Nye kostråd kan svekke norsk beredskap

De nordiske landene har i flere tiår samarbeidet om å utarbeide felles ernæringsanbefalinger (NNR). Anbefalingene danner grunnlag for oppdatering av landenes nasjonale kostråd. For første gang kommer NNR med konkrete råd om hva vi bør spise av hensyn til miljøet.

Etter en prosess med flere høringsrunder ble endelige anbefalinger lagt fram i dag 20. juni.

- Når det gjelder miljø har komiteen fokusert nesten utelukkende på klimagassutslipp. Det har vi i flere omganger påpekt at er alt for snevert, sier Vilde Haarsaker, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

For rødt kjøtt er det nye helserådet å spise maks 350 gram ferdig tilberedt vare i uka. Til sammenligning er dagens norske kostholdsråd på 500 gram. Skal man i tillegg ta hensyn til miljøet bør forbruket ifølge NNR være langt lavere. For hvitt kjøtt gir ikke NNR noen anbefalinger utover at inntaket ikke bør øke ytterligere

- Den største driveren bak økt kjøttforbruk er kylling. Vi spiser like stor andel animalske produkter i dag som på 50-tallet, men melkeforbruket er gått veldig ned og blitt erstattet av brus. Komiteen anbefaler et daglig inntak på 350-500 gram magre meieriprodukter, noe som er vesentlig lavere enn dagens norske inntak på 760 gram per dag. Vi savner også at det skilles mellom drøvtyggere og svin når det gjelder rødt kjøtt, sier Haarsaker.

Kostrådene får konsekvenser for innkjøp og måltider i regi av det offentlige.

- Redusert forbruk av melk og kjøtt fra beitedyr vil redusere arealbruk og beredskap i Norge. Vi får ikke flere dyr på setra og redusert fôrimport med denne tilnærmingen. Det har også kommet kritikk av det helsefaglige grunnlaget for rådene om rødt kjøtt og ultraprosessert mat, sier Haarsaker.

Les også NBS kritisk til nye nordiske kostråd: Bærekraftige kostråd må være basert på arealressursene.

Se til Sverige

Torsdag 15. juni annonserte den svenske regjeringen at de kun ville legge ernæringsdelen av NNR til grunn når de oppdaterer svenske kostråd. De mener det er mange svakheter ved bærekraftdelen av NNR og har gitt Livsmedelsverket i oppdrag å gjøre egne analyser.

- Det er gledelig å lese at svenskene vil legge vekt på beredskap og forsyningssikkerhet, naturgitte forutsetninger og husdyras viktige rolle i matproduksjonen når de oppdaterer sine kostråd. Dette er veldig i tråd med det vi har foreslått for norske myndigheter, sier Haarsaker.

Les også Uten matsikkerhet, ingen bærekraft.

I pressemeldingen sier landbruksminister Peter Kullgren: «Fra vårt nasjonale perspektiv trenger Sverige å øke sin animalske produksjon - ikke minst for å kunne opprettholde og restaurere beitemarker. Storfeproduksjon er akkurat en slik produksjonsform som vi har gode naturlige forutsetninger for - og da er det rimelig at dette også påvirker kostholdet vårt. Derfor trenger disse aspektene å inkluderes i de kommende svenske kostanbefalingene. Mer lokalt produsert - rett og slett».

I et debattinnlegg skriver også Kullgren at vitenskapen kan gi kunnskap om ulike miljøforhold, men at når det kommer til å håndtere målkonflikter må politikerne ta ansvar for å gjøre avveininger ut ifra sitt verdigrunnlag og det mandatet de har fått gjennom demokratiske valg. Han mener NNR har en «ovenfra og ned»-tilnærming. Den svenske regjeringen heller vil jobbe ut ifra et «nedenfra og opp»-perspektiv.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enige i dette.

- Bærekraft handler om politiske avveininger. Dersom bærekraft skal inn i de norske rådene, kan det ikke være opp til helsemyndighetene alene å vurdere dette, sier Haarsaker.

