Gaupe - Foto: Ingo, Pixabay

Rovviltforvaltninga fungerer ikke

Det er på tide at forvaltningen deltar aktivt i jakta, for å sikre at man faktisk får tatt ut det antall individer som er vedtatt.

Mattilsynet slår i en rapport om forrige beitesesong fast at norske beitedyr får sin dyrevelferd truet på grunn av angrep av rovdyr. Sjef ved Mattilsynets seksjon for dyrevelferd, Nina Brogeland Laache, uttaler at tiltakene beitebrukerne har vært pålagt for å begrense skadesituasjonen, virker altfor dårlig. Hun mener det er nødvendig å skille husdyr og beitedyr, i tid og rom.

Rovdyrbelastningen er altfor høy, noe både Troms og Nordland Bonde- og Småbrukarlag har påpekt tid i lang tid. Vi er derfor svært glad for Mattilsynets rapport. Nordland og Troms har landets rikeste utmarksbeiter, men mange beiteområder i disse fylkene er i praksis ikke mulig å utnytte, på grunn av altfor store tap til både jerv, gaupe, bjørn og kongeørn. Småfenæringa lider store tap på sommerbeite, reindrifta lever med store tap året rundt.

Situasjonen er, som Mattilsynet sier, uholdbar. Når det gjelder forslag til løsning synes vi det er positivt at skadefelling, og forvaltningen av dette tiltaket, trekkes fram. Vi deler Mattilsynets syn om at det må kunne gis skadefelling før tapene blir store, og at reglene for skadefelling må utformes slik at skadevoldende rovdyr faktisk tas ut effektivt. I dag kreves det store tap for å utløse skadefelling, og skadefellingstillatelsene gis ofte for veldig korte perioder, noe som i praksis gir veldig liten mulighet til å ta ut rovdyr, særlig på barmark. Resultatet er at man sjelden lykkes med skadefelling, og at skadesituasjonen vedvarer.

Vi mener at handlingsrommet for aktiv rovviltforvaltning ikke utnyttes godt nok, og deler ikke fullt ut Mattilsynets forslag om å revidere Rovviltforliket. Mange beitebrukere opplever at man ikke får tillatelse til å ta ut skadevoldende rovdyr innafor beiteprioriterte områder, stikk i strid med hva Rovviltforliket sier. Muligheten til å forvalte rovviltstammene gjennom ordinær lisens- og kvotejakt burde også utnyttes bedre. Når jaktkvoten på jerv ikke fylles hvert år, gir det høyere bestand av jerv enn det forvaltningen har vedtatt.

Det er på tide at forvaltningen, ved Statens naturoppsyn, deltar aktivt i jakta, for å sikre at man faktisk får tatt ut det antall individer som er vedtatt. Ved å forbedre praksisen i de ulike forvaltningsleddene mener vi det er stort rom for å redusere rovdyrskader og -tap av beitedyr, uten å gjennomføre en omfattende, politisk prosess, som en full revisjon av Rovviltforliket vil innebære.

Man må uansett vil måtte finne raskere, midlertidige løsninger, når situasjonen i beitenæringene er så prekær. Det haster med å få taps- og skadesituasjonen ned på et akseptabelt nivå. Nordland og Troms Bonde- og Småbrukarlag er mer enn klar til å bidra i et bredt samarbeid med Mattilsynet og rovviltforvaltningen, for å løse den kritiske situasjonen for beitenæringene.

 

Frank Valø, leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag
Rakel Nystabakk, fung.leder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag

 

Nationen: Mattilsynet vil skrote rovviltforliket (abonnements-sak)