Det var ikke få tapshistorier som ble fortalt i møtet. Fortvilelsen over sendrektighet i behandlig av skadefellingssøknader, og over prioriteringene til statsforvalteren og miljødirektoratet var til å ta og føle på. Rovviltforliket slår fast at skadevoldende rovvilt skal tas ut raskt og uavhengig av om bestandsmålet er oppnådd, og at bestandsmålene skal nåes i rovviltsonene. Allikevel har vi hittil i år registrert flerfoldige avslag på skadefelling i beiteprioriterte områder med begrunnelse at bestandsmål ikke er nådd.
Mattilsynets representant, Hilde Haug, presiserte at rovviltet ikke skal være i B-sonene, og at Bernkonvensjonen åpner for å ta ut rovvilt for å verne husdyr. I dag benytter ikke forvaltninga de mulighetene som ligger i avtaleverket. Skadde dyr blir gående lenge å pines før de dør, og lam og kalver dør av sult fordi mødrene er tatt av rovvilt. Dagens forvaltningspraksis er en stor trussel mot dyrevelferden.
Den manglende forvaltninga av kongeørn, og den halvhjertede tellinga av gaupebestanden, gjør det særdeles vanskelig å drive med beitedyr i Troms. Forvaltningspraksisen står i grell kontrast både til rovviltforliket og til Stortingets mål om økt norsk matproduksjon.
Miljødirektør Lisa Helgason hos statsforvalteren trakk fram rovviltforskrifta som grunnlag for å avgjøre fellingstillatelser. Det skal forsøkes med "andre forebyggende tiltak" før skadefelling kan klareres, og det må foreligge kadaver. I salen var det stor frustrasjon over dette, da det er tilnærmet umulig å finne de drepte dyra før de er oppspist - blant annet fordi det ikke finnes hundeekvipasjer i landsdelen. Og hvilke andre tiltak er det meningen at man skal gjennomføre mens gaupa sitter og venter på saksbehandlinga? Simon Løvhaug, ordfører i Salangen, ba om svar på hvilke forebyggende tiltak som faktisk fungerer. Ordfører i Målselv, Bengt Magne Lundeng, stilte spørsmål ved hvilke verktøy vi faktisk har til rådighet, og hvorfor vi ikke driver med forebyggende tiltak på fast basis hvis det er så at det finnes noen som virker.
- Det er påfallende at statsforvalter og mattilsyn har så forskjellig tolkning av regelverk og "verktøy". Er det politisk vilje til å følge stortingsvedtaket - og er det vilje hos statsforvalteren til å følge lovverket, spurte fylkesleder Frank Valø. Vi må blant annet se Troms og Finnmark hver for seg. Når bestandsmålet for gaupe er fordelt på de to fylkene, kan man ikke nekte felling i Troms fordi målet for Finnmark ikke er nådd. Rovviltforvaltninga i region 8 er en trussel mot sjølforsyninga!
Statssekretær Bjørnstad oppsummerte møtet:
- Vi har en veg å gå når regelverket oppfattes så ulikt
- Dyrevelferden må stå i fokus
- På sikt må vi få bedre oversikt over gaupebestanden
- Det er behov for mer kontroll på ørna
- Vi må ha bedre kontakt og samarbeid med nabolandene våre i rovviltforvaltninga
- Vi må se på en oppdeling av forvaltningsområdet i Troms og Finnmark
- Det er allerede satt i gang en vurdering av bestandsmålene for bjørn og ulv
Statsforvalter Aspaker framhevet at forvaltningsplanen for rovvilt i region 8 er under revisjon. Hun tok også opp igjen spørsmålet fra salen om hvorfor vi ikke driver mer med forebygging av tap.
Ordfører Løvhaug gjentok spørsmålet sitt om hvilke forebyggende tiltak det er som fungerer, og ba om svar på dette - noe han ikke fikk.
Troms Bonde- og Småbrukarlag fortsetter å presse på for å få en rovviltforvaltning i tråd med rovviltforliket, slik at vi kan ha mulighet til å produsere mest mulig mat til egen befolkning på våre egne ressurser.