Prosessen videre i Norge

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider 20.6 at de har opprettet en arbeidsgruppe som skal revidere norske kostråd fram mot våren 2024. De «kommer til å jobbe på samme måte som vi alltid gjør når vi lager retningslinjer i direktoratet».

- I tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet står det at «om bærekrafts- og miljøhensyn er tilstrekkelig dokumentert, skal dette integreres i rådene». Når skal dette vurderes, og av hvem? spør Haarsaker.

Hun trekker fram noen råd til norske myndigheter som NBS spilte inn i forbindelse med høringen på utkast til nordiske kostråd i mai:

• Det må legges fram en tidslinje for den norske prosessen.
• Det må legges opp til en langt mer involverende prosess en det som er normalt ved oppdatering av norske kostråd. Det bør som minimum legges opp til en høringsrunde både i forkant og etterkant av at nye norske kostråd legges fram.
• Det må offentliggjøres hvem som skal vurdere om bærekrafts- og miljøhensyn er tilstrekkelig dokumentert. Dette må inkludere landbruksmyndigheter og fagpersoner med spisskompetanse på norsk jordbruk og jordbrukets verdikjede.
• Dersom bærekraft skal legges til grunn når Helsedirektoratet oppdaterer de norske kostrådene, må det være en helhetlig tilnærming som ligger til grunn, der økonomiske, sosiale og miljømessige forhold ivaretas, inkludert matsikkerhet, totalberedskap og arealbruk. NBS kan ikke se at det som er publisert fra NNR så langt ivaretar dette. Landbruksmyndighetene må ha en definert rolle, og fagpersoner med spisskompetanse på norsk jordbruk og jordbrukets verdikjede må involveres.
• Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil be om at høringsfristen for forslag til nye kostråd utsettes til alt av materiale fra hele NNR-prosessen er publisert, herunder den endelige rapporten med fagfellevurderte kapitler og bakgrunnsartikler, rapporten med kommentarer til alle høringsinnspill, mandatet på bærekraft, og ikke minst en langt mer omfattende begrunnelse for de foreslåtte rådene.

Klikk her for å lese hele innspillet fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til NNR.

Potet inn i varmen?

Et lyspunkt i de nye rådene er anbefalingene om potet. I 2010 fjernet norske helsemyndigheter potet fra lista over grønnsaker som kan inngå i det norske kostholdsrådet om «fem om dagen». Argumentet var at det ikke var god nok dokumentasjon for potetens evne til å forebygge sykdom.

- NNR-komiteen finner fortsatt ingen helseeffekter ved potet, men peker på at det av bærekrafthensyn bør inngå som en betydelig del av kostholdet i de nordiske og baltiske landene. Dette støtter vi fullt ut og vi mener den bør tas inn i «fem om dagen» igjen. Poteten kan dyrkes over store deler av Norge og er lagringsdyktig. Forbruket av matpotet er redusert fra 93 kilo på 50-tallet til 20 kilo i 2021, sier Haarsaker.

Les også Kostrådsprosessen: Anbefaler tilskudd og beriking.

Her er noen av mengdeanbefalingene i de nye nordiske ernæringsanbefalingene:

For ytterligere kommentar om NNR, kontakt assisterende generalsekretær Vilde Haarsaker.

Her er en oversikt over artikler NBS har skrevet om temaet:

13. januar: NBS sitt høringsinnspill til bærekraftartikkel nr. 2
19. januar: NBS kritisk til nye nordiske kostråd: Bærekraftige kostråd må være basert på arealressursene
21. januar: Felleskronikk: Uten matsikkerhet, ingen bærekraft
13. mars: Kostrådsprosessen: Anbefaler tilskudd og beriking
26. mai: NBS sitt høringsinnspill til utkast til nye nordiske ernæringsanbefalinger
30. mai: Uryddig prosess mot nye kostråd
30. mai: Uenighet om ultraprosessering: Ernæringsforsker trekker seg
30. mai: Svakt grunnlag for helseråd om 350 gram rødt kjøtt