Image00001

Jordbruksoppgjøret 2023: Rådet for jordbruksavtalespørsmål 15. mars

Jordbruksoppgjøret

Onsdag 15. mars ga Felleskjøpet, Nortura, TINE og Gartnerhallen sine innspill til Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag før årets jordbruksforhandlinger. Her finner du en oppsummering av innspillene.

Av Vilde Haarsaker

I forrige uke ble det arrangert innspillsmøter mellom forhandlingsutvalget i NBS og andre aktører i jordbruket og interne utvalg i organisasjonen. Innspillene fra Gartnerhallen og markedsregulatorene Nortura, Felleskjøpet og TINE blir tradisjonelt gitt i et eget felles møte med NBS og Norges Bondelag, kalt Rådet for jordbruksavtalespørsmål. Årets møte ble avholdt onsdag 15. mars på Landbrukets Hus i Oslo.

 

OPPSUMMERING AV PRISVURDERINGER

I forbindelse med Rådet for JA-spørsmål er det særlig anbefalinger om målpriser det er knyttet stor interesse til. Her følger en oppsummering av samvirkenes anbefalinger om priser.

Felleskjøpet Agri

  • Målpris for mathvete: økes med 2 øre mer enn bygg. Økt målpris må kompenseres med prisnedskrivingstilskudd.
  • Målpris for matrug: senkes 10 øre.
  • Prisforholdet med bygg og havre opprettholdes på dagens nivå.

Nortura

  • Det er ikke lenger målpris på Nortura sine produkter. Nortura vurderer at det er et begrenset handlingsrom for å løfte bondens kostnader videre ut i markedet. Bidraget til å tette inntektsgapet må derfor i stor grad skje som følge av økt støtte gjennom jordbruksavtalen.

TINE

  • TINE anbefaler en prisøkning på 5,5 % pluss 0,5 øre for å betale produsentene for forventet høyere fettinnhold i levert melk. Til sammen er det 33 øre i prisøkning som skal tas ut i markedet.
  • Øke øvre prisgrense fra 5 til 10 % over målpris.

Gartnerhallen

  • Målprisene økes i størrelsesorden 6 til 10 prosent for grønnsaker og epler og 50 øre/kg for potet. Endelig anbefaling for målprisnivå bør settes nærmere forhandlingene, og ses i sammenheng med blant annet kostnadsutvikling beskrevet i Totalkalkylen.
  • Videreføre den midlertidige hevingen av øvre prisgrense fra 12 til 20 %, og helst gjøre den permanent.
  • Foreta en vurdering av enkeltkulturer og mulighet for å justere priskurven gjennom sesongen, for å lettere kunne ta ut riktig pris i markedet til enhver tid.

 

Onsdag 15. mars møttes markedsregulatorene, Gartnerhallen og faglagene i Rådet for jordbruksavtalespørsmål. Fra forhandlingsdelegasjonen til NBS deltok (f.v.) Vilde Haarsaker (ass. generalsekretær), Anders Bakke Klemoen (rådgiver), Dag Fossen (rådgiver), Tor Jacob Solberg (styreleder), Anton Langeland (generalsekretær), Vegard Vigdenes (styremedlem) og Dag Fossen. Ikke til stede: Ann Guro Hansen.

 

OPPSUMMERING AV ØVRIGE FORSLAG

Nedenfor følger en oppsummering av de konkrete forslagene til nye og endrede virkemidler. Det ligger også linker til de fullstendige innspillene, der blant annet markedssituasjon beskrives.

 

Felleskjøpet Agri:

  • Gjeninnføre matkorntilskuddet, som ble midlertidig fjernet i jordbruksoppgjøret 2022 (ca. 140 mill. kroner).
  • Videreføre prisnedskrivingen på importerte karbohydratråvarer som ble midlertidig innført ved jordbruksoppgjøret 2022.
  • Opprettholde nivået på prisnedskriving oljevekster, lupiner og bønner.
  • Endre prisnoteringssted for matrug til Larvik.
  • Innføre et nytt tilskudd som kompenserer bonden direkte for fraktkostnader som følge av lang avstand til transittanlegg/målprisanlegg.
  • Øke mellomfrakten med 45 millioner kroner og stedsfrakten med 20 millioner kroner. Styrke frakttilskuddet for økologisk korn.
  • Øke tilskuddssatsen for drenering med 500 kroner per dekar. Se nærmere på andre flaskehalser som kan hindre økt dreneringstakt, som behov for rådgivning og utfordringene knyttet til drenering på leiejord.
  • Sikre en tilstrekkelig tilskuddssats for fangvekster, også utenfor «prioriterte områder».
  • Innføre tilskudd for vekstskifte i RMP.
  • Overslagsbevilgning på RMP, slik at satsene styrer bevilgningen og bønder unngår avkortning.
  • Sette ned en partssammensatt gruppe som skal foreslå en innretning på et nytt tilskudd for korn direkte til bonden, som kompensasjon for fraktkostnadene forbundet med lang avstand til transittanlegg.
  • Sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som med bakgrunn i utfordringene med gul boks skal gjøre en helhetlig gjennomgang av virkemidlene for korn og kraftfôr før jordbruksforhandlingene 2024. Gjennomgangen bør også inkludere og sees i sammenheng med øvrige virkemidler i gul boks, inkludert melk. En slik gjennomgang må ha som mål å sikre forutsigbare rammevilkår både for korn- og husdyrsektoren.

