsyning og matsikkerhet, samtidig som det ivaretar viktig kulturarv, sier Tor Jacob Solberg.

Figuren viser utviklingen i antall gårdsbruk med seter/del i seter fra 1850 og til i dag. Figuren er basert på tall fra Kari Stensgaard, som er hentet fra Lars Reinton, SSB og Landbruksdirektoratet. De tidligste tallene er estimater. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Foreslår tydelige mål

Direktoratene foreslår flere mål for seterdrifta (se egen boks). Blant annet har de to alternativer for hvor mange setre det bør være i Norge. Det ene alternativet er å stabilisere antall setre på 750, som er dagens nivå. Her foreslår direktoratene at setertilskuddet økes til 170 000 kroner. Det andre alternativet er en økning til 900 setre, med en økning av setertilskuddet til 210 000 kroner. I tillegg foreslås det besøkssetertilskudd på 150 000 kroner for det siste alternativet. Det første alternativet innebærer en økt bevilgning på 60 millioner kroner sammenlignet med 2022, mens det andre alternativet utgjør en økning på 90 millioner kroner.

Disse satsene skal ta høyde for nedbetaling av investeringer. Direktoratene skriver at man risikerer at støtte gis til setre der aktiviteten i løpet av få år blir lagt ned uten at det gjøres investeringer, eller at investeringer gjøres i andre formål enn setring. Derfor peker de på at det kan være gode grunner til å heller legge deler av tilskuddsøkningen til investeringsvirkemidler.

- Rapporten fra direktoratene skal være et grunnlag for partene i jordbruksoppgjøret for å diskutere hvordan vi kan styrke seterdrifta. Jeg vil takke direktoratene for et meget grundig arbeid og for at de har vært så tydelige på hva som skal til for å videreføre denne viktige produksjonsformen. Vi er spent på hvordan staten følger opp dette i sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger, sier Tor Jacob Solberg.

**Virkemidler:** Rapporten fra direktoratene er avgrenset til å vurdere de økonomiske virkemidlene som er rettet direkte mot seterdrift, og ikke de generelle vilkårene for melkeprodusenter. De skriver likevel at det er en grunnleggende forutsetning for setring at det finnes melkebruk som kan drive seter, og dette i stor grad er små og mellomstore bruk. Illustrasjon: Landbruksdirektoratet.

Les mer om jordbruksoppgjøret.

Forslag til mål for seterdrifta:

Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren foreslår følgende mål for seterdrift i Norge:

Hovedmål: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, er fortsatt et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.

Delmål:

Seterdrifta i Norge er en del av den ordinære jordbruksproduksjonen, og utnyttelse av ressurser skal fortsatt være hovedgrunnlaget for seterdrifta.
Et mangfold av setre finnes når det gjelder beliggenhet, størrelse, driftsmåte og produksjon.
Naturmiljø-, kulturmiljø- og landskapsverdier knyttet til setrene i drift er ivaretatt.
Produkter fra setrene er et tydelig bidrag til å bygge Norge som matnasjon.
Det foreslås to alternative for omfanget av seterdrifta. A og B kan betraktes både som alternativer og, i kombinasjon, som faser i en satsing.
- Alternativ A: Antall setre i Norge med aktiv melkeproduksjon skal stabiliseres på 750 innen 5 år
- Alternativ B: Antall setre i Norge med aktiv melkeproduksjon stabiliseres og økes til 900 innen 20 år