Av Vegard Vigdenes, politisk nestleder og Dag Fossen, sakkyndig
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Giming, sa i sin tale at NBS ikke anerkjente det omforente tallmateriale og selv valgte ikke å forhandle.
Hvem som velger ikke å forhandle når to parter låser sine posisjoner kan diskuteres. At NBS sitt krav for 2024 var stort og hadde i seg elementer bygget på den faktiske situasjon for 2024, element som ikke lå i tallmaterialet for 2023, må en gjerne mene. Men at det var i strid med det omforente tallmateriale for 2023 er ikke riktig. NBS og NB ser ulikt på den kommende situasjon for 2024, derfor ulik størrelse på kravene. Det var dette som låste seg intet annet.
Statsminister Jonas Gahr Støre, takket Norges Bondelag for at de respekterte forutsetningen for årets jordbruksoppgjør og bidro til å få i havn årets avtale. Dette er det samme som å si at NBS ikke aksepterte forutsetningene for årets avtale. Dette er galt og blir ikke mer rett av at statsministerens gjentar Statens ordbruk på dette punkt.
Hvor står det at forutsetningene for årets avtale var et maksimalt krav på 6,9 milliarder. Når NBS mente kravet burde være høyere, bygget dette på vår forståelse av situasjonen i 2024. Budsjetnemda har ingen omforente tall for 2024. Her må partene selv budsjettere. Dersom en hadde forhandlet om 2023, ville situasjonen vært en anen.
Det at staten i en slik situasjon velger å forhandle med den som har det laveste kravet, betyr ikke at det faglag som hadde et høyere krav ikke aksepterte forutsetningene for årets forhandlinger. Det var ulik forståelse i NBS og NB om hva som burde inngå i kravet for 2024, intet annet.