Les hele innspillet her (ekstern link)

Nortura:

  • Øke tilskuddene til frakt av slaktedyr med 90 millioner kroner.
  • Etablere en fraktordning for fjørfe etter samme prinsipper som for eksisterende fraktordning for kjøtt (15 mill. kroner).
  • Økte fraktkostnader som følge av en tilpasning til nytt EU-regelverk for holdbarhet på egg må eventuelt kompenseres med høyere tilskudd til frakt av egg.
  • Innføre et tilskudd over til slakting i Finnmark og Troms som skal dekke inn deler av underskudd ved å opprettholde slakterivirksomhet i Troms og Finnmark. Nortura må kunne bære en egenandel på 15 %. (16 mill. kroner)
  • Etablere en ny tilskuddsordning for produksjon i Nord-Norge, der det utbetales et ekstratillegg per kilo leverte slakt. Satsen må være minimum 1,5 kr/kg for gris og 1 kr/kg for småfe og storfe for å sikre lik pris for levering av slakt med resten av landet. (20 mill. kroner)
  • Løfte lønnsomheten til bonde gjennom distriktstilskuddet.
  • Avvikle telledato så raskt som mulig.
  • Øke driftstilskuddet til ammeku.
  • Øke beitetilskuddene.
  • Tilskudd som legger bedre til rette for beiting og bidrar til å dempe konflikter, herunder gjerdehold (fysisk og elektronisk) og radiobjeller.
  • Investeringsstøtte til ombygging til løsdrift og andre tiltak som fremmer dyrevelferd og bærekraft, herunder oppgraderinger av grisefjøs. Det er stort rom for økt produksjon hos eksisterende svineprodusenter som i dag ligger under konsesjonsgrensa og Nortura mener at det bør legges til rette for at disse gis anledning til kunne utvide produksjonen framfor at det skal legges til rette for nyetableringer. Investeringsmidler bør derfor prioriteres til eksisterende produsenter som har mulighet til å øke innenfor eksisterende konsesjonsgrense.
  • Øke husdyrtilskuddet for 76-150 sau så det blir likt som for 1-75 sau.
  • Driftstilskudd for sau kan være en mulighet for å styrke inntekta uten at det stimuleres til økt produksjon
  • Økt sats for pristilskudd ull.
  • Få på plass produksjonsregulering for egg.
  • Innføre frakttilskudd for fjørfe.
  • Satsene i velferdsordningene må løftes betydelig og justeres i takt med konsumprisindeksen, uten at det skal være gjenstand for årlige forhandlinger.
  • Skjevheter i dagens regler må rettes opp slik at satelitter i purkering får dekket avløserutgifter på lik linje med andre typer husdyrhold. For produsenter av saktevoksende kylling må avløsertilskuddet beregnes etter samme satser som økologisk kylling.

Les hele innspillet her (link kommer)

TINE:

  • Fjerning av de konkurransepolitiske tilskuddene fra PU gir mulighet for å øke utbetalingen til melkebonden med 13 øre uten å øke prisen til forbruker.
  • Styrke kostnadsdekningen av innfraktdelen i PU-ordningen med midler tilsvarende 15 øre per liter.
  • Kombinasjonen av 33 øre økt melkepris, 13 øre kostnadsreduksjon og 15 øre kostnadsdekning vil til sammen gjøre det mulig å øke utbetaling til melkebonden med inntil 61 øre per liter.
  • Øke investeringsmidlene til melkeproduksjon. Både maksimalt tilskudd per bruk og andelen tilskudd i prosent av godkjent kostnadsoverslag må derfor økes betydelig.
  • Styrke avløser- og velferdsordningene.
  • Regelverksendringer på kvoteområdet må innrettes mot å gi aktive melkeprodusenter forutsigbarhet. Det bør gjøres tilpasninger i skattereglene slik at disse ikke favoriserer bortleie av kvote framfor kjøp/salg. Det bør innføres en tidsbegrensning for hvor lenge en kvote kan leies ut før grunnkvoteeier må produsere på den selv igjen eller selge den.
  • Innføre et eget beitetilskudd til melkegeit. Øke driftstilskuddet og grunntilskuddet til geit.
  • Øke tilskuddet til kjeslakt over 5 kg.
  • Styrke tilskuddsordningen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
  • Sette av midler til bruk av metanhemmere i fôret, og sette ned en egen arbeidsgruppe som kommer med anbefalinger om tiltak for å sikre bruk og dokumentasjon av metanhemmere i verdikjeden for melk.

Les hele innspillet her (ekstern link)

Gartnerhallen

  • Øke pristilskuddet med 16 % i alle soner.
  • Utvide pristilskuddet til å omfatte potet og grønnsaker til bearbeiding i industri. Satsen settes til 1 kr/kg i alle soner, tilsvarende anslagsvis 200 mill. kroner.
  • Øke pristilskuddet til matpotet dyrket i Nord-Norge med 50 øre/kg og utvide ordningen til å også gjelde frilandsgrønnsaker som omsettes gjennom organiserte kanaler.
  • Øke øvre kvantumstak for pristilskudd til veksthusproduksjoner med 10 %.
  • Innføre egne satser for økologiske produkter i pristilskuddet, uten kvantumsgrenser.
  • Innføre strukturdifferensiering i arealtilskuddet:
    • Grønnsaker: 0-200, 201-400, 400-600, over 600 dekar
    • Bær: 0-100, 101-200, over 200 dekar
    • Frukt: 0-50, 51-100, over 100 dekar
    • Potet: 0-200, 201-400, 401-600, over 600 dekar
  • Øke satsene for arealtilskudd iht. tabell vist på side 6 i innspillet.
  • Utvide ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt til å også inkludere skader i frukt- og grøntproduksjon forårsaket av plantesykdommer og skadegjørere, samt utvide antall vekstgrupper innen frukt og grønt.
  • Øke bevilgningen til NLR, med 3 mill. kroner øremerket til forsøksvirksomhet med plantevernmidler
  • Redusere plantevernavgiften til 1 kr/dekar.
  • Utrede muligheten for å etablere en felles nordisk godkjenningsprosess for plantevernmidler.
  • Øremerke 300 mill. kroner av IBU-midlene til grøntsektoren.
  • Endre regelverket for IBU-ordningen slik at mobile innretninger kan motta støtte på lik linje med faste installasjoner.
  • Bevilge 2,5 mill. kroner til et forprosjekt for å utvikle kvalitet som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor.
  • Bevilge 0,5 mill. kroner til et forprosjekt om tverrsektorielt samarbeid for å bidra til å øke veksten og bærekraften innenfor grøntsektoren.
  • Avtalepartene må gi klare føringer til offentlige innkjøpere om at handlingsrommet for å øke norskandelen i innkjøp av frukt og grønt skal unyttes.
  • Midlene det offentlige bruker til skolefruktordningen bør i økt grad brukes til å fremme norsk frukt og grønt. Det bør rapporteres årlig på hvor stor andel og volum norskprodusent vare som omsettes gjennom skolefruktordningen.
  • Styrke tilskuddet til fellesanlegg for frukt minst tilsvarende KPI, med en ekstraordinær bevilgning som kompensasjon for økte strømkostnader
  • Utvide tilskuddet til fellesanlegg for frukt til å også omfatte fellesanlegg som håndterer andre kulturer, som potet og grønnsaker.
  • Gjennomføre en faglig gjennomgang av avrensordningen og mulige endringer som kan bidra til å styrke produsentøkonomien, eksempelvis frakttilskudd for avrens og/eller innføring av et eget avrenstilskudd til produsent.
  • Utrede etablering av et investeringsfond på gårdsnivå som stimulerer til bærekraftige investeringer med klima- og miljøgevinst, i tråd med målene i Landbrukets Klimaplan, etter mal av Skogfond.
  • Bevilgningen til Graminor for utvikling av friskt plantemateriale til grøntsektoren bør økes med 2,5 mill. kroner, og det bør bevilges et engangstilskudd på 3,3 mill. kroner i henhold til søknad fra Graminor. Finansieringen av KSL-revisjonene må styrkes med 2 mill. kroner. Grunnbevilgningen til NLR bør økes. Driftstilskuddet til Sagaplant bør økes med 1 mill. kroner, og det bør bevilges et engangstilskudd på 6 mill. kroner, i henhold til søknad om investeringstilskudd fra Sagaplant.
  • Ordningene med avløsning for ferie og fritid bør videreføres, og må også gjelde for grøntprodusenter. Videre må onneperioden utvides for bedre utnyttelse av velferdsordninger.

Les hele innspillet her (ekstern link)